søndag 22. februar 2015

EFIT 21. februar 2015



Da er det nok en gang tid for EFIT. Jeg har ikke rukket å dele så veldig mye annet på denne bloggen den siste tiden desverre, men jeg håper dere får ta del i denne flotte dagen min! Vil du lese mer om EFIT, kan du ta en tur innom her. Kort forklart tar man et bilde i timen, i løpet av en fastsatt dag.

09.39 - Solen skinner og jeg løper ned for å sjekke
hvor varmt det er. Jeg ble litt overrasket over hva gradestokken
faktisk viste...

10.36 - På vei mot skogshestdag i regi av
Vestfold Dølahestlag

11.35 - Ludvig kikker på alle som plutselig har dukket opp på
tunet hans...

12.36 - Skogre trekker ivrig tømmeret opp bakken

13.24 - Samboer får lånt seg dølahest og får testet ut
den store drømmen sammen med Balder.

14.43 - Balder får en velfortjent pause

15.30 - På veien hjem kjører vi innom Inger Marie
og kjøper med oss et par brukte dekken
til hestene. Det skulle egentlig bare være  ett, men
det ble visst to...

16.29 - Gamla holder koken og er
veldig glad for at mamma endelig kom hjem!

17.41 - Min datter er levert hos min mor, og jeg skal kjøre hjem.
Mamma er litt heldig med utsikten sin synes jeg...

18.42 - Jessica har vært på tur helt alene,
og trives ikke spesielt med å være nyvasket...

19.34 - Frekja passer på at middagslagingen foregår på en
ordentlig måte, og sørger for at ingen smuler blir liggende
igjen på gulvet.

20.45 - Middagen er ferdigspist...

21.30 - Dagens bilder blir gått gjennom mens
jeg smugtitter på TV. Vakre dølavallaken
Svarten pryder skjermen min.

22.36 - Tomt vinglass...

23.29 - Lyset er klart for å slukkes, og Linnea har lagt seg for kvelden.

God natt og takk for i dag!

tirsdag 10. februar 2015

EFIT 9. februar 2015



Da har det vært en ny runde med Ett Foto i Timmen, hvor jeg deler med deg et bilde fra hver time gjennom en hel dag. Det samme gjør mange andre i Sverige og Norge. Datoene er satt på forhånd. Du kan lese mer om utfordringen her.

Her kommer min dag, som vanlig en temmelig ordinær dag.

Kl. 08.24 - Det er ikke alle som er klare til å våkne om morgenen...

Kl. 09.29 - Linnea er nystelt og klar for å komme ut.

Men først må denne flishaugen bli representabel!

Kl. 10.17 - Dårlig matlyst fører til mammas hjemmelagede boller til
frokost. Kanskje ikke så sunt, men veldig godt.

Kl. 11.25 - Et behov for hjernedøv underholdning gjorde at
jeg begynte å se filmen Street Dance. Fikk akkurat det jeg
ba om, i tillegg til kul musikk.

Kl. 12.17 - Filmen er straks ferdig, og akk så hjernedødt... Den inneholdt
alt en dansefilm burde, men hadde også bare brukbar dans, dårlig
(ihjelkopiert) plott og elendige skuespillere. Selvsagt avsluttes
filmen med et kyss! *Naaaw* Ble litt tetrisspilling underveis...

Kl. 13.32 - Middagen hentet opp til tining.

Kl. 14.16 - På vei for å kjøpe litt pellets til hestene.
Passerer her Jarlsberg Hovedgård.

Kl. 15.16 - Noen ganger er det lov å skjemme bort barnet midt i
uka, men selvsagt på betingelse om at mor måtte hjelpe
til med å spise...

Kl. 16.33 - Samboer sørger for neste års vedfyring.

Kl. 17.40 - Middagen er over, øynene var litt større enn magen...

Kl. 18.27 - Min datter og jeg er klare til å dra en tur til byen, og
det er selvsagt logisk å ta bilde av den fine buketten jeg fikk av
min kjæreste på morsdagen i går...

