mandag 19. januar 2015

EFIT 18. januar 2015






Da har 18. januar 2015 gått ut av tiden, og min dag skal herved bli festet til verdensveven... Dagen min begynte tidlig med magevondt, og tok seg en pause en stund for å ta igjen det tapte. Ellers så har dagen vært som dagene ofte er her i gården, stille og rolige. 

EFIT er et svensk konsept som mange nordmenn også er med på. På en bestemt dag er det mange som tar et bilde hver time og deler dagen med andre. Du kan lese mer på ettfotoitimmen.se.

Helt tidlfeldig(?) dukket det opp en link på bloggen min, fra EFIT for nøyaktig to år siden. Litt artig å se hva jeg gjorde den dagen! Du kan jo ta en titt du også. Neste EFIT er 9. februar.

Velkommen inn!

Kl. 06.00 - Slår av PC og klar for senga. Våknet 2 timer tidligere
med sterke magesmerter og krøp ned på sofaen for å ikke
forstyrre samboer. Vet ikke hva jeg ble dårlig av, men mistenker at
stikkordet er mat, siden jeg hadde følt meg uvel siden lunsj dagen
før...

Kl. 09.40 - Jeg blir vekt av vakt-rottweiler på vei ned trappen,
for ute var det vist noe viktig som hun måtte ta seg av!

Kl. 10.40 - Jeg forsøker å lese, men dupper av fra boken sånn
ca. hele tiden...

Kl. 11.40 - Noen synes det er på tide at mor kommer seg i gang,
for mor har brukt litt vel lang tid på å komme seg etter natten.

Kl. 12.40 - Lucky Luke, vi har parkert på sofaen og har
skikkelig søndagsfølelse...

Kl. 13.40 - Skikkelig sunn lunsj!!!!

kl. 14.40 - Vi har hatt besøk som har vært skikkelig rundhåndet
med pølsebiter, så Frekja er i skikkelig i tiggemodus.
Hva hun forsøker å tigge til seg? Jo, lip gloss...

Kl. 15.40 - Saga er klar for å komme seg ut, og min datter
har tatt på hodelaget helt selv (for første gang).

Kl. 16.40 - Tiril og Saga rir dressur på jordet.

Kl. 17.40 - Noen var skikkelig nysgjerrige og fant ut at hun ville
undersøke hva det var i en tepose...

Kl. 18.40 - Fargelegging mens husfar lager middag.

Kl. 19.40 - Noen er tregere enn andre! Så lenge klarte jeg å vente og
utsette fristelsen, men nå gikk pepperkakehuset.
Dette kan sammenlignes som dop for meg...Det er noe med
kombinasjonen av pepperkake, melis og non stop som gjør
at jeg spiser og spiser og spiser. Fatet ser ikke så fullt ut lenger...

Kl. 20.40 - Badevannet gjøres klart for min datter, snart leggetid.

Kl. 21.40 - Blogger, lagt ut smakebit av boken jeg leser.

22.40 - Siste rest av stallarbeidet endelig ferdig.
Høyet for i morgen tidlig er klart,
og styrketåren min venter på meg...

Kl. 23.40 - Surrer rundt på Facebook og flirer godt over at enkelte ikke
har fått med seg at Hestedebatt-rebellene til tider er en ganske useriøs
debattside :P Stakkars folk som hiver seg til løvene på den måten,
men akk for en underholdning for oss andre...
God natt skal dere alle ha og takk for meg!

søndag 18. januar 2015

En smakebit på en søndag: Days of Blood and Starlight av Laini Taylor


Da er jeg endelig i gang med by bok, så da må jeg passe på å slenge meg på denne søndagens smakebit. Endelig er jeg tilbake hos hos Karou, det begynner å bli noen år siden sist jeg leste første boken i denne serien, Daughter of Smoke and Bone. Det er nesten litt vel lenge siden, så har brukt mye tankevirksomhet på å huske, men nå tror jeg at vi er i gang.



Her kommer min smakebit:
"Enemy queue forms here, wrote Karou below her sketch"
                                                                                 s. 115

Nå gleder jeg meg til noen gode lesedager fremover, så jeg kan slappe av i denne verden hvor engler og  chimaeras slåss en dødelig kamp.

For flere smakebiter, eller for å finne ut hvordan du kan være med, ta en tur inn på bloggen Flukten fra virkeligheten.

onsdag 7. januar 2015

EFIT 6. januar 2015

Da var det til for nok en EFIT, et foto i timen. Det har vært en tradisjonell og vanlig dag her i (på) gården. Velkommen til min dag. Ta gjerne en tur innom den offisielle siden til Ett foto i Timmen for å se hvordan dette fungerer og hvordan andre har hatt det i dag.


Kl. 08.55 - Grrr.... Dagen startet med en skikkelig forsovning. Kløna
meg var så trøtt når jeg la meg, at jeg la fra meg mobilen (og
dermed også vekkeklokke) i stua. Dermed våknet jeg altfor sent
og barn måtte brått opp av senga. Gymtøyet ble pakket i en fei...

