De firbente

På en gård må det jo være dyr, og her er vå lille gjeng for tiden!

Jessica


Jessica er min samboers rottweilertispe. hun er 6 år gammel, søt som sukker og smart som Einstein. Hun åpner alt av dører og gjør akkurat det som passer henne, når det passer henne. Hun valgte å flytte til min samboer mer eller mindre selv, og de har et tett bånd. Jeg har forsøkt å trene litt med henne, men hun er så pappadalt at det er nesten umulig om han er i nærheten. Når far er på jobb, sover Jessica og dukker først opp når han kommer hjem fra jobb. Hun har et hjerte av gull, og har en formening om at alle rundt henne ikke er rene nok... Så det skal slikkes og vaskes i tide og utide. Hadde det vært opp til Jessica, kunne vi bare fjernet dusjen en gang for alle, den jobben er hennes.

Bivnutt Frekja

Frekja har vært sammen med meg i 14 år nå og jeg har fulgt henne siden den dagen hun var født. Hun er en finsk lapphundtispe som fyller 15 år 19. januar 2015, og er min lille sjelefrend. Hun er en blond rampejente med glimt i øyet og alltid klar for lek og moro. Gammel, ikke denne frøkna! Vi har en avtale om at hun skal bli over 16 år, MINST, og det tror jeg vi fikser. Nå stortrives hun som gårdshund, men hun har tidligere drevet med agility, freestyle og heelwork to music. Hun er klubbmester i AG2 og Hopp 1 i 2006 i Tønsberg Hundeklubb og deltatt på nordisk mesterskap i heelwork to music i 2011, hvor hun også ble pensjonert. Hun har lært meg ekstremt mye om trening av dyr, hvordan analysere fremgangen og dele opp øvelser til dyret klarer å lykkes. Frekja har nemlig vært en særdeles krevende hund å motivere. Først da hun var 7 år begynte vi å se skikkelig fremgang. Det var samtidig som jeg begynte å lære klikkertrening på en ordentlig måte. Fortsatt slet vi, helt til vi var på kurs med Leslie McDevitt. Hun var den første instruktøren som virkelig SÅ Frekja, og kunne fortelle meg at problemet lå i at hun var så ekstremt kjapp at jeg ikke så det lille hun tilbød meg og hun dermed ga opp siden hun ikke fikk respons. Det var en skikkelig åpenbaring, og ga store resultater videre. Frekja er etter Majålkes Chira og Fidelis Yasso. Hun er verdens vakreste lille huns, selv om arenaen hennes aldri har vært utstillingsringen.

Saga Sofie

Saga Sofie, eller Saga til vanlig, kom til oss i april. Hun er en 5 år gammel dølahoppe. Hun har et hjerte og gull og er veldig snill. Hun er familiehesten, det er i allefall målet. Foreløpig er hun under opptrening. Hun var grunninnridd da hun kom til oss, så nå skal hun trenes videre slik at hun blir en lydig og lettridd hest og hun kjøres inn i disse dager. I fremtiden håper vi hun skal lage flere dølahester også, men først må vogna på og hun skal stilles ut.


Sagas far er den populære, røde hingsten Vollaug Sølve, moren er kaldblodshoppa Mai Gulla. Ja, men da er hun vel ikke døl sier du? Joda, hun er registrert med rødt pass. Man kan bruke dølahingst på kaldblods og få den registrert som døl. Et litt omdiskutert tema i miljøet, men for oss har det vært et heldig resultat (med kanskje litt for lite hovskjegg) som har gitt oss litt nytt og friskt blod å jobbe videre med i avelen. Så må vi tenke utseende på hingsten for å bevare dølapreget videre. De eneste jeg merker antydning til traver i henne, er når hun ikke vil fatte gallopp og setter avsted i en voldsom trav. Jeg gleder meg til fremtiden med denne hesten, da man merker at det finnes potensiale i kroppen. Målet mot neste år er mer slanking, starte LC dressur, hoppe 60 cm. sprang, kjørekonkurranse dressur/presisjon i miniklasse, bruksridning og Skeid. For tiden jobber jeg med å myke henne opp både fra ryggen og fra bakken.

Foto: Tone Simarud Magnussen

Ristvedt Linnea


Da vi skulle kjøpe oss hest, kikket vi på mange annonser. Så plutselig får jeg en telefon fra min søster om at dølahoppa Ristvedt Maja hadde fått et føll som var tilsalgs. Dette er ei hoppe som har gode resultater å vise til, og som jeg synes er veldig flott. Jeg kjente at dette var en hest jeg kunne tenke meg, og 21. desember tok vi henne med oss hjem. En herlig hårball på 8 mndr som plutselig var vår og vips var vi unghesteiere. Jeg har aldri hatt unghest eller jobbet med dem, min samboer har minimalt med erfaring. Med andre ord en bratt læringskurve, men med god hjelp begynner det å bli lovende! Linnea er født 19. april 2013 og faren er den lekre, svarte dølahingsten Moprins. Planene for fremtiden er mange og så vi har både det ene og andre å jobbe med!


Foto: Tone Simarud Magnussen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg