Bokanmeldelse: "Potensgiverne" av Karin Brunck Holmqvist

"Gamle damer sitter ikke der man setter dem. At nød lærer naken kvinne å spinne, gjelder i aller høyeste grad de gamle frøknene Tilda og Elida. Søstrene på 72 og 78 år bor fortsatt i barndomshjemmet i en liten svensk by hvor tiden nærmest står stille. Alt er som det pleier, inkludert utedoen, hvor en visitt ofte blir en kald opplevelse. Da den galante Alvar Klemens flytter inn i nabohuset og begynner å pusse opp, skjer det store endringer i søstrenes liv. De kjøper seg nye kjoler og glemmer helt at broren deres vil ha dem på gamlehjem så han kan overta barndomshjemmet som sommerhus. Ikke minst vil de også ha et skikkelig innendørs toalett, slik Alvar har skaffet seg. Men det koster mye, og nå er gode råd dyre. De to oppfinnsomme søstrene får en strålende idé til hvordan de kan skaffe seg pengene: postordresalg av potensmiddel. Dermed setter de en annonse i avisen, og fra den dagen blir ingenting som før for Tilda og Elida ..."

Bokklubben

Nå som sommeren er her, ser man hele tiden snakk om sommerlektyre og hva som passer best. I mine øyne er dette en bok som faller bra innenfor denne kategorien. Lett og humoristisk lesing som ikke krever så mye annet av deg enn at du får en herlig opplevelse. Jeg tok meg i å sitte og flire knise høyt for meg selv da jeg leste om søstrenes meninger om verden rundt seg. De er jo bare så utrolig søte og herlige disse to damene, og jeg så de for meg, der de skeptisk tuslet rundt i sin lille verden, en verden som strengt tatt hadde stoppet opp for lenge siden. Ta gjerne en titt på smakebiten min som jeg la ut på søndag, og her er også et annet eksempel på søstrenes bittelille verden:

"Han hadde skjenket i et glass sterkt til hver av naboene sine, som protesterte forgjeves. Tilda hadde prøvd å lese hva som sto på flaskeetiketten, men hun kunne ikke se at det sto kveldsdrink noe sted. Forresten forsto hun ikke noe av det som sto der, for det var noe på utenlandsk, men kanskje det het kveldsdrink på svensk."

Dette er en bok som det er greit å ha tid til å lese ferdig uten altfor mange stopp. Siste halvdel ble litt for mye smålesing for min del, og ble litt treg. Det er ikke så mye som skjer, så når det ble et kapittel her og et der, fikk jeg følelsen av å aldri bli ferdig med boken. Jeg er også av den typen som hater pinlige situasjoner. Når jeg ser komedier på film som blir for pinlige, sitter jeg med en pute foran ansiktet og har lyst til å krype ned i et hull. Denne følelsen satt jeg litt med når søstrene startet med potensmiddelet sitt. "Er det mulig å sette i gang med noe så vanvittig?" Men så er de jo så søte, og det blir jo så komisk at der er helt greit. Når jeg nå ser coveret boken i butikken, trekker jeg på smilebåndet (og får veldig lyst på det som ligger i skålen). Jeg har gode minner fra denne boken, og jeg har blitt glad i Tilda og Elida.

 Det er en bok jeg peker på i bokhandelen og sier at den bør du lese. Men ikke ha store forventninger til hva det er du leser. Dette er god og stilferdig humor for en stille sommerdag.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (7. opplag)

Forlag: Silke

Oversetter: Hilde Lyng

Sideantall: 220 (pocket)

Originaltittel: Potensgivarna (2006)

ISBN: 978-82-998066-7-1

Leseplaner uke 26

Da har denne uken startet med et brak. Barnebursdag, 13 barn i alderen 6-7 år med høyt aktivitetsnivå! Skal love dere at jeg like gjerne kunne satt opp håret i en stram knute og satt briller på nesen. Følte meg i allefall som en ganske streng tante innimellom, og det var nødvendig. Men samtidig så er det noen søte barn også, som gjerne tar en liten prat med deg på tomannshånd.  Så nå skal jeg sette meg ned og lese ferdig Potensgiverne av Karin Brunck Holmqvist og koble helt ut. DET har jeg virkelig fortjent nå kjenner jeg.

Ellers denne uken, skal det bli spennende, siden lesesirkelen jeg har startet opp skal møtes første gang denne onsdagen. Gleder meg til å høre hva slags forslag til bøker de andre har, og bare skravle bøker med andre bokentusiaster.

Forrige uke ble det ikke så mye lesing. Leste ferdig A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan, en bok som ikke ga meg den store inspirasjonen. Snek inn Lokket av mørket av Rhyannon Byrd, bare for å gi hjernen min litt ferie fra tenking.

Ellers så har jeg i flere uker hatt planer om å lese Jane Austens Emma, men jeg har liksom ikke helt kjent at jeg har lyst til å starte, akkurat nå. Da skal jeg heller fokusere på å lese Historikeren av Elizabeth Kostova. Hører stadigvekk at folk og bloggere (som om det er to helt forskjellige ting, he he) referer til boken, og siden det er en bok jeg har lånt av min søster, så er det vel på tide at jeg får begynt på den. På lydbokfronten går det litt tregt. Siden det er skoleferie, er det sjelden jeg får lyttet når jeg kjører bil siden jeg ikke kjører alene, og det er kanskje ikke alt som passer for små barneører. Jeg er straks ferdig med Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill, og vurderer enten En dåre fri av Beate Grimsrud, eller De tre musketerer av Alexandre Dumas.

Forrige ukes innkjøp av bøker ble ikke så stort som uken før der, men det skulle bare mangle (berserkergang i brukthandel). Et par bøker ble det dog, selv om noe av det var ikke akkurat planlagt. Jeg er medlem av bokklubben Nocturne, i regi av Harlequin Forlag. Der fikk jeg tilbud om å velge to bøker gratis for en stund tilbake, og nå ser det ut som om jeg ble abonnent i en ny bokklubb hos Harlequin. For plutselig dalte det to bøker ned i postkassen  min med et velkommen til Spenningsbokklubben deres, eller hva det nå enn het.Ellers takk, men nei takk er svaret mitt til det. Har akkurat fått et nytt tilbud om to gratis bøker, men tenker at jeg står over den fristelsen jeg, det må være den lille skriften jeg har oversett et eller annet sted (selv om det strengt tatt var i forbindelse med en spørreundersøkelse hvis jeg minns rett)... Bøkene jeg fikk, var Iskald jakt  av Carla Neggers og Sporløst av Brenda Novak. Har ingen formening om hva slags bøker det er, foruten at det er krim og at de begge visstnok er New York Times bestselgere. For ikke å glemme, de er begge bok nummer fire i to forskjellige serier! Jippi! Betyr det at jeg må kjøpe alle de andre bøkene før, for at jeg skal få noe ut av bøkene?

