fredag 29. juli 2011

Et sitat før helgen: Helle Gannestad

Dette sitatet er ikke bokrelatert, men særdeles relevant for tiden vi nå er i. De fleste kjenner godt til det nå, det har gått verden over, etter at et AUF-medlem skrev det på Twitter etter tragedien i Oslo og på Utøya. Årsaken bak utsagnet, forklarerhun på denne måten: "Jeg ble bekymret over hvilken vei samfunnet kunne komme til å ta. For når en person blir drevet av så mye hat, er det lett å svare med hat tilbake."

«Når en mann kan forårsake så mye hat - tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen»
-Helle Gannestad


torsdag 28. juli 2011

Favorittbok fra A-Å: #Q og R

Denne gangen er det to bokstaver som gjelder, men siden jeg ikke har lest noen bøker på Q, så hopper jeg elegant over den, og går direkte til R.

Det er mange ganger under dette boktemaet hvor jeg har stusset over mangelen på favorittbøker. Nå har jeg funnet svaret: Mange av mine favorittbøker begynner på R! Og det blir ikke lett å velge heller. Vi snakker her om Romeo og Julie, Ringenes Herre og Reisen hjem. Men den boken jeg velger å ta frem i dag er The Road av Cormac McCarhty.

Innimellom kommer man over bøker som virkelig bare biter seg fast i deg, og som endrer deg i all sin grusomhet og brutalitet. Dette er en slik bok. Etter at jeg var ferdig ble jeg stående og se på den rene, hvite snøen og kikke opp på grantrærne og nyte alt det grønne. I to dager hadde min verden vært grå, det hadde vært aske overalt, håpløsheten var endel av meg, og tårene lå rett rundt hjørnet. Jeg leste denne mens jeg var veldig syk, men svineinfluensaen klarte ikke å legge ned denne boken. Ikke så lenge etter jeg hadde lest boken, kom filmen på kino. Nok en gang var jeg helt inne i verden der jeg satt anspent helt fremst på setet. Da jeg skulle gå til bilen var det sent på kvelden, og ingen andre var ute på gatene. Jeg hadde en en helt surrealistisk følelse av at verden hadde gått under, at det bare var meg igjen (og vi snakker Tønsberg by, så litt spesielt at man er alene var det jo).

Så hvorfor skal jeg en anbefale en slik bok? Fordi den er så utrolig bra skrevet, den er så spennende, den er så levende, og den bærer med seg håpet! Håpet om at det finnes noe, at verden igjen kan klare å komme seg på bena, at noe igjen skal kunne spire.

The Road handler om USA etter en angivelig atomkrig (det nevnes ikke noe spesifikt at det er det som har hendt, men det ligger i kortene): Verden består av aske, de eneste gjenlevende er noen få mennesker. Dyrene er borte, fuglene har fløyet sin vei. Mitt i dette spaserer en far og hans sønn, på vei mot kysten og håpet om noe annet. Hele tiden henger trusselen om sult, frost og andre mennesker over dem. Vi får ikke vite mye, ingen navn, ingen konkrete minner bare glimt av hva som har vært.
A father and his young son walk alone through burned America, heading slowly for the coast. Nothing moves in the ravaged landscape save the ash on the wind. They have nothing but a pistol to defend themselves against the men who stalk the road, the clothes they are wearing, a cart of scavenged food--and each other.

Språket er veldig minimalistisk og nydelig. Jeg vet ikke hvordan den norske oversettelsen er, jeg har tidligere forsøkte å lese Alle de vakre hestene av samme forfatter, på norsk, noe som var en håpløs opplevelse. Måten McCarthy skriver på, er ikke så lett å oversette, så hvis du leser engelsk, gå for originalen.

Dette er en bok som bør leses, samme hvor tøff den høres ut som. Dette er den boken jeg alltid anbefaler hvis jeg skal dra frem én favorittbok.



For flere boktips, eller vil du delta selv? Gå innom bloggen Anettes Bokboble.

tirsdag 26. juli 2011

Nok en dag...

Jeg våknet i dag morges og tenkte at nå skal hverdagen tilbake. Jeg skulle rydde og vaske, gå en tur, og sette meg i sola med en bok mens min datter lekte. Kanskje dra ut å kjøpe meg en is.

