søndag 28. oktober 2012

En smakebit på en søndag: The War of the Worlds av H.G. Wells og litt annen science fiction

Denne uken har det blitt lite lesing, så selv om jeg holder på med en ganske så tynn bok, så er jeg langt fra ferdig med den. Den skyldige ser du her:



Jepp, jeg er for tiden hekta på Doctor Who. Jeg har sett en episode her og en episode der opp gjennom årene, men plutselig begynte jeg å se fra begynnelsen og klarer liksom ikke helt å slutte. Alltid en episode til, og en til... Jeg sovnet til den over her i går kveld. Kvelden før der endte jeg opp med å blande all galskapen inn i drømmen min, uten stor suksess. Våknet temmelig stresset og lettere redd etter å vært i sentrum av mye rart... Jeg mener å huske å fortvillet ha ringt etter hjelp for demonutdrivelse (i drømmen altså).


Men, en side i ny og ned får jeg da lest, om andre monstre, nemlig de fra Mars. De kunne nok trengt en doktor til å hjelpe seg! Wells ble ganske berømt etter å ha skremt livet av folk med et hørespill fra boken, hvor folk trodde at de faktisk var invadert av marsboere. Den er litt tung og lese, vet ikke hvorfor. Jeg må virkelig konsentrere meg for å få med det som er skrevet, mulig det er jeg som er lett distrahert om dagen? Her kommer i allefall en liten smakebit fra side 15.
After the glimpse I had had of the Martians emerging from the cylinder in which they had come to earth from their planet, a kind of fascination paralysed my actions. I remained standing knee-deep in the heather, staring at the mound that hid them. I was a battle-ground of fear and curiosity.
Jeg er veldig spent på hvordan boken utfolder seg i forhold til filmen. Pyse som jeg er, så skremte den livet av meg (selv om jeg syntes filmen ikke var spesielt bra).

En smakebit på en søndag er en ukentlig utfordring til bokbloggere og andre, hvor man deler et lite avsnitt eller et par setninger fra boken man leser akkurat nå. Den som står bak er Mari fra bloggen Flukten fra virkeligheten, jeg anbefaler deg å ta en tur innom og sjekke ut flere smakebiter. Kanskje du finner en ny bok du bare må lese?

søndag 21. oktober 2012

EFIT 21. oktober 2012

Dagens Et Foto i Timen, vi har vært en tur til Hyssna i Sverige for å konkurrere i freestyle med Ellie.

06:22 - Tidlig morgen, Frekja er med meg på badet.

07:06 - Frokost

08:12 - pakket og klart

09:00 - Toalettkø...

10:14 - Forelskelser...

11:06 - Inger Marie og Holly er klare til start.

13:04 - Klokken 12 glemte jeg å ta bilde, siden jeg var opptatt med å dømme. Her fikk
jeg sneket meg til å ta bilde av startstreken.

14:25 - Det flotte lokalet vi var i, hos Hallå Hund.

15:06 - På vei hjem, vi passerer Liseberg mens det er intens masing om stopp
fra baksetet...

16:03 - Toalettbesøk.

17:20 - En liten stopp før vi passerer grensen.

18:05 - Det er mange fine ting en kan ønske seg...

19:11 - Vi er klare for siste etappe, og for et rot det har blitt i setet!

20:03 - Vi slapper av på fergen til Horten, ikke langt igjen!

22:14 - Barn i seng og mor slapper av til Dr. Who

23:09 - KALDT inne!!!

fredag 19. oktober 2012

Bokomtale: Evig søndag av Linnea Myhre


Jeg har i flere uker forsøkt å skrive noe om boken Evig søndag av Linnea Myre. Jeg har ikke klart det. Det har bare blitt kjedelig, uinteressant og følelsesløst. Jeg har villet si noe smart, men det har ikke kommet ut. Jeg har forsøkt å si noe om hvor sterk boken er, men det har bare kommet ut som et svakt "bra bok". Hvorfor? Hvorfor har jeg ikke klart å si noe om en bok som har rørt meg så sterkt? Jeg har tenkt lenge, og etter en tårevåt åpenbaring i dusjen klokken 2 i går natt så tror jeg at jeg vet det.


Jeg har lenge har jeg hatt lyst til å lese denne boken. Forfatteren, Linnea Myre, er mest kjent gjennom bloggen Alt du vet er feil, en blogg jeg har fulgt det siste året. Du kan også se serien P3 laget i 2011, La Linnea leve. Jeg har hele tiden likt skrivestilen hennes, og jeg var veldig spent på boken. Boken omhandler et år i Linneas liv, hennes tanker rundt spiseforstyrrelser og depresjon. Du får komme inn i den tomheten hun føler, de evige søndagene som preger livet hennes og kampen mot vekten og maten.


Jeg ble virkelig satt ut av boken. Den første tiden etter at jeg var ferdig med den, ville jeg bare sagt: "Boken var sterkt skrevet. Har man slitt med depresjon, vil man kjenne seg tydelig igjen, Linnea lar deg føle tomheten og oppgittheten." Jeg kunne like gjerne bare ha  skrevet bla, bla, bla. Selv om det var sant det jeg skrev, så klarte jeg allikevel ikke føle det. Trodde jeg. Det som skjedde etterpå var at gradvis snek boken seg inn i meg, som et virus man ikke merker før det virkelig slår deg ut. Boken har rett og slett hatt to ukers inkubasjonstid, for så å la meg ligge der, sengeliggende og tom.

Jeg vet et og annet om depresjon og angst. Jeg har flere år bak meg som bare er en tåke jeg kun kan huske bruddstykker fra. Spiseforstyrrelser har jeg ikke slitt med, men akkurat det trenger man heller ikke ha for å identifisere seg med denne boken. Det ønsket om å ikke stå opp, ønske å dø uten egentlig å ville det, de evige søndagene bak lukkede gardiner, den sarkastiske måten Linnea skriver på. Alt dette er så veldig kjent med for meg, og det var her boken fant mitt svake immunforsvar og snek seg inn.

Jeg trodde altså at jeg var temmelig uberørt av boken, og følte derfor at jeg bare skrev tomme ord. Så, gradvis, har jeg i de siste ukene følt meg tom, jeg har følt at jeg ikke har hatt kontroll på noe og at alt har vært kjipt og stressende. Jeg har bare hatt lyst til å sperre meg inne, jeg har ikke villet stå opp. Jeg har bare villet deppe, være i fred og synes synd på meg selv. Hele tiden har livet blandet seg inn, med barn, jobb, oppgaver, hunder og andres forventninger til meg. Jeg har følt at nå trengte jeg virkelig en pauseknapp, jeg orket ikke henge med. Helt til jeg i går, da jeg plutselig kjente gråten trenge seg på i dusjen og jeg innså at Linnea var skyld i de siste ukers nedtur. Vel, nesten da. Det har selvsagt vært mye som har foregått, men det er lenge siden jeg har reagert på denne måten. Jeg var ikke upåvirket av boken, den var blitt endel av meg. Dette utdraget fra boken er meget beskrivende for hvordan jeg følte det:
Hverdagene er allerede så travle av all tomheten at jeg ikke har tid til å gjøre ting jeg egentlig burde gjøre.
Skal jeg nevne noe litt mer konkret om boken, så vil jeg si at man tydelig hører stemmen til bloggeren Linnea komme ut av sidene. Har du fulgt bloggen, vil du nok like boken også. Den bærer preg av å være skrevet ned underveis og gir deg en personlig følelse, samtidig som det noen ganger kan føles litt uryddig og nedskriblet ut. Siden den er skrevet som en slags dagbok, så gjør det historien mye mer troverdig. Det er ikke mye handling, det er ikke de store gjennombruddene som kommer, men allikevel ble jeg grepet fra første til siste side. den eneste grunnen til at jeg brukte to dager på å fullføre, var at jeg ikke hadde nok tid til å lese kontinuerlig.

Jeg var veldig spent på hvordan boken sluttet. Jeg visste jo noe om livet hennes etter at hun hadde fullført boken, gjennom bloggen hennes (hun har nå lagt ned bloggen). Med andre ord, kunne jeg ikke se for meg en opplagt 'snipp snapp snute'-slutt. Heldigvis, Linnea klarer å få til en meget god avslutning. Mer kan jeg selvsagt ikke si uten å avsløre for mye, men jeg ønsker henne alt godt for fremtiden.

"Linnea, selv om du føler deg anderledes og at du ikke passer inn, så vit at du har en unik plass her i verden!"

Jeg anbefaler denne boken for alle som ønsker å forstå hvordan det er å slite med depresjon, for deg som har slitt med depresjon og for deg som vil lese en sterk og ærlig historie. Boken har fått en plass i hjertet mitt, og der får den bli.





Tørre fakta:
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden Forlag
Sideantall: 191 sider (innbundet)
ISBN: 9788210052682
Kilder: Anmeldereksemplar fra forlaget (jeg garanterer at denne omtalen er skrevet helt ærlig utifra det jeg faktisk mener om boken).

onsdag 17. oktober 2012

Bok på film: Tingeling og vingenes hemmelighet (3D)


Fredag 19. oktober har Disneys nye Tingeling-film premiere. Tingeling har fått sitt eget liv etter at J.M. Barrie ga henne en liten, men viktig rolle i Peter Pan. Nå er hun elsket av mange småjenter, og har fått eget spill, finnes i egne bøker og på diverse matbokser, tallerkener og klær, for å nevne noe.