For en stund tilbake tegnet jeg meg også opp for et abonnement på lydbokklassikere til en rimelig penge, og fikk akkurat velkomstpakken min, Anna Karenina og De tre musketerer. Det aller siste tilskuddet til bokhyllen min var Shakespeare og Murakami. Jeg har veldig lyst til å dra på Thesbiteatrets fremføring av Vintereventyret, eller The Winter's Tale av William Shakespeare, og fant ut at det var et Shakespearestykke jeg ikke kjente til. Derfor har jeg kjøpt boken. Nå blir det nok ingen forestilling på meg heller ser det ut til, men det ble da i allefall en Shakespeare-bok ut av det! I pakken så "snek" Murakamis Norwegian Wood seg på mystisk vis med... Og der stopper det, for denne gangen. Skal ikke nevne noe om posesalg hos Biblioteket og skattepenger *plystrer stille mens jeg sparker litt forsiktig med stortåen i bakken*.

En smakebit på en søndag "Potensgiverne" av Karin Brunck Holmqvist

Denne ukens smakebit kommer fra en fornøyelig liten bok om to gamle søstre som lever et stillferdig og noe ensformig liv, helt til den stilige Alvar Klemens flytter inn i huset ved siden av... Da blir det virkelig sus i den gamle serken, spesielt da de også vil ha toalett inne, og begynner å selge potensmiddel på postordre.

"Den gamle brønnen som tidligere bare hadde vært en brønn, fremsto nå i ny skikkelse. Det kompliserte alt sammen. Brønnlokket var malt grønt som det frodige gresset rundt, og ikke nok med det, oppå brønnlokket hadde han dessuten plantet blomster. Ja, ikke rett på selve brønnlokket, men i en gryte. En sånn smijernsgryte som frøknene Svensson pleide å tilberede søndagssteken sin i. Sommergjestene var merkelige, de brukte feil ting til alt. Store kobbergryter som man skulle vaske i, satte de blomster i, ja, til og med kaffekjeler. Ettersom det fantes hvite, fine potteskjulere i plast nede hos kjøpmannen, forsto ikke frøknene Svensson hvorfor de dro husgeråd ut i hagen og plantet blomster i dem."

Boken anbefales i sommervarmen, jeg har tatt meg selv i å le høyt mens jeg har lest.

Vil du også delta, slå opp på en tilfeldig valgt side i boken du leser, og gi oss en smakebit (uten å avsløre noe viktig selvsagt). Mer kan du lese om på Ladybugs blogg.

Bokanmeldelse: " A Visit from the Goon Squad" av Jennifer Egan.

Wow...

Noe mer er det vel ikke å si om denne boken? Hvis man bare legger alle de forskjellige betydningene som er mulig i akkurat dette ordet, både positive og negative, så beskriver 'wow' det meste av min opplevelse.

Men, for å være litt grei, så skal jeg forsøke å utdype min leseropplevelse av A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan. Hvis jeg klarer...

"Bennie is an aging former punk rocker and a record executive. Sasha is the passionate, troubled young woman he employs. Here Jennifer Egan brilliantly reveals their pasts, along with the inner lives of a host of other characters whose paths intersect theirs. With music pushing on every page, A Visit from the Goon Squad is a startling, exhilarating novel of self-destruction and redemption"

"For en genial møkkabok!" Det er en annen måte jeg kan beskrive boken på. Men så er det jo ikke en møkkabok, den er bare så ... beklager, kommer ikke på et passende ord egentlig. Den er i allefall anderledes enn noe annet jeg har lest tidligere! Det er en sannhet uten en eneste modifikasjon. Det er ikke en bok som falt i smak hos meg (med noen enkle unntak), men den er jo bra allikevel og den har sine kvaliteter. Ja, jeg vet jeg høres forvirrende ut, jeg er litt forvirret selv akkurat nå, og veldig lettet over at jeg endelig er ferdig (det tok en hel uke)! Jeg valgte å lese den, fordi Goodreads har satt den opp til samlesing i deres bokklubb, og der kan du lese hva folk synes om den, kapittel for kapittel, hvis du skulle ønske det.

Det som gjør denne boken så spesiell er:

• I nesten hver kapittel møter du en ny person. Det kan være en barndomsvenn av Sasha eller Bennie, det kan være sjefen til Bennies ekskone osv. Som regel tar det litt tid før jeg klarer å plassere hvem handlingen dreier seg om og hvilken tid det er snakk om, noe som både gjør det interessant og irriterende.
• I nesten hvert kapittel må jeg bruke litt tid for å finne ut hvem det er som snakker og hvor vi er.
• Jeg tror de aller fleste synsvinkler er dekket. Første-, andre- og tredjeperson blir utforsket fra kapittel til kapittel.
• Noen ganger var det nesten bare høytlesning som fungerte, for å få til flyten og ikke bare tenke på alle andre ting som ikke hadde med boken å gjøre.
•  Flere kapitler kunne fungert (og har også vært publisert slik i the New Yorker) alene, som en novelle. Dette gjelder blant annet første kapittel.
• Boken er skrevet slik at du får noen glimt her og der i forskjellige personers liv, både fortid, nåtid og fremtid. I enkelte kapitler hopper forfatteren veldig frem og tilbake i tid, og du må holde tungen rett i munnen for å henge med.
• Og så må en ikke glemme kapittel 12, det mest unike kapitlet jeg noensinne har lest, og som uten tvil var min favoritt og vil alltid være min favoritt av alt jeg har lest! Se bare under, her er hele det kapitlet, hentet fra forfatterens hjemmeside (husk lyd). Vi snakker et helt kapittel skrevet Power Point (Lincoln har autisme og er spesielt opptatt av musikk med pauser i).

Great Rock and Roll Pauses

View another webinar from JenniferEgan

Hovedproblemet mitt var at jeg kom aldri meg inn i boken. Dette er egentlig en bok en bør lese sakte, analysere, notere, kanskje lese en gang til. Det er bare det at jeg ikke fant gnisten som ga meg lysten til å gjøre dette. Det var aldri noe som dro meg inn og sa at jeg ville bli kjent med boken, finne ut av alle de små og store finurlighetene. Jeg kjedet meg til tider. Det ble aldri noen god flyt med all den hoppingen hit og dit. Og ikke minst, det finnes ingen karakterer i denne boken jeg kan identifisere meg med eller like godt nok til at jeg ønsker å bruke tiden min på akkurat dette. Jeg er en følelselsleser, og når den eneste følelsen som blir fremkalt er kjedsomhet (med noen små unntak, spesielt kapittel 12), så kan det være samme. Og det siste kapitlet var som en evighetsmaskin som nesten aldri tok slutt.

Terningkastet faller på en firer, og årsaken er som følgende: Jeg ser at dette er en god bok, og jeg registrerer at dette er en bok veldig mange liker godt. Den er full av finurligheter og små overraskelser, og forfatteren har på mange måter eksperimentert suksessfullt med mange ting. Derimot treffer ikke denne historien meg i det hele tatt, men det er en personlig ting, og det er sikkert mange andre som kommer til å like den. Derfor har jeg ikke noe ønske om å slakte boken, og jeg tror jeg trenger litt tid for å la den synke inn. Jeg leste en uttalelse om boken på nett, om at det var utrolig hvor mange idioter og egoister man kan putte mellom to permer, og det tror jeg summerer hele persongalleriet i A Visit from the Goons Squad,

Under forteller forfatteren litt nærmere om boken, og spesielt da kapittel 12.