Men så sitter jeg her da. Det føles som om det er et stort hull i brystet mitt, jeg har bare lyst til å grave meg ned under dyna igjen og bli der. Gråten ligger som en klump i brystet, men den vil ikke ut. Jeg er gretten og grinete uten videre grunn.

Fredag døde mange mennesker i vårt land. Sorgen har lagt seg over oss alle. Jeg kjente ingen av ofrene, men det spiller ingen rolle. Hjertet mitt blør for de som var på jobb i regjeringsbygget, for 5-åringen som så at faren sin ble skutt og som heldigvis ble reddet mens kulene suste rundt hodene deres. For de som har flyktet for livet og for de som ikke klarte seg. For alle de som plutselig har mistet mange av vennene sine, som de kort tid før koste seg sammen med. For alle familiene som sendte barna på leir, og som aldri får de igjen.

Dette er noe som skjer verden over, i land preget av krig og terror. Dette kom plutselig mye nærmere og tankene er også med de som hver dag lever under en slik trussel. Noen ganger tenker jeg at jeg så gjerne skulle ha reist ut og hjulpet. Men så kjenner jeg meg selv så altfor godt. Jeg vet at jeg ikke ville taklet det. Ting har alltid gått så altfor mye inn på meg, og så mye sorg og elendighet vet jeg ikke om jeg hadde kommet meg gjennom. Jeg beundrer alle de som har styrken til å sette seg selv til side og gjøre det de kan under utenkelige forhold. Selv så sitter jeg her hjemme og føler meg fullstendig hjelpeløs, med all ondskapen rundt om i verden.

Til minne om alle de som noen plutselig bestemte at de ikke skulle få leve mer! Til de som må leve videre med minnene fra Utøya og Oslo. Til alle de millioner av mennesker som har opplevd grusomheter vi ikke kan forestille oss og som ikke har fått oppleve det som de fleste av oss ser på en selvfølgelighet, det å få leve til de blir gamle og grå. Det er så mange vonde skjebner der ute at ord blir fullstendig fattige.

Leseplaner uke 30

Denne uken sluttet jo på en ekstremt grusom måte, noe som har preget lesingen min i veldig stor grad. I helgen hadde jeg barnefri, og planer om å kose meg en bok, mens det regnet ute. Tenkte også at det sikkert var en god måte å få hjernen min til å koble ut på. Det var ingen god idé, for jeg har kun klart å lese litt her og litt der, tankene og følelsene mine svirrer bare i en retning og jeg har ikke funnet roen.For hvordan kan man konsentrere seg om Shakespeare sine dramaer og snirklete språk? Hvordan skal man kunne lese en bok hvor en person blir forfulgt av noen som vil drepe henne? Det går jo ikke an å flykte inn i en fantasiverden, når virkeligheten hamrer på døra i så grusom grad som det nå har gjort, og det du kanskje syntes var spennende å lese om, bare blir helt malplassert...

Så nei, jeg har lest lite bøker denne uken. Det var nok bare en halvsannhet dog. Først leste jeg en serie-pocket, som du kan lese mitt syn her. Så leste jeg Divergent av Veronica Roth i et gulp, fra onsdag til torsdag. Jeg begynte også på lydboken Spilleren av Fjodor Dostojevski mens jeg gjør husarbeid.Men det er flere bøker jeg ikke har fått lest også.

Videre denne uken skal jeg forsøke å få ut alle de halvskrevne anmeldelsene mine. Deretter tror jeg noen halvferdige bøker få lov til å være halvferdige, til verden havner litt mer i vater. A Game of Thrones av George R.R. Martin ligger ved siden av meg, og den vil forhåpentligvis bli en ekte flukt fra virkeligheten. Hjernen min har lenge kjempet imot det uvirkelige som, har hendt, mest fordi disse hendelsene representerer noen av mine små og store angster. Nå har den "endelig" begynt å synke inn, og det er egentlig ikke det smarteste å la sorgen og redslene få slå til av full styrke. Og en tulling skal ikke få lov til å ødelegge for meg og mitt liv. Jeg skal ikke være redd for å dra noen steder, han skal heller ikke ta fra meg leselysten min! Så skal jeg heller sørge over alle de menneskene som plutselig har mistet livet sitt, og alle familiene som har mistet sine kjære.