En kan selvsagt diskutere kommersialisme og hvordan karakterer blir til industri. Selv kjenner jeg litt på det, og jeg er ikke veldig begeistret for slikt. Når det er sagt, synes jeg Tingeling-filmene er fornøyelige og hovedkarakteren er jo veldig søt da. Jeg regner med at vi kommer til å grave frem 3D-brillene og ta en liten tur på kino.


mandag 15. oktober 2012

Praha

For et par uker siden skrev jeg et blogginnlegg hvor jeg etterlyste bøker fra Praha som jeg kunne ta med meg på min forestående tur til denne vakre byen. Dessverre var det ikke helt enkelt å få tak i disse bøkene på kort varsel, så dermed ble den tsjekkiske forfatteren Franz Kafka med meg på turen.


Kanskje ikke det beste valget for min hektiske tur, for det er en bok en må konsentrere seg endel for å lese. Men, jeg det jeg har lest til nå liker jeg veldig godt.

Jeg angret på at jeg ikke tok med meg boken The Daughter of Smoke and Bone, selv om jeg hadde lest den. Tror den hadde passet perfekt. Spesielt siden jeg to ganger passerte ei jente med blått hår! dessverre hadde jeg ikke med meg kamera. Kanskje det var Karou?

En ting er sikkert, denne byen ligger meget nært mitt hjerte!


Et sjokolademuseum, fullt av sjokolade! Dessverre hadde jeg ikke tid til å stikke
innom. En annen gang...

De har lik boksmak i Praha også! Harry Potter, Jo Nesbø, Steven King...

Men mitt mål var denne flotte bokhandelen. The Globe. Ser uanselig ut på utsiden,
og den var ikke enkel å finne!
Men inne i bokhandelen var det utrolig flott og mange spennende bøker.
Disse, pluss en engelsk barnebok, ble med meg hjem. Sånn i etterkant
lå nok ikke bøkene på et typisk tsjekkisk prisnivå, men pyttsann...



Her er et litt mer proft bilde av hva
som faktisk møter deg når du går ut av
døra! Akkurat slik jeg vil at drømmebok-
handelen min skal se ut!
Kilde
En annen ting jeg hadde planlagt, men som jeg ikke rakk, var å besøke Kafka-museet.
Eller, jeg kunne løpt innom i full fart, men tenker jeg tar det etter at jeg har fått lest
litt mer av bøkene hans.
PS! Det er en person som henger og dingler under den store ballongen til høyre...

I stedet for tur til museet, ble det en Kafka-kopp i stedet.
Vi bodde skikkelig utenfor gamlebyen, og fikk føle Praha slik den er for andre enn
turister. Dette gjorde opplevelsen litt mer spesiell kjenner jeg. Om jeg kan anbefale
hotellet? Du får det du betaler for når det koster litt over 200,- pr. natt for enkeltrom...
Du har en seng og sove i, et bad, og en TV hvor du kan se dubbede, amerikanske
serier og CNN. Frokost får du også, selv om den ikke gjorde så innmari mye
for mine smaksløker...

Jeg tok med meg Kafka hjem igjen, etter 6 flotte dager.
Så spør du kanskje hva jeg gjorde i Praha? Jeg var nemlig egentlig ikke på ferietur. Jeg fulgte det norske landslaget som lagleder til EM i dette:




torsdag 11. oktober 2012

Boktema - Mitt siste bokkjøp

Først vil jeg benytte anledningen til å gratulerer Mo Yan med Nobels Litteraturpris (for han leser jo helt garantert dette).



Boktemaet til Anette denne gangen omhandler det siste bokkjøpet man har gjort. Jeg vet ikke helt hva det sier om meg, når jeg måtte bruke samme metode som når man enten har gått inn i et rom og har glemt hva man skulle eller når man ikke kan finne noe, nemlig å tenke bakover i tid. Hadde jeg kjøpt noen bøker siden jeg var i Praha? Jeg gikk baklengs inne i mot hode, og fant ingen bevis på noen andre bokkjøp, så da går jeg for det.