Kl. 09.55 - Endelig frokost til meg. Jeg forsøker å være litt sunn...

Kl. 10.55 - Det kom plutselig en sms om at min datter ønsket litt mer
praktiske sko... Så jeg svippet en rask tur innom med andre sko til
henne. Hestene står ute på beitet og gumler høy. Kjenner jeg er glad
jeg sitter i bilen i dette ruskeværet...

Kl. 11.55 - Jeg har vært en tur på Felleskjøpet og kjøpt noen flere
høynett og en ny vannbalje til hestene.

Kl. 12.55 - Jessica og jeg tar oss en liten blund.

Kl. 13.55 - Endelig hjemme. Tardis henger ensomt i døra. Med
rottweiler som åpner dører HELE tiden, så låses utgangs-
døren bestandig. Hvis ikke slipper Jessica ut Frekja, og Frekja
kan fort forsvinne i noen timer...

Kl. 14.55 - Det er ikke ofte man får fersket syndebukken så bra med
kameraet. Frekja har nemlig blitt en helt håpløs mattyv på sine
modne dager, og bryr seg ikke om det er folk tilstede. Er man sulten,
så er man sulten. Dermed basta!

Kl. 15.55 - Middagen er påbegynt.

Kl. 16.55 - Denne middagen tar tid! Jeg lager shepherd's pai. Hos
oss blir det en variant for kjøtteterne og en for vegetarianeren. Etter
å haskrelt 1,7 kg. poteter og stekt farse to ganger, så tikker
klokken avsted.

Kl. 17.55 - Mens middagen står i ovnen, måker jeg boksen til Linnea.
Det lille trollet har herjet masse på morgenen, og revet ned
krybben sin!

Kl. 18.55 - De hårete oppvaskmaskinene gjør rent tallerknene...
Dagens høydepunkt for dem!

Kl. 19.55 - Det har regnet i hele dag, og det klør synes Linnea.
Heldigvis gjør høynettet nytten som kløstolpe.

Kl. 20.55 - Tiril har flettet Saga og pakket henne inn i dekken,
så hun skal tørke skikkelig.

kl. 21.55 - Jeg venter på at min datter skal sovne, mens jeg titter på
buketten som står til pynt.

Kl. 22.55 - Jeg har begynt å samle inn alle nissene og all den andre
julepynten. Jeg kjenner at jeg kommer til savne lysene i vinduet
og alt det røde rundt om i huset.



Kl. 23.55 - Går i stallen for å ta av dekken og slukke lyset for natta.

God natt og takk for i dag!

lørdag 3. januar 2015

Bøker til jul!

Dette burde selvsagt vært et romjulsinnlegg, sånn ideelt sett. Men i romjula var jeg for trøtt av juleforberedelser, mat og godteri, så jeg orket ikke drive med blogging da. Men, jeg fikk et par bøker til jul, i diverse kategorier, som jeg vil nevne. Samboeren fylte også julestrømpa med det eneste aktuelle juleheftet (for meg), så det får også bli med. Litteratur kommer i mange former...


Nemi er nemlig noe av det mest geniale jeg kan lese, og jeg lo høyt nesten gjennom hele heftet. Boken Renere liv er en bok jeg ikke kan skrive om her på bloggen, men jommen har jeg ikke klart å få sneket den med. Det er nemlig min kusine, Birgitte Magnussen, som har skrevet den sammen med Tina Holt. Birgitte har i mange år drevet med et kosthold fritt for uønskede tilsetningsstoffer, er veganer og er den eneste grønne make-up artisten i Norge. Derfor er jeg totalt innhabil, men veldig glad for at jeg endelig kan fylle bokhyllen min med den (og lese den for å få ideer og tips). Av min stesønn (på krav fra meg til hans far hva som skulle kjøpes), fikk jeg boken Stoner av John Williams. Jeg har hørt så mye skryt av denne boken, at jeg bare lese den. Bare ved å se på forsiden av boken, så føler jeg at den må leses. Tilslutt fikk jeg en julekokebok av min søster, så da får vi se hva som havner på menyen neste jul!

fredag 2. januar 2015

Et nytt år og mange mål man skal mislykkes med?

Da har dagen så vidt sneket seg over til dag 2 av 2015. Da det braket løs som verst der ute, var det garantert mange som tenkte for seg selv: Nå setter jeg en strek over det gamle og i år, da...

Det er bra å sette seg mål, prøve å få det beste ut av livet. Men hvor helhjertede og realistiske er egentlig målene til de fleste av oss og hvor ofte sitter man ikke der når man nærmer seg sommeren og tenker: Hvor ble det av de store endringene? Hvordan endte man opp som støttemedlem hos S.A.T.S og hvorfor ligger fortsatt røykpakka foran meg på bordet. Hvorfor ble ikke verden så rosenrød, slik jeg ønsket det, i år heller?

