mandag 11. juli 2011

Bokanmeldelse: "Mørkets elsker" av J.R. Ward

Lenge har jeg har jeg hatt planer om å lese J.R. Wards serie The Black Dagger Brotherhood. Jeg har ikke fått meg til å bestille den, men har kikket etter den i bokhandlene, uten suksess. Eller, det er ikke helt korrekt, jeg fant den siste boken i serien her for ikke så lenge siden hos Ark Bokhandel på Farmandstredet i Tønsberg. Nå er det veldig dumt å starte med siste bok i en serie, så da lot jeg det være. Heldigvis, da jeg svingte innom Norli i Sandefjord på jakt etter en annen bok, sto det et par eksemplarer i hyllen. Riktignok på norsk, men siden jeg hadde bestemt meg for at om fant jeg bøkene, så skulle jeg kjøpe dem, så fikk det stå til. De hadde kun nr. 1, 2 og 6, så det betyr at resten antageligvis må bestilles.

Den sorte dolks brorskap som den heter på norsk, er nok en vampyrserie. Jeg er egentlig litt lei av vampyrromantikk, det veldig mye av det samme der ute. Her følger vi et brorskap som er satt til å beskytte vampyrer mot ondskapen som truer med å utrydde dem. Her er det snakk om vampyrer som får barn og som lever i samfunnet (selv om menneskene ikke vet hva de er). De lever ikke av menneskeblod, men vampyrblod, og man kan ikke bli vampyr ved et bitt. Så en litt annen vri på den tradisjonelle varianten med andre ord.

I bok 1 møter vi Beth. Hun er en vanlig jente på 25 år som jobber i en avis. Det hun ikke vet er at hun er halvt vampyr, og snart står hun foran sitt livs store endring. Fram til man er 25 år lever man som et vanlig menneske, for så å bli til en vampyr. Beth er helt uvitende om dette, noe som er livsfarlig for henne. Hennes biologiske far, som hun selvsagt ikke vet noe om, blir drept i en eksplosjon, men før det har han fått vampyrenes leder, Wrath, til å hjelpe henne med overgangen hvis faren ikke skulle være i live.

Selv om jeg begynner å bli lei av akkurat dette temaet: Vampyr og menneske tiltrekkes nærmest dyrisk av hverandre og har het og vill sex, han vil ikke binde seg og de kjemper i mot til det ikke er noen vei tilbake, så må jeg si at J.R. Ward er den første som i mine øyne faktisk virkelig klarer å få det til. Boken er gjennomgående spennende og og handlingen henger godt sammen fra begynnelse til slutt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde lest denne først, og at de andre bøkene jeg hadde lest kunne være bleke kopier jeg leste etterpå (eller at jeg ikke hadde lest de i et hele tatt). Men det er ikke en bok som man husker. Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og jeg må si at den begynner å bli et vagt minne allerede.

Hvis jeg skulle anbefale bøker av J.R. Ward, vil jeg nok si at du burde prøve Fallen Angels istedet. Den likte jeg mye bedre. Nå har hun jo skrevet endel bøker mellom Mørkets elsker og Covet, den første boken i Fallen Angels-serien, og jeg merker det. Fallen Angels er mer original. Da jeg leste Mørkets elsker, slo det meg at det var noe ekstremt kjent med historien, før det slo meg at boken er nesten identisk med den mørkeste natten, den første boken i Underjordens herskere av Gena Showalter. Den eneste forskjellen er at i sistnevnte er det snakk om guder og demoner. Det er som om Showalter har lest den sorte dolks brorskap og har villet lage sin egen vri på historien (uten å egentlig insinuere at det er tilfelle, bare for å klargjøre det likheten mellom de to historiene). Jeg har også lest det samme plottet med varulver nå nylig, så ja, jeg er lei. Og som sagt, ingen av de foregående har klart å få det til helt.


Tørre fakta:
Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm AS
Oversetter: Kari helene Bergsjø
Sideantall: 480 (pocket)
Originaltittel: Dark Lover (2005)
ISBN: 978-82-02-31188-9
Kilder: Kjøpt

6 kommentarer:

  1. Jeg har ikke lest denne boken, men jeg er helt enig med deg. Er også litt lei av forutsigbar vampyrromantikk... Men denne virker verdt å sjekke ut!:)

    SvarSlett
  2. Har du lesebrett? I såfall kan du låne serien av meg :-)

    SvarSlett
  3. KindleJoy: desverre har jeg ikke blitt så moderne enda ;) Ellers takk!

    May Britt: Jeg kjenner jeg blir så irritert over alt det elendige som produseres nå, en av mine favorittsjangere har blitt ødelagt!

    SvarSlett
  4. dette er som du sier i rettferdighetens navn en litt annerledes vampis-serie... og sexen er hetere enn mye annet jeg har lest, ja....

    jeg begynte med twilight og fikk sjokk da jeg begynte på denne serien. Litt av en overgang ja...
    En del interessante grep, blant annet den rød tobakken, overgangen og ideen om nære bånd til makene. Og 1800 tallsregler for de unge jentene.
    Men jeg har ikke serien selv, og ser ikke for emg at det er viktig å skaffe meg den heller,.....

    SvarSlett
  5. Denne boken har jeg i bokhyllen :) Jeg må si jeg gleder meg til å lese den men jeg har også lest min del av vampyrromantikk. Ser for meg at det er avkobling som man nødvendigvis ikke husker så lenge men det er helt greit.

    Frolic-Eirin: Meyer er jo mormoner og innholdet i sagaen er nok mye mer pent og pyntelig enn i en god del andre vampyrromaner av den grunn samt at det er bøker skrevet for ungdom.

    SvarSlett
  6. Leste nettopp ferdig Covet og kanskje er det rekkefølgen vi leste dem i, men for meg, falt Covet helt sammen etter Brotherhood.
    Nesten som det ikke er samme forfatter engang. Trodde hverken på kjærlighet, tiltrekning eller engleplott. Manglet finesse og lidenskap.

    Noe jeg forsåvidt også synes tidvis dukker opp i de siste Brotherhood, som om hun er litt lei og ikke liker alle like godt?

    Akkurat nå: Team Zsadist -)

    SvarSlett

Populære innlegg