Misery av Stephen King
Jeg har en stund tenkt på at jeg skal prøve meg på noe litt mer skummelt, så hva er vel bedre enn å starte med Stephen King? Jeg har sett litt av filmen, men orket ikke fullføre. Klarer jeg det bedre i bokform (ja, jeg er en pyse, har livlig fantasi og er mørkeredd). Boken handler om en forfatter som blir reddet fra en bilulykke. Det viser seg at denne kvinnen er gal etter hans bøker. Nå må han skrive en helt egen bok til henne, om en av hennes favorittkarakterer fra hans bøker som han har tatt livet av. Hvis ikke, vil hun få han til og skrike og skrike...

The Name of the Rose av Umberto Eco
Jeg var egentlig på jakt etter Gravlunden i Praha, men da jeg fant denne var det et minst like godt alternativ tenkte jeg. Da jeg tok historie på høyskolen skrøt en av foreleserne veldig av filmen, så da tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på bokversjonen. Utifra det jeg kan lese på baksiden, så kan jeg forvente meg en krimgåte blant munker i middelalderen.

Agnes Grey av Anne Brontë
Hva mer kan man si, en klassiker skrevet av en av Brontë-søstrene. Et must for bokhyllen min.

Franz Kafka
When in Prague, you need to buy Kafka! Praha flommer over av Kafka ditt og Kafka datt, så da ble en novellesamling med meg hjem.

The Witch of Prague and Other Stories av F. Marion Crawford
Er man i Praha, så kjøper man jo selvsagt en bok med Praha i tittelen. Det er jo logisk. Siden det også passet inn under "lese litt skumlere bøker"-forsettet mitt, så tenkte jeg at det var greit å teste ut denne. Så får vi se om den inneholder de grøssene den lover meg.

onsdag 10. oktober 2012

Bok på film: Warm Bodies

Wam Bodies av Isaac Marion er en kjærlighetsroman/zombieroman, hvor en zombie er involvert i selve romansen. Jeg leste boken i fjor sommer, her kan du lese hva jeg synes om den.

En ting jeg har vært veldig klar på, et at jeg ikke skal se filmen. Zombier er ikke helt min greie, og råtnende, levende lik ... nei takk.

MEN, så ser jeg plutselig et bilde av han som spiller R, og jeg tror sannelig jeg har ombestemt meg! For ser han ikke verre ut enn dette, så tror jeg det skal gå bra!

Kilde
Egentlig har han litt vel Edward-aktig utseende, og jeg er tydeligvis ikke den eneste som ser den parallellen...




Filmen kommer på kino i 2013, jeg er veldig spent på hvordan den blir og mottagelsen.

To be or not to be?

Det har vært mye diskusjon i det siste om hva som er en god og dårlig bokblogg, om alle blogger har"livets rett" (satt på spissen), om at alt skal være så proft, gjennomanalysert og bra utad. Alle disse utspillene har for min egen del kanskje ikke hatt den beste effekten. Da jeg begynte med denne bloggen, jeg lovte meg selv at dette var et sted jeg skulle skrive fritt på min måte. Jeg elsker nemlig å skrive, men så fort noen legger press på hva/hvordan jeg skal skrive, slik at jeg begynner å overanalysere alt, så er det kjørt. Det finnes flere hjemmeeksamener jeg aldri har klart å levere inn, fordi presset har låst hjernen min. Eksamen på skolen har alltid gått så mye bedre, for der må jeg bare la tankene flyte og la det stå til. Jeg har ikke tid til noe annet! Den siste tiden har denne bloggen båret sterkt preg av skrivesperre (og mangel av tid)

Så da sitter jeg her med bloggen min og tenker. Skal jeg gi det enkelte vil ha? Skal jeg bli flinkere til å analysere det jeg skriver, bejuble mindre mine fantastiske leseopplevelser? Skal jeg svette over tekstene mine i timesvis for å få de så gode og gjennomtenkte som mulige? Eller skal jeg la hjertet mitt styre, la min egen stemme få styre "showet".

Jeg vet sannelig ikke. Jeg er ikke egentlig en person som lar meg diktere så lett, men samtidig så kommer den lille djevelen og setter seg på skulderen min og pirker bort i meg. "Det der kan du ikke skrive," sier han. "Du må trekke frem noe smartere!" "Analyser, analyser, analyser!" skriker den til meg med en grotesk stemme, og jeg kan høre den ondskapsfulle latteren runge gjennom hodet mitt. Den vet jeg hater analyser. Altså, jeg hater ikke andres analyser, men å skulle anta, finne konklusjoner som kanskje ikke stemmer, men bare jeg kan begrunne dem, så... Jeg kjenner det vrenge seg inne i meg. "Jeg vil ikke, jeg vill ikke," skriker jeg tilbake, men jeg når liksom ikke ut høyt nok.