Kl. 19.17 - Det er karnevalstid og vi er på jakt etter tiara
til prinsessen.

Kl. 20.17 - Det ble sunn kveldsmat også. En aldri så liten smekk på
lanken! Etter tining i mikrobølgeovnen ble de raskt varme og gode.

Kl. 21.25 - Leggetid, apekatten Stiva passer
på at tannpussen går rett for seg.

Kl. 22.16 - Ferdig med lesing på senga. Spennende kidnappingsak
gjorde at det ble hele 1 1/2 kapitler før mor ble for trøtt til å
fortsette. Dette var en av mine første Penny-bøker. Den var nok mer
spennende den gangen jeg var 11 år...

Kl. 22.56 - Jeg sovnet sammen med min datter og våknet nå.

Kl. 23.21 - Kveldsmat. Jeg har lagt meg til en håpløs uvane, men
jeg orker rett og slett bare ikke å spise den siste skorpebiten av
brødskiva! Den blir så trist uten pålegg.

søndag 8. februar 2015

En smakebit på en søndag: Svøm med dem som drukner



Søndagens smakebit er en boken alle leser for tiden (har jeg følelsen av), og alle jeg har sett har skrytt av boken. Derfor skal det bli spennende å se hvordan jeg liker den. Jeg har lest vedboken, Hel ved, til Mytting, og den var så morsomt og godt skrevet at jeg nesten fikk lyst til å gå ut og stable en kul vedstabel, Derfor skal det bli spennende å lese Svøm med dem som drukner. Med en så spesiell tittel, må det jo bare bli bra?






Boken handler om en liten gutt som mister foreldrene sine i Frankrike og forsvinner, for så å dukke opp et helt annet sted i landet. 23 år gammel forsøker den samme gutten, Edvard, å finne svarene på hva som egentlig skjedde den gangen.

Smakebiten er hentet fra første side, første avsnitt:

For meg var mor en lukt. Mor var en varme. Hun var en legg jeg klamret meg til. En pust av noe blått: en kjole jeg syntes å huske at hun brukte. Jeg sa til meg selv at hun skjøt meg ut i livet med en buestreng, og da jeg formet minnene om henne, visste jeg ikke om de ble riktige eller sanne, jeg bare skapte henne slik jeg trodde at en sønn skulle minnes sin mor.
Hvis du selv vil være med på denne ukentlige søndagsutfordringen, eller vil se om du finner noen gode boktips, ta en tur innom bokbloggen til Mari, Flukten fra virkeligheten.

Bokomtale: Hjerterdame av Chelsea Cain






I dag har jeg avsluttet en så intens leseopplevelse at jeg nå må lese noe litt mer rolig, før jeg fortsetter på denne krimserien. Jeg er ferdig med bok nummer to om seriemorderen og psykopaten Gretchen Lowell, og for en bok!

Jeg hørte første bok på lydbok for 2 år siden, men det var ikke noe problem å fortsette såpass lang tid etter. Jeg husket overraskende mye av historien, og det lille jeg hadde glemt, ble jeg minnet på underveis. Første boken var jeg litt mer lunken ovenfor, hva jeg syntes om den kan du lese her.

Denne gangen var det ikke mye lunk ute og gikk. Denne boken ga meg et så heftig mareritt at jeg våknet opp mens jeg ropte: "Jeg vil ikke høre hva du sier, jeg vil ikke høre hva du sier!". Jeg hadde akkurat klart å stoppe Gretchen Lowell fra å lemleste et spebarn utenfor stuevinduet mitt, og jeg satt oppå henne og dasket til henne med en avis mens jeg da skrek ... ja, det jeg nevnte over. Gretchen er nemlig beryktet for å være ekstremt manipulativ, og jeg var livredd for at hvis jeg hørte hva hun sa, ville jeg slippe slippe fri... Om det var såveldig effektivt å daske til henne med en avis ... det vet jeg jo desverre ikke, siden jeg våknet. Nå var det vel ikke noe desverre ved den oppvåkingen, jeg var så skjelven at jeg krøp inn til min samboer (som var så teit at han ikke enset min redsel og bare sov videre, snakk om dårlig ridder som skal passe på sin kjære!), slo på lyset og holdt på å tisse på meg før jeg turde å gå på do... Resten av natta sov jeg med lyset på, det er mange år siden sist!