Til minne

lørdag 23. juli 2011

EFIT 23/7-2011

I dag fikk jeg endelig vært med på dagens EFIT, de to forrige gangene har jeg tatt feil at datoen. EFIT står for Ett Foto i Timmen, hvor man tar et bilde hver time fra sin dag, og deler denne dagen med andre. Her er min dag (som er preget av sjokk over alt som har skjedd i Norge akkurat nå, og jeg har ikke orket å gjøre så mye i dag):

Lillefrøkna er pakket og klar til å reise på hyttetur

Lytter sjokkert på nyhetene på radio og hører at det er
hele 84 døde på Utøya (noe som nå er oppjustert)
På tur i regnværet med Ellie og Frekja.
Regnvåte hyllebær på veien hjem.
Ser på nett-TV om gårsdagens tragiske hendelser i
Oslo og på Utøya.

Tordenvær vurderer å komme på besøk.
Heldigvis ombestemte det seg og dro videre.
Dagens bilder redigeres
På tide å fore "ulvene"
Redigerer freestylemusikk for ei venninne
Selvfølgelig måtte jeg jo glemme noe i butikken, og
oppdagetdet selvsagt etter at den har stengt... Så da blir
det kjøp av batterier på bensinstasjonen, slik at det blir litt
musikk på freestyletrening i morgen.
Oppvask er gøy! Eh ... nei. Men det må visst gjøres,
har jeg hørt snakk om. Og siden dette også er en
bokblogg, så må det jo sies at jeg lytter til en
lydbok ved siden av...
Trekløveret klare for kveldsturen
Lys er tent for alle ofrene i tragedien på Utøya og i Oslo.
Hele denne dagen har dere vært med meg i tankene.

fredag 22. juli 2011

Et sitat før helgen: Joyce Carol Oates

"Reading is the sole means by which we slip, involuntarily, often helplessly, into another's skin, another's voice, another's soul."
-Joyce Carol Oates

Oates i 2006. Foto: Sarahana Shrestha
Kilde: Wikipedia

torsdag 21. juli 2011

Bokanmeldelse: "Juliet, Naked" av Nick Hornby

Etter to bøker av Nick Hornby (About a Boy og Fritt fall), så har han blitt en av mine favorittforfattere. Det er ikke det at det han har skrevet har blitt mine favorittbøker, men det er noe med skrivestilen og karakterene hans som er så fornøyelig og provoserende på samme tid, at man bare må kose seg med bøkene. Derfor gledet jeg meg veldig til å starte på denne.
Annie's put fifteen years into safe, slightly obsessive Duncan, and now she like her money back, please. It's time to move on. But she lives in Gooleness, the north's answer to a question nobody asked. Is she really going to find real, proper, feel-it-deep-down-in-your-boots love on a damp and windy seafront? Or perhaps she should follow her heart and pursue Tucker, the reclusive American rock star, who keeps emailing her his smart advice.

But between Annie and her second chance lie a few obstacles. There's Malcolm, the world's most judgemental therapist, and Barnesy, the north's most extrovert dancer. There's what men and women will do and won't do for love. And, of course, there's Tucker...
Med en bok som er overfylt med superlativer både foran og bak på coveret, så ligger det bra an for en morsom lesestund ... eller...

Det er nå fire dager siden jeg leste denne boken, kun FIRE dager? Det føles som en måned, og jeg har glemt og fortrengt masse. Hva handlet den egentlig om? Du har Duncan, som er helt manisk når det gjelder 80-talls-rockeren Tucker Crowe. Han har laget en side om han, hvor et lite antall mennesker dyrker sitt idol og spekulerer og konspirerer om alt som har med Crowe å gjøre. Annie er samboeren som kjeder seg og er lei av forholdet.. Boken starter med at de er på reise i USA, på en Tucker Crowe turné, hvor de reiser til alle steder som kan relateres på han på et eller annet vis, og det er mye musikkrelatert samtale.