Så da er det O'store spørsmålet, skal jeg finne frem fighteren i meg, skrive det jeg selv vil og ikke bry meg om hva andre mener? For hva liker jeg best å lese av anmeldelser og omtaler? Jo, de ærlige, de som kommer fra hjerterota. Jeg vil lese blogger som får meg til å ville lese flere bøker, blogger som florerer av kjærlighet til god litteratur (i alle sjangre og fasonger) og hat til de dårlige. Jeg vil rope ut at om noen tvinger meg til å lese The Great Gatsby en gang til, så kommer jeg til å slå noen virkelig hardt! Jeg vil rope ut at jeg vil være Ms. Elizabeth og Mr. Darcy kan stjele hjertet mitt anytime! For meg så er blogger som analyserer teksten for mye kun interessante når jeg selv har lest boken. Har jeg ikke lest boken, så vet jeg jo plutselig alt som kommer til å skje, og hva er interessant med det? Det blir jo som å se en krimserie og lese boken rett etterpå. Jeg vet allerede hvem morderen er, hvis ikke manusforfatter har laget en liten twist...

Dette innlegget var egentlig et lite spark i baken til meg selv, kun for å si at jo: Min blogg skal være akkurat det. Min blogg, min stemme, min plass. Vil du komme på besøk, så er du hjertelig velkommen. Det er ikke lesertallene jeg jakter på, men kjærligheten til fantasien, historiene og litteraturen. Dette er min plass, og døren er åpen...

søndag 7. oktober 2012

Smakebit på en søndag - Metro 2033 av Dmitry Ghlukovsky

Siste dag av høstferien og denne helgen har latskapen fått leve i aller høyeste grad. Helt til jeg fant ut at det var på tide å omorganisere bokhyllene mine uten egentlig å ha en plan! Til nå har jeg sortert engelsk og norsk, lest og ulest. Ulest-haugen er skremmende høy. Så får jeg ta en lengre diskusjon med meg selv om hvordan jeg ønsker å organisere disse bøkene.

På lesefronten har jeg denne helgen begynt på en post-apokalyptisk roman fra Russlands undergrunn. Jeg har ikke kommet langt nok til å ha gjort meg opp noen mening, men jeg håper virkelig den er spennende, for det er akkurat hva jeg ønsker å lese akkurat nå!

Til slutt sendte de en forsterket søkegruppe etter dem, de lette og de ropte - men til ingen nytte. De var søkk borte. Agentene var forsvunnet. At ingen hadde sett hva som skjedde med dem, var normalt nok. Verre var det at ingen hadde hørt noe ... Ikke en lyd. Og ikke et spor.
s. 9
For regler og flere smakebiter, ta en tur innom bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

lørdag 6. oktober 2012

EFIT 3. oktober 2012

Da var det dags for EFIT igjen, et foto i timen. Her er min dag.Ikke spennende på noen måte, en ekte dagen-etter-ferie-derpå-dag.

Kl. 09.00 - Våkner opp til regn og trist vær (og vinduer som bør vaskes en annen dag).
Vi hadde planlagt en lang tur, men det ser ikke lovende ut.

Kl. 10:01 - Da er det bedre å kose på sofaen!
KL. 11:00 - Kosing kan selvsagt kombineres med litt lesing.

Kl. 12:05 - 5 minutter forsinket til møte, men et bilde rekker man jo.
Bildet kalles "Fontener i regn".
Kl. 13:02 - Da jeg kommer ut igjen, så ligger det 3 stykk pelsballer og sover så søtt
i bilen. Jeg lister meg så stilt på tå for å få tatt et (dårlig) bilde av dem.
Kl. 14:01 - På en ekte høst- og blåsbortdag er det å spille spill en god løsning.
Noen smugspiste litt sjokolade også, avslørt på kamera!
Kl. 14:58 - Vi jakter fortsatt på den forsvunne diamant...
Kl. 16:00 - Litt hundetrening må til. Selvkontrollen begynner å bli bedre!

Kl. 17:00 - Middagen tines...

Kl. 18:00 - En pause på youtube!
Kl. 19:03 - Lilletrollet spiller et av sine favorittspill.

Kl. 20:00 - Sulten! Kan noen miste litt mat til meg?

Kl. 21.00 - Jeg ser reprisen av Stjernekamp på nett-TV
Kl. 22:00 - En kopp solbærtoddy slår ikke feil når man er forkjølet.
Kl. 23:00 - Lilletulle får ligge på sofaen i natt da vi glemte madrassen til sengen
hennes hos bestemor. Hva er vel vakrere enn hånden til et barn som sover?

Populære innlegg