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Anchor Books

Sideantall: 342  (pocket)

ISBN: 978-0-307-47747-7

Et sitat før helgen: Francis Bacon

Dette står på bokmerket mitt, og det er så sant så sant...  


"Noen bøker skal smakes, andre slukes og noen få tygges og fordøyes"

-Francis Bacon

Lydbok: "Heksen fra Portobello" av Paulo Coelho

Dette er tredje lydboken jeg har hørt på av Paulo Coelho. Med andre ord, dette er min tredje Coelho-bok, og jeg har av ren tilfeldighet aldri lest noe av han selv, bare lyttet. Forrige bok var hans første, Pilegrimsreisen, en bok som ikke falt i smak. Så dermed var jeg veldig spent på hva jeg ville synes om denne.

Historien om hovedpersonen i denne boka, Athena, blir fortalt av mennesker som kjente henne. Hver og en tegner ulike sider av Athenas karakter, basert på sine egne overbevisninger og bekymringer. Temaet som går som en rød tråd gjennom boka er: hvordan vi kan finne mot til å være tro mot oss selv, når vi ikke en gang vet hvem vi er.

Min mening om lydboken
Boken blir lest av skuespiller Helge Winther-Larsen, og jeg synes han gjør en god jobb. Han får fint frem Athenas stemme, selv om han er en mann, og det er lett å skille mellom karakterene. Min utfordring er å holde konsentrasjonen når jeg lytter, men med denne lydboken klarte jeg fint å holde fokus. Jeg slet litt i begynnelsen, og måtte starte på nytt. Grunnen til dette er at på de to andre lydbøkene av Paulo Coelho har det vært et forord. Det var det ikke her, men begynnelsen kan fungere som et forord, fordi "forfatteren" som skriver om Athena, innleder med å fortelle om hvordan han startet. Jeg ble rett og slett "lurt", og veldig forvirret med en gang. For når startet egentlig boken? Etter å ha trykket meg tilbake til start, gikk lyspæra på, og jeg var i gang.

Min mening om historien
Selv om jeg aldri helt fikk sansen for Athena som person, så likte jeg måten fortellingen om henne var bygget opp. Kronologisk forteller forskjellige personer som Athena har møtt, om hennes liv, fra deres synspunkt. Vi vet ikke hvem det er som intervjuer, før helt på slutten. Og slutten tar en veldig anderledes vending enn hva en kunne vente seg. Slikt liker jeg. Dette er en bok som på mange måter ikke fenger meg, selve "Coelhos lære" har jeg på mange måter gått lei av, men Heksen fra Portobello bringer med seg noe nytt, noe jeg ikke har lest før. Dermed ble det allikevel interessant å lytte til boken, og med den overraskende slutten, får boken en bra score fra meg, etter at terningen har trillet.

Favorittbok fra A-Å: #N

Denne ukens favorittbok begynner på 'N', og jeg vil dele Philip Pullmans Northern Lights med dere, eller egentlig hele hans His Dark Materials-trilogi. Liker du fantasiverdener og samtidig få noe å tygge på om verdens eksistens, så vil jeg på det varmeste anbefale denne serien. Den første boken er filmatisert som The Golden Compass og den første boken har også fått dette navnet enkelte steder. Den skal også være oversatt til norsk, men jeg tror (jeg vet ikke), at den vil ha størst sjarm på originalspråket.

Dette er historien om Lyra og hennes dæmon, Pantalaimon (en dæmon kan også beskrives som en sjel som lever utenfor deg i stedet for inne i deg), og deres utrolige opplevelser. Jeg elsker å lese en engelske bok, hvor Norge er veldig tilstede. Panserbjørne og dæmoner (skrevet akkurat slik ja), Svalbard og andre ting som får frem en aldri så liten nasjonalfølelse. Her er det ingen grenser for fantasien, og liker man ikke fantasy-sjangeren, så vet jeg at enkelte sliter litt med denne boken. Men den er på mange måter realistisk, og da jeg var ferdig med alle tre kjente jeg at jeg satt igjen med følelsen at jeg ikke helt visste hva jeg mente om livet og verden rundt meg. Hva om det fantes parallelle verdener? Hvem er egentlig Gud? Hva skjer faktisk med oss etter at vi før?

Jeg har lest denne boken to ganger. Første gang sommeren for et par år siden, og deretter som endel av pensum da jeg tok engelsk ved Høyskolen i Vestfold.

Lyra's life is already sufficiently interesting for a novel before she eavesdrops on a presentation by her uncle Lord Asriel to his colleagues in the Jordan College faculty, Oxford. The college, famed for its leadership in experimental theology, is funding Lord Asriel's research into the heretical possibility of the existence of worlds unlike Lyra's own, where everyone is born with a familiar animal companion, magic of a kind works, the Tartars are threatening to overrun Muscovy, and the Pope is a puritanical Protestant. Set in an England familiar and strange, Philip Pullman's lively, taut story is a must-read and re-read for fantasy lovers of all ages. The world-building is outstanding, from the subtle hints of the 1898 Tokay to odd quirks of language to the panserbjørne, while determined, clever Lyra is strongly reminiscent of Joan Aiken's Dido Twite.

Vil du lese om flere favorittbøker, eller dele din egen favorittbok, ta en tur innom Anettes Bokboble du også!

Bokanmeldelse: "Lokket av mørket" av Rhyannon Byrd

Femten sekunder tidligere kunne Mason Dillinger ha svart at det var umulig...

...at en kvinne som var hans ”rette” – hans utvalgte – en gang eksisterte, og at han dessuten skulle finne henne på en liten kafé. Men likevel er den søte duften av dødelige Torrance Watson nok til å tenne en ild dypt inne i ham. Han må gjøre henne til sin, men vet samtidig at det er noe hans flokk aldri ville tillate. Og det som verre er: den lumske varulven som han jaget, vet hva Torry betyr for Mason, og nå er han ute etter henne.

Mason må beskytte henne fra den onde snikmorderen og stilles overfor sin vanskeligste utfordring noensinne. Våger han å trosse flokken sin og besegle blodsbåndet som gjør Torry til hans – et bevis på illojalitet som få overlever – eller må han leve en evighet uten kjærlighet?