Her faller jeg nok av, og jeg tror jeg skal styre unna slike bøker fra nå av (etter også å ha lest A Visit from the Goon Squad), men så er var det ingenting som indikerte at det var en så stor del av boken som kom fra musikkverdenen. Jeg er ikke en person som har lyttet til musikk på denne måten. Studere tekst og alle mulige betydninger og følelser i den aktuelle teksten, eller har vært blodfan av en spesiell gruppe/artist. Jeg har heller aldri vært veldig mye i et musikkmiljø (eller jo, egentlig for mange år siden, men det var mer eller mindre ufrivillig med tanke på at min kjæreste den gangen spilte i et band). Så det er mange ting jeg ikke klarer å relatere til.

Men det er selvsagt ikke det som er hovedproblemet mitt med denne boken. For selv om det er mange små og morsomme episoder, og man kjenner igjen Hornbys vittigheter, så blir boken i sin helhet kjedelig. Den blir en bok man kommer seg gjennom, og så ferdig med det, og fire dager etter så sliter man med å huske hvorfor man ikke likte den... Med unntak at jeg vet at jeg ikke likte den, selvsagt! Så når Daily Mail skriver: "Ingenious, funny, moving", blir jeg sittende og fundere på om vi har lest samme bok, eller om jeg bare ikke har forstått den... For selv om den har sine morsomme episoder, så kan jeg ikke påstå at jeg på noe tidspunkt ble rørt. Jeg synes heller historien blir litt tam, stillestående og frustrerende, med flere tapte muligheter til å gi meg den opplevelsen jeg tidligere har fått fra Hornby's bøker.

Høydepunktet for meg var da Duncan kommer joggende på stranden, hvor han møter på Annie, en litt eldre mann og en guttunge (det er nå slutt mellom Annie og Duncan) og han tar den eldre mannen i hånden for å hilse, og denne presenterer seg som Tucker Crowe. Duncan tror det er en dårlig spøk, og ender opp med å skjelle ut Annie på grunn av den. Han får seg en overraskelse når det viser seg at det ikke er en spøk... Jeg elsker hakeslipp-seanser og overraskelser, så den passet perfekt inn hos meg.

Og så har du scenen som vil provosere alle bokelskere:
"At the entrance of the hospital, Annie found herself stuffing four brand-new paperbacks that she couldn't afford into a litter-bin and feeling sick with guilt. She was throwing books away because she'd bought to many and didn't know where to hide the ones she didn't need; also because he might decide that some of her choices were over-obvious and patronizing; also because she hadn't read one or two of them, and she should have done..."
Hallo, du kunne da bare gitt de til meg! Du kaster ikke nye bøker!

Denne boken klarer jeg ikke gi mer enn terningkast 3. Den klarte ikke å engasjere meg, utnytte det potensiale jeg følte at den hadde og jeg kommer ikke til å huske den i fremtiden.

Andres meninger om boken:
Ingalill
Kommafeil
KNIRK
Lottens Bokblogg
Goodreads

Tørre fakta:
Utgitt: 2010 (utgitt første gang i 2009)
Forlag: Penguin Books
Sideantall: 249 (pocket)
ISBN: 978-0-141-02064-8
Kilder: Kjøpt

Utdrag fra begynnelsen av boken:

Favorittbok fra A-Å: #P

Denne ukens favoritt er en gammel bok, jeg tror faktisk ikke den er å få tak i lenger og det er nesten umulig å finne ut noe om den på nettet (spesielt siden min fransk er ikke-eksisterende). Prinsesse på vift heter den, og er skrevet av Odette Ferry (originaltittelen er Vacances Romaines). Boken min ble trykket i 1955 og er en skikkelig gammeldags romantisk godbit. Skulle du være så heldig å få tak i den på et brukt-/loppemarked, antikvariat eller annet sted, så anbefaler jeg den, da det er enn veldig søt historie.

Boken handler om Prinsesse Anne som er med familien på et offisielt besøk i Roma. Hun går lei, og stikker en dag av for å oppleve verden. Hun møter en journalist og vi følger deres opplevelser.

Noen har kanskje sett filmen fra 1953? Med Audrey Hepburn og Gregory Peck? Selv har jeg sett den flere  ganger. Her er filmtraileren, og vil du sjekke ut flere favorittbøker på bokstaven P, ta en tur innom Anettes Bokboble.

onsdag 20. juli 2011

Bokanmelselse: "Maria av Svaneberg"

Hurra! Gratis pocket med handling fra mitt nærmiljø! Selvsagt må man få med seg den, ikke sant? Selv om man ikke pleier å lese norske seriepocketer til vanlig, så vurderte jeg å prøve ut en for en gangs skyld... Og så var det de idéene som normalt ikke var så gode, og denne gangen var det akkurat en slik dårlig idé.