Ja, den dama der kan faktisk skremme både den ene og den andre, "The Beauty Killer". Vakker som få, og akk så farlig. Hun har sittet i fengsel en stund nå, men klarer å rømme. Den eneste hun vil ha tak i, er Archie Sheridan, politimannen hun torturerte på det grusomste, og som sørget for at hun tilslutt havnet i fengsel (etter minst 200 bestialske drap). Jeg kan fortsatt kjenne følelsen av hvordan det føles å drikke blekemiddel fra forrige bok. Jeg kan kjenne hatet man bare må føle ovenfor et så grusomt menneske, samtidig som jeg kan kjenne fasinasjonen Archie føler for Gretchen.

Chelsea Cain er meget dyktig på å beskrive personer og følelser. Du føler virkelig karakterene komme ut fra sidene og de blir dine venner. Så når dine venner blir angrepet og truet, ja da sitter man med hjertet i halsen og må lese minst tre kapitler til, selv om du burde lagt seg til å sove for lenge siden, selv om man har lovet seg selv å ikke lese boka før man legger seg. Men jeg måtte hele tiden vite hvordan det gikk videre, så da var det bare å lese og lese. 1 1/2 time i badekaret endte jeg faktisk opp med i dag, og vannet var kaldt innen jeg klarte å rive meg løs...

Bok nummer tre ligger og venter, men jeg tror jeg må vente litt lenger. Jeg må få tilbake pusten og sinnsroen en anelse først, før jeg fortsetter. Hvis ikke blir nok noen familiemedlemmer litt grinete grunnet lite oppmerksomhet fra meg, og jeg kommer til å bli sprø og kanskje lese på meg et hjerteinfarkt. Men etter som timene går, kjenner jeg at boken jeg har funnet frem frister mindre og mindre, og Gretchen ligger på lur og lokker på meg... Hun lokker meg med sine søte ord og jeg vil så gjerne at alt skal gå til helvete for henne.

Jeg er ikke, som jeg har sagt så mange ganger før her på bloggen, en krimelsker, men dette kan jeg klare å elske. Selv om hovedkarakteren er en pillemisbruker (som alle andre krimhovedkarakterer, nesten), så kan jeg klare å lese videre uten problem. Jeg forstår så utrolig godt hvorfor Sheridan er som han er, og han er strengt tatt en fyr man bare må like, med alle hans skavanker og problemer. Susan Ward, journalisten som i forrige bok hadde rosa hår, og nå turkis, må man også like, selv om hun er ganske egosentrisk og altfor opptatt av jobben sin. Susans mor, Bliss, er den beste av alle. Hun er det humoristiske innslaget midt oppe i alt det alvorlige. Hun er en ekte hippi, og helt i uttakt med alt og alle. Jeg kan for eksempel nevne en viss yoga-seanse, naken, hvor litt for mange får sett dusken nedentil som er nappet til et peace-merke...

Dette er ekte spenning hvor man bare må la seg rive med, og er du ikke altfor pysete og ikke føler at du må spy med tanke på oppkuttede menneskehjerter i en Dora matboks, så er det bare å la det stå til.



Tørre fakta:
Utgitt: 2009
Forlag: Aschehoug
Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen
Sideantall: 331 sider (innbundet)
Originaltittel: Sweatheart (2008)
ISBN: 978-82-03-21197,3
Kilder: Kjøpt
Handling lagt til: Portland, USA

Populære innlegg