Nå får jeg veldig lyst til å utbryte : Argh! Ovenfor har jeg skrevet presentasjonen som står bak på boken, og nok en gang prøver man å selge en handling som ikke stemmer. Dette er noe som har irritert meg i lang tid. For mens jeg leser, så venter hjernen min på noe som ikke dukker ut. Dermed begynner jeg å tvile på at jeg har fulgt med og så tenker jeg ennå mer på hva jeg forventer å skulle lese om og ikke hva som faktisk skjer. Hele maset om hva flokken tillater når det gjelder et blodsbånd mellom Mason og Torrance er strengt tatt ikke noe som kommer noe særlig frem (eller er det jeg som faktisk ikke jeg klarer å konsentrere meg?) <= Sere dere? Tvilen som kommer snikende, takket være en unøyaktig vaskeseddel... Handlingen dreier seg om Masons redsel for å knytte seg følelsesmessig til en kvinne, og den ondskapsfulle varulven Simmons vendetta ovenfor Mason. At avkom mellom en varulv og et menneske må bevise at de kan være endel av flokken ved å bli blodjegere (blodjegere må drepe et gitt antall utstøtte varulver - ulver som har gått over til den mørke siden og spiser mennesker). Jeg har ikke observert Mason tenke hva andre skulle mene om et blodsbånd mellom dem. Han ønsker vel strengt tatt ikke å bli endel av flokken i det hele tatt... Moren hans er menneske, og han har valgt å fortsette som blodjeger selv om han har drept sitt antall utstøtte. Så en bønn til dere som faktisk skriver sammendraget og skal reklamere for boken: Hold dere til det som står blant permene, ikke overselg boken. Dere risikerer bare at boken blir mislikt fordi dere skaper feil forventninger!

Jeg leste denne boken fordi jeg forventet lite av den. Jeg var så sliten i hodet etter en travel helg, og trengte litt ’guilty pleasure’ som ikke krevde noe særlig av meg. Litt spent var jeg, for de bøkene jeg har lest fra Harlequin Forlags bokklubb Nocturne tidligere, har ikke akkurat imponert meg. De har faktisk sørget for at jeg har gått lei av hele vampyr-greia. Denne gangen var det snakk om varulver, og starten passet perfekt til forventningene jeg hadde (med andre ord, klisjefylt svada). Men så skjønner dere, så hjalp det, og jeg fikk det jeg trengte, ikke bare det jeg fryktet. Spenning gjennom store deler av boken, sterke hovedkarakterer, romantikk (selv om den var av den typiske ’vi er ment for hverandre og det er ingen vei utenom’). Den perfekte boken å bruke en hviledag på. 

Boken er nummer 1 av 3 i serien Blodjegerne, og jeg kommer antageligvis til å lese de to siste også. Det var grei underholdning som fortjener terningkast 4. Oversettelsen var helt grei, men du merker til tider at engelske uttrykk har blitt direkte oversatt, noe som ikke alltid fungerer like bra på norsk. Harlequin Forlag har for en gangs skyld fått til en bra forside også, ikke bare en muskelmann som ikke ligner selve beskrivelsen av hovedpersonen...

Tørre fakta:

Utgitt: 2011

Forlag: Forlaget Harlequin AB

Oversetter: Jan Ingar Vik

Sideantall: 349 (pocket)

Originaltittel: Last Wolf Standing (2008)

ISBN: 9788282681988

Bokanmeldelse: Reisen hjem av Lori Lansens

Denne anmeldelsen er også publisert på min.sb.no

I boken Reisen hjem av Lori Lansens møter du Addy Shaw. Hun er nå en eldre kvinne som bor i en trailerpark i Canada. En dag tropper en kvinne opp på døren hennes og spør om hun kan passe et barn den sommeren, mot betaling, og Addy går motvillig med på det. Så når Sharla Cody dukker opp på trappen til Addy - møkkete, tykk, småfrekk og uten penger - lurer Addy på hva slags tabbe det er hun har gjort.

Det viser seg å ikke være en tabbe, og Addy får raskt tilnavnet Mamma Addy av Sharla, ei lita jente på 5 år som ikke har hatt en stabil og trygg oppvekst til nå. Addy blir raskt som en mor for henne, og Sharla blir ikke bare som en datter, men også en kilde til gamle minner. Vekselvis blir vi kjent med Addy og Sharla, samt den unge Addy og hennes start på det voksne liv. Her er det urettferdighet, glede, kjærlighet, galskap, ondskap, hat, rettere sagt, mer eller mindre hele følelsesregistret samlet mellom to permer.

Forfatteren kommer selv fra Chatham, stedet hvor store deler av boken foregår. Hun var tidligere manusforfatter, før hun fikk utgitt sin første bok. Nå har hun tre suksessfulle romaner bak seg, romaner som har gjort suksess både nasjonalt og internasjonalt. Whoopi Goldberg har kjøpt filmrettighetene til Reisen hjem, og jeg gleder meg til å se filmen, i håp om at den klarer å gjøre boken rettferdighet

Dette er en bok som bør leses med et lommetørkle ved din side. Dette er en bok som skal nytes. Dette er en bok jeg sent vil glemme. Jeg har aldri brukt så lang tid på en bok jeg har likt, fordi jeg ikke ville skilles fra mine to nye venner, Sharla og Addy. Normalt, når jeg liker en bok, sluker jeg den hel uten å stoppe, men det ønsket jeg ikke denne gangen. Jeg ville dra det ut i det lengste og i ettertid bevare minnet. Forfatteren får deg til å føle karakterene, bli kjent med dem, glede deg sammen med dem og sørge for dem når ting er vonde. Jeg vet at jeg kommer til å savne både Addy og Sharla, og antageligvis kommer jeg til å besøke dem igjen senere.

For meg er en god slutt noe av det viktigste med en bok. Selv en middelmådig bok kan reddes med en god slutt. Denne boken hadde en veldig god slutt. Jeg gråt som bare det, og jeg var både trist og rørt. Selvfølgelig måtte min mor ringe meg da jeg var på siste side, og jeg måtte hikstende forklare at hun forstyrret meg mitt i lesingen.

Det ble litt debatt rundt denne boken, da Juritzen Forlag valgte å la skrive kommentarene til diverse bokhandlere på utsiden av boken. Men skal jeg være helt ærlig, så spiller det ingen rolle, siden ordene er sanne alle som en..

Tørre fakta:

Utgitt: 2011
Forlag: Juritzen Forlag
Oversetter: Ragnhild Eikli
Sideantall: 467 sider (innbundet)
Originaltittel: Rush Home Road (2002)
ISBN: 9788282050999
Kilder: Anmeldereksemplar fra Sandefjords Blad (meningene uttrykt i denne anmeldelsen er helt og holdent mine egne).

Uke 25 - leseplaner

Det har nå vært en periode hvor jeg har måttet fokuserer på litt annet enn bøker. Jeg har vært med på å arrangere et hundestevne i helgen, og store deler av forrige uke gikk med på planleging og kaos. Forsøkte å starte på en ny bok, men hodet mitt var alle andre steder, og det ble med ett kapittel som jeg sterkt vurderer å lese på nytt. Ellers tok jeg en tur innom den lokale bruktbutikken, noe som endte opp med en hel masse bøker til kun 280 kroner, samt at jeg var en tur og fikk meg en signert utgave av Elin Rises Luremus. Det er også en anmeldelse som bare har blitt halvskrevet... Det kommer, det kommer!


