fredag 22. februar 2013

Bokomtale: Kunsten å høre hjerteslag av Jan-Philipp Sendker


Da jeg desperat sukket over mangelen på altoppslukende romaner, kom min mor med denne til meg og en klar beskjed om at denne måtte jeg lese. Av en eller annen grunn tok det meg litt tid før jeg faktisk åpnet boken, men da jeg så fikk gjort det ble jeg med en gang grepet at starten.

Julias far har plutselig forsvunnet, bare med et mystisk farvel samme kveld som de har feiret hennes avgangseksamen. Han var en meget suksessfull advokat i Hollywood, med en hemmelighetsfull bakgrunn fra Burma. Da Julia finner et kjærlighetsbrev fra sin far, skrevet til en burmesisk kvinne kalt Mi Mi, drar hun ut for å finne sin far. Dette blir en reise i farens fortid.


Starten på boken er skrevet på en spennende måte. For deg som eventuelt har lest Moshid Hamids The Reluctant Fundamentalist, så vil du gjenkjenne stilen, hvor det er en dialog hvor du kun hører den enes stemme. Dette er Julias første møte med U Ba, hvor vi forstår at Julia er veldig skeptisk til U Ba, utifra hva han sier til henne. Deretter hopper man til Julia, som selv forteller og så fortsetter. Så begynner historien om Tin Win, Julias far, fortalt av U Ba (selv om det ikke var helt tydelig for meg i begynnelsen).

Her kommer problemet mitt med historien inn. Den første delen inviterte meg inn og kjentes veldig spennende ut. Da historien aldri vente tilbake til dette, føltes starten unødvendig. Begynnelsen på historien til Tin Win kjempet også lenge mot meg, fordi jeg følte at forfatteren ikke la opp en fortellerstil for meg som ga meg noen flyt. Jeg ble sittende å tenke for mye, fundere på hva og hvorfor, og det tok tid før jeg klarte å slippe tak og bare la meg føres videre.

Når det er sagt, så er dette egentlig en vakker kjærlighetshistorie mellom en blind gutt og ei jente som ikke kan gå, hvordan de inngår en symbiose med hverandre og hvordan deres kjærlighet vokser seg større enn alt annet. Selve historien er nydelig og man kan se for seg det burmesiske landskapet, åsen de klatrer i, markedets kaos. Det er bare så synd at det er et eller annet som forstyrrer selve opplevelsen. Kanskje det er avbruddene tilbake til Julias nåtid som gjør at jeg ikke helt klarer å la meg fange? For noe sier meg at om dette var historien til Tin Win og Mi Mi alene, så ville jeg latt meg forføre i mye større grad. Jeg visste jo hvor historien endte for Tin Win, og det var så forstyrrende å vite.

For meg som elsker tårevåte avslutninger, så vant boken seg mot slutten. Dette er er egentlig en fin bok som med et behagelig tempo, slik at man kan krype opp i sofakroken og slappe av med et ullteppe over bena og rykende varm te i koppen.




Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Kurt Hansen (fra engelsk)
Sideantall: 286 sider (pocket)
Originaltittel: Das Herzenhören (1974)


ISBN:9788202387648


Kilder: Lese-eksemplar fra jobb.

2 kommentarer:

  1. Denne boken har jeg aldri lest, men har sett den flere ganger på biblioteket. Kanskje jeg skal lese denne en gang:)

    SvarSlett
  2. Hvis du liker altoppslukende bøker- har du leset Den usynlige boken av Julie Orringer? Eller Blomstenes hemmelige historie av Vanessa Diffenbaugh? De slukte hvertfall meg...Jeg har omtalt dem på bloggen min. :)

    SvarSlett

Populære innlegg