Jeg har hvert år bestemt meg for at nyttårsforsetter er tull og tøys og noe jeg ikke skal bry meg med. Men så er det en liten djevel som visker i øret mitt at i år, Anja, da skal livet bli så mye bedre. Da skal du få orden i mer enn sysakene (når alt kommer til alt, så er det vel ikke særlig orden der heller). Du skal få rutine i hverdagen, rekke alt du skal rekke, være superverdensbesteste mor og kjæreste, bake brød i hytt og pine og plukke mange flere plommer og lage alle mulige delikatesser. Men, så kommer hverdagen, igjen. Sjokoladekaka ser ut som et takras, ungene rynker på nesa over middagen og plommene spiser hestene opp.

For tro det eller ei, 2015 kommer til å være full av hverdager, akkurat slik 2014 var, og 2013, for ikke å glemme 1999! Hverdagene kommer snikende, stikker kjepper i hjulene og gjør deg ikke mer motivert til å svette bort traktordekket som ligger rundt livet. Du kommer garantert til å være sliten i perioder og synes at alt er et mas og kjas. Nyttårsforsetter ble noen fagre ord en gang der rundt juletider, og samme hvor mye du lovte deg selv at julekveldene ikke skulle komme like brått på denne kjerringe neste år, så sitter du og er like mye kjerring som står på hodet i bakst, gulvvask og spørsmål om hvor i huleste juletrefoten og juletrebelysningen var denne gangen også (selv om du lovte deg selv at den skulle befinne seg i esken sin).

Så er det ikke håp? Den mørke siden i meg frister til å si at nei, du kan bare gi blaffen og tralte videre. Men så er den lille djevelen på skulderen min en ukuelig optimist og sier at joda, dette fikser du! 2015 skal bli superfantastisk og alt skal bli så rosenrødt at du nesten blir blendet. Og så tenker jeg at jo, jeg trenger å tro på akkurat det. For hvis jeg skal møte 2015 som en grinete pessimist, hva er så poenget? Hvis jeg bestemmer meg for at i 2015 skal jeg bare si at "sorry, jeg har en kronisk sykdom og er sliten, så dere får klare dere selv", mens jeg velter meg i selvmedlidenhet på sofaen, så er jo spenningen over for dette året. Det blir ikke noe å se frem til, jeg kommer garantert til å befinne meg på sofaen om du leter etter meg, og synes at det er synd på meg. Dit vil jeg ikke!

Så dermed så har jeg, vips, fått meg noen nyttårsforsetter, enten jeg vil eller ei. 2015 skal bli bedre. Punktum. Utfordringen blir å finne den indre motivasjonen, den som skal bli drivkraften bak målene. Den drivkraften som sparker meg hardt i bakstussen hver gang jeg får lyst til å synke ned i selvmedlidenheten, den som gjør at jeg tør og ta upopulære valg ovenfor andre og kanskje få meg til å ta retninger som ikke er enkle. Jeg har ikke svaret på hvor jeg helt skal begynne, men jeg må finne de små målene som skal ta meg i riktig retning. De små målene som er små nok til at jeg kommer meg til de større.

Derfor har jeg bestemt meg for å komme meg til tegnebrettet og skissere opp mitt kommende liv og finne det mennesket, den Anja'en, jeg kan leve med. Noe sier meg at det kan bli kronglete, jeg kommer sikkert å møte veggen et par ganger og jeg må tørre å stå for det jeg gjør. Helt konkret hva de forskjellige målene er og blir, forblir kanskje mine. Kanskje deler jeg de med dere når jeg kommer dit. Kanskje sitter jeg 2. januar 2016 og skriver følgende blogg til dere: 2015 var akkurat som de andre årene, intet nytt under solen. Hvem vet, men da har jeg i allefall ikke bestemt meg for at jeg skal mislykkes!

Ha et riktig godt nytt år alle sammen! Så, i samme åndedrag, kan jeg fortelle dere alle at jeg mer eller mindre, nesten, har klart å følge opp nyttårsforsettet fra i fjor: Bokkjøpestopp. Det har vært et par mikroskopiske glipp, a la et par kokebøker (men alle må jo ha inspirasjon til matlaging). Jeg lovte meg selv et unntak, og det var å kjøpe bøkene som kom ut i Stina Saga-serien, så jeg slapp å kjøpe de opp i etterkant. Siste bok i Divergent og Delirium-serien skulle jeg også få lov til å kjøpe. Jeg kjenner at jeg er veldig stolt av meg selv, og kommer ikke til å inngå en slik ny avtale for 2015. For 2015 kommer til å gi meg en mye større bokhylle! Så allerede nå er det en Läckberg-bok som venter på meg på Europris og et par andre bøker som skal få et hjem hos meg. Og så skal jeg prioritere lesing mye mer. Det burde jeg klare å holde...

Populære innlegg