Bøker jeg leste forrige uke:Reisen hjem av Lori Lansens
Lokket av mørket av Rhyannon Byrd (ble fullført i dag)

Bøker jeg leser nå:
A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan

Bøker i CD-spilleren:
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill (i bilen)

Bøker jeg skal lese denne uken:
Emma av Jane Austen
Fullføre boken jeg holder på med.

Bøker anskaffet forrige uke:
Luremus av Elin Rise
Lokket av mørket av Rhyannon Byrd
Flokken av Rachel Vincent
Tilbud hos Capris - 3 pocket til 49,- pr. bok:
Den trettende fortelling av Diane Setterfield
Dommedagskrigen av Mario Vargas Llosa
Tante Julia og han som skriver av Mario Vargas Llosa
Fra bruktbutikken:
Exorcisten - djevleutdriveren av William Peter Blatty
1984 av George Orwell
Bly av Lars Saabye Chrisensen
Alberte og Jakob av Cora Sandel
En flyktning krysser sitt spor av Aksel Sandemose
Anna Karenina av Leo Tolstoy
Prosessen av Franz Kafka
En stor samling bøker fra 1928-1928:
Eventyr av Asbjørnsen og Moe
Den engelske lods og andre digte av Henrik Wergeland
Komedier av Ludvig Holberg
Familien paa Gilje av Jonas Lie
Skrifter i utval av Ivar Aasen og A.O. Vinje
Garman & Worse av Alexander L. Kielland
Olav Tryggvessons Saga av Snorre
Afkom av Amalie Skram
Brand av Henrik Ibsen
Digte av Johan Herman Wessel

Bøker jeg planlegger for neste uke:
Historikeren av Elizabeth Kostova
Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
Regines bok av Regine Stokke

Som dere ser, har jeg satt rekord i bokinnkjøp, og jeg trenger desperat å gjøre noe med bokhyllene mine, for nå er det fullt!

 Det er laget lister på den en bokhyllen, for å kunne legge plater mellom bokhyllene. Nå gjenstår det bare å lage tilsvarende opplegg på den andre bokhyllen ... med det tar tid!!! I mellomtiden stables det dobbelt for å få plass, og nå er straks ikke det et alternativ heller *drømmer om stort hus med eget bibliotek*

Ha en god leseuken folkens!

En smakebit på en søndag: A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan

Jeg leser for øyeblikket A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan, i forbindelse med Goodreads Book Club. Jeg har ikke kommet så langt, og det lille jeg har kommet har gått veldig stykkevis og delt (travle dager akkurat nå), så foreløpig har jeg ingen formening om boken. Her er iallefall smakebiten, fra side 18.

"There was a pause, during which Sasha was keenly aware of Coz behind her, waiting. She wanted badly to please him, to say something like It was a turning point; everything feels different know, or I called Lizzie and we made up finally, or I've picked up the harp again, or just I'm changing I'm changing I'm changing: I've changed! Redemption, transformation - God how she wanted these things. Every day, every minute. Didn't everyone?"

Vil du lese flere smakebiter eller kanskje delta selv, ta en tur innom Ladybugs blogg, Flukten fra virkeligheten, du også!

Et sitat før helgen: Paulo Coelho

Dette sitatet, er vel strengt tatt litt mer enn et sitat, men jeg synes det er verdt og tenke over. Dette er en film fra bloggen til Coelho, om redeselen for å feile.

Boksignering

 

Hit skal jeg i morgen... Er det først en boksignering nesten rett utenfor døren min, så kan jeg ikke sitte hjemme, kan jeg vel? Og siden dette er en bok jeg har planer om å lese, så blir det som disse berømmelige fluene som endte sine dager i én smekk. Forhåpentligvis vil det bli flere billige bøker, siden det er Stokke-dagene denne helgen. For en gangs skyld så har jeg nesten penger å handle for også, i motsetning til den fullstendig blakk-tilstanden jeg har befunnet meg i på akkurat denne tiden de seneste årene...

Favorittbok fra A-Å: #M

Som endel av Anettes Boktema, så legger jeg nå ut mine favorittbøker på bokstaven M. I dag er en dag jeg ikke ønsker å velge mellom to bøker. Når et par yndlingsbøker konkurrerer om plassen, så er det plass til begge nemlig!

Den første er Shakespeares The Merchant of Venice, eller Kjøpmannen i Venedig som den heter på norsk. Nå elsker jeg Shakespeare og det herlige språket hans. Jeg kunne faktisk lest skuespillene hans uten å tenke over et ord av hva som står der, bare for å høre på den melodiøse flyten. Når man i tillegg får med seg hva han skriver, så er det en ekstra bonus. Jeg har jobbet ganske grundig med dette skuespillet i forbindelse med studier og dannet etterhvert et nært kjærlighetsforhold til det.

Hentet fra Goodreads:

"Hath not a Jew eyes? Hath not a Jew hands, organs, dimensions, senses, affections, passions?" Shylock's impassioned plea in the middle of The Merchant of Venice is one of its most dramatic moments. After the Holocaust, the play has become a battleground for those who argue that the play represents Shakespeare's ultimate statement against ignorance and anti-Semitism in favour of a liberal vision of tolerance and multiculturalism. Other critics have pointed out that the play is, after all, a comedy that ultimately pokes fun at a 16th-century Jew. In fact, the bare outline of the plot suggests that the play is far more complex than either of these characterisations. Bassanio, a feckless young Venetian, asks his wealthy friend, the merchant Antonio, for money to finance a trip to woo the beautiful Portia in Belmont. Reluctant to refuse his friend (to whom he professes intense love), Antonio borrows the money from the Jewish moneylender. If he reneges on the deal, Shylock jokingly demands a pound of his flesh. When all Antonio's ships are lost at sea, Shylock calls in his debt, and the love and laughter of the first scenes of the play threaten to give way to death and tragedy. The final climactic courtroom scene, complete with a cross-dressed Portia, a knife-wielding Shylock, and the debate on "the quality of mercy" is one of the great dramatic moments in Shakespeare.

Skuespillet ble filmatisert i 2004, og det stemmer såpass bra med orginalen at jeg kunne lese skuespillet samtidig med filmen.



Neste bok er Menneskenes barn av P.D. James. Denne boken er også filmatisert, men den er veldig forskjellig fra den opprinnelige historien, og det eneste som gjør det verdt å se filmen er hovedrolleinnehaveren, Clive Owen, etter min mening...

Året er 2021. Det har ikke blitt født et eneste barn siden 1995. Verden er på vei til å dø ut, men så blir plutselig en kvinne gravid. Det blir en spennende jakt for å unngå "ungdom" som opererer i bander langs veiene, og den grådige regjeringen som vil ta barnet.

Jeg hørte på denne historien i bilen, på vei til Gudbrandsdalen, for noen år siden. Jeg følte meg fristet til å låse dørene og jeg hadde en underlig følelse i mange dager etterpå når jeg tenkte på verdens undergang. Tenk å være det siste mennesket på jorda! Dette var en roman som krøp under huden på meg, og jeg ble veldig skuffet da jeg så filmen. Boken derimot anbefaler jeg, den er spennende og altoppslukende.

Mens jeg skrev dette, oppdaget jeg noe rart. På coveret står det 2027! Det stemmer faktisk ikke, og nå har jeg kvadrupelsjekket. Filmen derimot er lagt til 2027.

Vil du få flere tips om bøker på M eller ønsker å delta selv, ta en tur innom Anettes Bokboble.

EFIT 12/6-2011

EFIT - Ett Foto I Timmen. Her er min søndag, time for time.

Endelig hjemme! Det ble mange timer bak rattet (hele 5 stykk), og takket være en meget god lydbok kom jeg meg helskinnet hjem fra Tretten i Gudbrandsdalen. Det var kanskje ikke den beste helgen å reise dit med tanke på flom, men siden vi var så langt sør ble det bare en omkjøring med vakker utsikt:

Nei!!! Altfor tidlig!!!! God natt!

Endelig våken og jeg prøver å føle seg som et levende menneske takket være en god bok...

Endelig har småfrøkna våknet og vi starter hennes morgen med å prate om blodårer i hendene våre (pinsens samtaleemne tydeligvis).

Her i huset kjører vi tortur kombinert med underholdning... Frysing av fotvorte på seksåring er ikke min form for moro iallefall, men etter 45 minutter klarte vi det, og betalingen til barnet ble en hel pose med Fox...

Litt forsinket pga. tidligere torturrunde, på vei til freestyletrening med hund og barn bak i bilen...

Holly trener hopp over armer...

Min datter trener med hunden vår :)

Når slitne barn ikke helt klarer å bli helt enige med verden, synes Frekja at dette er det beste stedet og være...

Og når slitne mødre skal lage middag, ender det opp med rester i microen...

Er det dette man kaller blinkskudd? Hva skjer egentlig her tro? Er det en streng beskjed om at man ikke skal bruke tiden på bøker tru? Er det ei som gjerne vil ha oppmerksomheten? Eller er det en pittbullapphund!?! (Svaret er rett og slett så kjedelig at jeg ikke gidder å komme med fasiten).

Middagstid for firbente. Jeg mistenker at Ikos gretne blikk er rettet mot meg og min irriterende blitz... Man blender ikke eldre herrer under middagen!

Dette er et forsøk på å ta et bilde av vinden som blåser...
(Kl. 20.00 var jeg mer enn opptatt med å legge ei som ikke ville sove, så det ble ikke noe foto).

På tide å lese litt til... Reisen hjem av Lori Lansens.

Litt overtrøtt og rastløs, så jeg endte opp med å blogge om en tidligere lest bok.

Nattmat...


Neste EFIT-dag er 21. juni.

Sommerlektyre

Anita oppfordrer andre bloggere til å dele sin sommerlektyre, og jeg kan jo ikke være noe dårligere! Så da kommer denne istedet for min vanlige leseoversikten på mandager...

Men, så begynner utfordringen da. Hva skal jeg lese? Det er jo så mye, at jeg kunne bare stablet bøkene ved siden av meg og lest i vei, mens andre styret med å bli brune på stranden (noe som er umulig å gjøre uten en bok i allefall). Nå har jeg en lang sommerferie foran meg, så noen bøker skal jeg vel kunne klare!

De jeg vet jeg SKAL lese, er følgende (med start denne uken):
A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan
Emma av Jane Austen
Historikeren  av Elizabeth Kostova
Regines bok av Regine Stokke
Potensgiverne  av Karin Brunk Holmqvist
Dead Reckoning av Charlaine Harris
Juliet, Nacked av Nick Hornby
Berlinerpoplene av Anne B. Ragde

Høres det ut som en grei start? Så kommer jo også lesemaraton 9. juli som jeg håper jeg kan delta på... Om jeg leser en av disse bøkene, eller noe annet gjenstår og se. Har vurdert å låne mammas Sherlock Holmes-samling...

GOD SOMMER ALLE SAMMEN!

Bokanmeldelse: Warm Bodies av Isaac Marion

Etter at jeg hadde lest om denne boken i mange blogger, hvor  samtlige skrøt veldig av den, kunne jeg ikke la vær og lese den selv. Jeg måtte jo se hvordan jeg taklet å lese en bok som inneholdt både zombier og romantikk! Jeg er nemlig ikke fan av disse råtnende, vandrende likene. Jeg er vel egentlig ikke fan av noe som helst som kan kategoriseres som stinkende og ekkelt....

Warm Bodies er Isaac Marions første bok. Her møter du R. Han er en zombie. Han husker ikke noe fra før han ble en zombie, ikke annet enn at navnet hans begynte på R. Han går i dressbukse, skjorte og slips. Utover det er han et mysterium. Han bor sammen med mange andre zombier på en forlatt flyplass. Han vet ikke hvor lenge han har vært zombie eller hvordan han ble det, men han har ikke kommet særlig langt i forråtnelsesprosessen. Han spiser mennesker, og ved å spise en menneskehjerne får han glimt av denne personens minner som levende. En dag spiser han en ung gutt, Perry. Gjennom hans minner ser han Julie, og noe får R til å stoppe opp når Julie står for tur og i stedet redder han henne. Sakte begynner et forhold mellom disse to å utvikle seg.





Nå har det gått noen dager siden jeg leste boken, og jeg sitter igjen med tanken at jeg vil lese den igjen. Jeg følte at jeg leste den for fort, og målet mitt var heller å bli ferdig fordi det var en annen bok jeg måtte begynne på, istedet for å fokusere helt og holdent på historien. Det er mye mulig at den følelsen kom fordi jeg slet litt med å slippe inn historien. Jeg har som sagt litt problemer med zombier. Jeg klarer ikke helt å relatere meg til Julies følelser, hvorfor hun skal falle for R. Han er en illeluktende zombie som akkurat har spist kjæresten din, Julie! R, derimot, likte jeg bedre (men altså ikke som kjærestemateriale). Jeg føler at det ikke er nok handling som "rettferdiggjør" en gryende forelskelse fra Julie sin side, jeg vil gjerne hatt litt mer monolog eller tanker rundt temaet (men, så er det jo problemet med Rs manglende språk).

Det faktum at boken er skrevet fra zombienes perspektiv, er en stor fordel. Grusomheten som hjernespisingen bringer med seg, får en årsak og en unnskyldning, det blir ikke smertefult eller ekkelt. Selv om R ikke kan si mye, er hans indre monolog noe helt annet.

Favorittkarakteren min er M, Rs beste venn. Han har ikke stor plass i boken, men det lille han er med er fornøyelig. Han er en man kan stole på. Det er endel artige beskrivelser i boken også. Blant annet er beskrivelsen av zombie-sex helt hysterisk! Ingen ting virker men de står der og klasker sine råtnende kropper mot hverandre (det er kona til R som er utro, hun har glemt at hun er gift og hvem R er).

Jeg likte boken på et vis, den hadde mye bra. Som sagt, ønsker jeg også å lese den en gang til, for å se om jeg får mer taket på den. Slutten synes jeg ble litt tynn, selv om den på mange måter var veldig fin. Jeg savner en bedre forklaring, ikke bare en rask bisetning fra Julie om hvorfor hun tror zombiene ble til. Hadde jeg skrevet boken, skulle "the bonies" (zombier som ikke er mer enn skjelletter og styrer hele showet) fått en mye kulere opprinnelse! Det er nesten så jeg håper det kommer en oppfølger, eller kanskje mer en bok som starter før Julie og R og som tar for seg hvordan zombiene mer eller mindre tok over jorda.

Jeg vet ikke helt hvor jeg stiller meg til at denne (som så veldig mange andre populære bøker disse dager), skal spilles inn. En ting er å lese om zombier, men se denne boken på kino? Det tror jeg at jeg må tenke litt nærmere på. å alle bøker filmatiseres disse dager?

Tørre fakta:

Utgitt: 2010

Forlag: Vintage

Sideantall: 240 (pocket)

ISBN: 978-0-099-54934-5

En smakebit på en søndag: "Reisen hjem" av Lori Lansens

Denne uken leser jeg en utrolig sterk og vakker bok ved som bærer tittelen "Reisen hjem". Det ser ut til at boken seiler pent inn på favorittlisten min.

"Papsen sa at det var helt i orden, for fra naturens hånd var kanadiere mer uvitende enn amerikanere. Men, sa han som en påminnelse til Addy, hun måtte alltid være stolt av at det aldri hadde vært slaveri i Canada, mens amerikanerne hadde måttet kjempe en skammelig krig om det."

Vil du lese flere smakebiter, eller delta selv? Ta en tur innom bloggen til Ladybug.

Trailer True Blood sesong 4

Nå begynner jeg å glede meg! Ny sesong med True Blood starter opp i USA 26. juni...



Så får jeg bare krysse fingrene for at en viss Mr. Northman mister hukommelsen...

Et sitat før helgen: Oscar Wilde

"Be yourself; everyone else is already taken."



Fra A-Å - #L

Denne ukens favoritt er en barnebok jeg leste mange ganger da jeg var ei lita jente, samt så filmen (eller var det miniserie?) flere ganger. Dette er en av mine favorittbøker som jeg gleder meg til å lese når min datter blir et par år eldre. Boken er Lille Lord Fauntleroy av Frances Hodgson Burnett. Boken ble publisert første gang i 1877.

Lille Cedric og moren hans lever under trange kår i en fattig del av New York. En dag dukker det en sakfører opp med overraskende nyheter: Cedric er arvingen til godset Dorincourt i England. Hans avdøde far var yngste sønn til Jarlen av Dorincourt, Cedrics bestefar, er en gammel, giktbrudden og bitter mann. Han vil overhodet ikke vite av Cedrics mor, så det er med tungt hjerte hun følger sin sønn til England. Heldigvis er ikke gutten klar over dette og han gleder seg til å treffe den snille bestefaren.

For å lese om flere favorittbøker eller ønsker å delta selv, klikk deg inn hos Anettes Bokboble.

Bokanmeldelse: [Geim] av Anders de la Motte

[Geim] tar for seg småkriminelle Henrik ”HP” Pettersen som en dag finner en mobiltelefon på T-banen som merkelig nok vet det meste om livet hans. På displayet dukker det opp et enkelt spørsmål: ”Vil du spille et spill?”

Dermed begynner snøballen å rulle. HP svarer ja, og han blir trukket inn i et spennende virkelighetsspill som stadig blir mer utfordrende, og som fyller HPs behov for oppmerksomhet og anerkjennelse.  Spillet har god kjennskap til hvem HP er, og utnytter det til det fulle. Helt til han en dag blir satt på en ekstrem prøve…

Dette er en intens thriller som holdt tak i meg fra første stund. Den inneholder de deler jeg setter pris på med en god krim. Du får hele tiden små hint som du kanskje ikke ser løsningen på før senere, eller tror du ser en løsning som viser seg som noe helt annet.

Det jeg slet litt med, er språket. Egentlig er ikke språket et problem, og jeg kom etter hvert inn i det, men jeg følte meg litt gammel for å være ærlig. Deler av samtalen mellom HP og kameraten Mange foregår over msn, med et nymotens msn-språk. Ellers er språket generelt veldig moderne, med en salig blanding av engelske uttrykk og banning.

Jeg tenker at den perfekte målgruppen for denne boken er unge gutter. Det var nylig en diskusjon i en nettavis om hva slags bøker ungdommen bør lese for å få leselyst. Dette er en bok som passer perfekt etter min mening. De kan relatere seg til denne verdenen. Språket, det å lage film av stunt for så og legge det ut på YouTube, reality shows osv. Dette er deres verden. Det er verden jeg, som har passert tretti og ikke er verdens hippeste, har lest om og sett på film, men som jeg aldri har kunnet identifisere meg med.

Når alt dette er sagt, så må jeg innrømme at jeg likte boken veldig godt. Den hadde en høy intensitet, den var spennende, annerledes og frisk. Jeg er glad jeg leste den, og jeg kommer garantert til å ville lese de la Mottes neste bok, Buzz.

Forfatteren, Anders de la Motte, er tidligere politimann. Nå arbeider han innenfor IT-sikkerhet. Han har god kjennskap til det han skriver om, og det merkes. Han mottok Deckarakademiens debutantpris for [Geim], en pris mange kjente krimforfattere har mottatt før han.

Andre bloggeres mening:

Elins Tankesprell

Espen

Tørre fakta:

Utgitt: 1. juni 2011

Forlag: Bokforlaget

Oversetter: Inge Ulrik Gundesen
Sideantall: 371 (innbundet)

Originaltittel: Geim(2010)

ISBN: 978-82-93035-13-8
Kilde: Bokforlaget (Gratis anmeldereksemplar, jeg har anmeldt denne boken fritt etter hva jeg personlig mener)

Trailer Breaking Dawn, part 1

Har man sagt A så får man si B osv... Siden jeg la ut en teaser trailer tidligere denne uka, så får jeg vel legge ut resten også.

Første fulle trailer av Breaking Dawn er endelig ute.

It's Monday, what are you reading? Uke 23

En liten oversikt over fortid, nåtid og fremtidig lesing, arrangert av Bookjourney., selv om dette er noe jeg strengt tatt gjør for meg selv, for å se om jeg klarer målene, eller om det blir noen endringer...

Jeg hadde en haug av planer over hva jeg skulle lese denne uken, men måtte endre på det i siste liten, og så endre litt til. Etter å ha lest Proust, som jo har et komplisert språk, ble plutselig et veldig moderne og røft språk i Geim helt feil. Jeg klarte ikke å lese boken i det hele tatt, og måtte finne en "mellombok", en bok jeg visste jeg ville bli hektet helt fra begynnelsen av. Planen virket, og jeg kunne gå tilbake til den opprinnelige boken uten problemer. Jeg trengte rett og slett å nullstille hjernen min. Ellers så har jeg vært plaget av en vanvittig hoste, så det har blitt litt sporadisk lesing enkelte dager. Men forkjølelsen er nå på reisefot, så da blir nok alt mye bedre. Jeg fikk også et par anmeldereksemplarer, og dette er også en av grunnene til at jeg endret litt på planene.


Bøker jeg leste forrige uke:
Swanns Kjærlighet av Marcel Proust
Fugl Føniks av Suzanne Collins

Fullførte lydbøker
Heksen av Portobello av Paulo Coelho

Bøker jeg leser nå:
[geim] av Anders de la Motte


Bøker i CD-spilleren:
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill (i bilen)


Bøker jeg har lagt til side ... foreløpig
Fyrvokteren av Camilla Läckberg - jeg må lese noen av de første bøkene først.

Bøker jeg skal lese denne uken:
Warm Bodies av Isaac Marion
Reisen hjem av Lori Lansens


Bøker anskaffet forrige uke
Hysj... Enkelte ting trenger ikke å snakkes om...

Bøker jeg planlegger for neste uke:
A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan
Emma av Jane Austen

Ha en god leseuke folkens!

En smakebit på en søndag: "[geim]" av Anders de la Motte

Ny søndag, ny smakebit fra boken jeg leser akkurat nå. Vil du lese om flere smakebiter eller finne mer ut av hva dette er (og kanskje bli med selv), så ta en tur innom bloggen til ladybug.

"I tillegg til en konstant hard-on ga femmern ham 2500 ferske dollar på kontoen, men til hans store overraskelse var pengene faktisk stadig mer bare et behagelig biprodukt. All kjærligheten han fikk på oppslagstavlen var mye viktigere: "128 FTW!", al d kings horses couldnt stop u :)" eller "W00T onetwoeight!!1!" bare for å nevne noen. Snittkarakteren hans var vanvittige 4,8 stjerner, og dessuten hadde han fått en personlig gratulasjon fra SpilleLederen."        s. 87

Dette er en krim med høyt tema. Jeg har ikke rukket å lese så mye ennå, men jeg tror jeg liker den, selv om den er litt guttete i språket. Og nei, det er ingen skrivefeil i smakebitteksten min...

Bokanmeldelse: "Fugl Føniks" av Suzanne Collins

Da sto siste bok i trilogien til Suzanne Collins, om Katniss Everdeen og Dødslekene, for tur. Boken ble lest på under et døgn, og jeg må ærlig talt innrømme at dette er ikke en bok man bruker lang tid. Du kan for det første ikke legge den fra deg og språket er så effektivt at det er vanskelig å lese den sakte.

"Jeg heter Katniss Everdeen. Jeg er sytten år gammel. Jeg hører hjemme i distrikt 12. Jeg deltok i Dødslekene. Jeg klarte å flykte. Capitol hater meg. Peeta ble tatt til fange. Han lever. Han er en forræder, men han lever. Jeg er nødt til å holde han i live..."

Tiden er kommet for det siste oppgjøret i Panem, det som tidligere var USA. Opprøret er i full gang i alle regionene og mange har måttet bøte med livet. Vil Katniss gå med på å være frontfigur for opprørernes side? Vil livet hennes noen gang kunne nærme seg det normale for henne igjen?


Likte jeg denne boken like mye som de andre? Nei, ikke helt. Den har den samme intensiteten og spenningsnivået, men den når ikke 100% opp sammen med de to forrige. Deler av slutten slet jeg veldig med. Hadde jeg skrevet boken, hadde jeg nok gjort ting litt anderledes. Men nå er det ikke jeg som har skrevet boken, så da får jeg nøye meg med å være litt uenig. Men Collins er ikke redd for å gjøre det tøft for karakterene og du vet aldri hva slags djevelskap som venter rundt neste hjørne. Med andre ord, boken er ikke så veldig forutsigbar! Det synes jeg er et veldig pluss. Hun lar heller ikke karakterene sine bare riste av seg alt det grusomme og gå videre. De bærer med seg det grusomme videre, noe som gjør det litt mer realistisk. Hun skriver ikke om overmennesker som står i mot og går videre, hun skriver om tøffe ungdom som må takle ting en vet at man selv hadde bukket under meget raskt, og de får betale for det både fysisk og psykisk. Et annet pluss er at selv om det er et trekantdrama, hvor det er to gutter som er forelsket i Katniss, så velger Collins å tone det ned. Dette kunne fort blitt en kjærlighetsroman, noe det ikke er. Når det er sagt, i den siste boken kunne hun kanskje fyrt opp temperaturen bittelitt for å få opp spenningsnivået et ørlite hakk. Konflikten mellom Katniss og Storm kommer ikke helt frem synes jeg, det kunne den gjort hvis hun pushet Katniss litt ekstra på det området.

Som vanlig vil jeg ikke si så mye om handlingen i disse bøkene. Det er så lett for å si for mye og avsløre noe! Det er nemlig en serie hvor det skjer mye. Da jeg leste de to foregående bøkene, så hadde jeg for første gang ikke lyst til å lese om handlingen i den neste. Det er litt av selve drivet og spenningen i trilogien. Hva skjer nå? Hvor vil dette ende? Hvem klarer seg? Hvem ender Katniss opp med til slutt, Storm eller Peeta?

Men nå skal jeg ikke si noe mer om handlingen, jeg lover. Det eneste jeg lurer litt på, er tittelen. Nå har jeg lest den norske versjonen, som sikkert den observante leser har fått med seg. Grunnen til at jeg faktisk endte opp med bøkene på norsk var fordi jeg tenkte at min søster kanskje ville lese dem, og hun leser ikke bøker på engelsk. Men det var en digresjon. Det var tittelen jeg skulle snakke om. På engelsk heter boken Mockingjay, på norsk Fugl Føniks. Jeg vil tippe at mockingjay faktisk betyr spottekråke (og for deg som tenker at det var et kråkeslag jeg ikke har hørt om før, så kan jeg bekrefte at det har du nok ikke). Det jeg lurer på da, hvorfor har ikke boken blitt hetende Spottekråke? Jeg synes personlig, rett og slett at det hadde vært en mye bedre tittel.

Tørre fakta:

Utgitt: 2011 (1. utgave 2010)

Forlag: Gyldendal

Oversetter: Torleif Sjøgren-Erichsen

Sideantall: 478 (pocket)

Originaltittel: Mockingjay (2010)

ISBN: 978-82-05-40930-9


Her er min mening om de to foregående bøkene:
Dødslekene
Opp i flammer


Så får de som likte bøkene vente i spenning til filmen kommer (Dødslekene spilles inn nå i disse dager). Dessverre ser det ut til at filmselskapet ønsker å melke historien for det den er verdt og lage fire filmer. Både Breaking Dawn og siste filmen om Harry Potter har jo blitt delt i to, men det er to veldig tykke bøker med mye handling. Jeg ser ikke for meg helt det samme scenarioet her, men hva vet vel jeg? Vil du lese mer om filmen og innspilningen, kan du gjøre det her.