Pocketen jeg snakker om er Maria av Svaneberg, skrevet av Elisabeth Hammer. Historien er lagt til Vestfold i 1807, nærmere sagt Horten. Jeg ble litt villedet av at hun brukte stedsnavnet Tenviken (fiktivt), med tanke på at det er et sted som heter Tenvik på Nøtterøy. Tanken på at noen hadde brukt det lille stedet i en bok, virket mer interessant enn Horten.
Maria er vitne til at våpen blir lastet om bord i et skip i Tenviken. Og hun blir oppdaget...
Som godseierens datter har hun levd skjermet og beskyttet fra verden. Møtet med Philip, en velstående, men hovmodig enkemann og godseier, virker både forlokkende og skremmende på henne. Men selv med sine fylte nitten år, drømmer hun ikke om ekteskap. Bare tanken gjør henne vettskremt.
Dette kunne sikkert vært en helt grei historie dette, men jeg må si at jeg måtte tvinge meg gjennom rotete skriving og særdeles uinteressante detaljer. Jeg trenger ikke å bli fortalt alle blomstertyper Maria ser eller har plukker og jeg er overhode ikke interessert i villkaprifoler når hun er på flukt fra en skummel mann.
"Vinden hadde økt i styrke mens Maria løp, nå rusket den i tretoppene og etterlot et sus i de høyeste grantrærne. Men Maria hørte den ikke. Villkaprifolen som lå kveilet over råtne stubber og slynget seg rundt det nærmeste buskaset, hadde åpnet sine kronbladet, og den søte duften overdøvet skogens øvrige lukter. Heller ikke blomsterduften kjente Maria. En møll danset i vinden foran henne, de grålige vingene skinte med et blålig omriss i månelyset, men Maria enset den ikke. Hun stod som frosset fast, og alle hennes sanser var rettet mot ett punkt på sletta, hvor en unaturlig stor mann stod truende og ventet på henne."
Det er så mye unødvendig tekst i boken, så mot slutten skummet jeg over hver eneste beskrivelse for å være helt ærlig. Det er også mange "skumle situasjoner" som jeg ikke ser motivasjonen bak, så mange hint om ting som man kanskje senere får en forklaring på, men det fungerer ikke her.

Plottet er brukt hundrevis av ganger, og kan fortsatt være interessant det for en romantisk anlagt leser. Det er et lite snev av Stolthet og fordom i boken, Maria kunne vært inspirert av Lizzie Bennet og Philip Landegaard kan ha et snev av Darcy i seg. Men her synes jeg forfatteren mislykkes totalt og jeg sitter igjen av følelsen av å ha vært i en malstrøm av intensjoner og klisjeer. Landegaard er forresten den eneste karakteren i boken som fungerer i mine øyne. Maria kommer ut av det hele som en meget forvirret person som gjerne vil være spennende og oppleve skumle ting, og derfor overdriver det hele. For truslene hun kommer utfor virker ikke skumle, troverdige eller reelle.

Det verste med hele boken, var nysgjerrigheten min kan sjelden la noe ligge halvveis. Jeg er nysgjerrig på hva som skjer videre, men jeg kommer ikke til å plukke opp bok nummer to, så da får jeg skape fortsettelsen i mitt eget hode. For en bok kan man alltids tvinge seg gjennom, men to?

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm/Norske Serier
Sideantall: 254 (pocket)
ISBN: 978-82-02-36416-8
Kilder: Gratiseksemplar fra Norske Serier

Bokanmeldelse: "The Giver" av Lois Lowry

Jeg har lenge hatt planer om å lese The Giver av Lois Lowry, fra første gangen jeg leste om den i en bokanmeldelse av Matched av Condie Ally. Der ble det hevdet at samfunnet i The Giver var særdeles likt det i Matched. The Giver kom ut mange år før Matched, så hvis jeg skulle lese begge bøkene ville jeg gjøre det kronologisk for å eventuelt kunne sammenligne i riktig rekkefølge.

Sjangeren er dystopi, og her er samfunnet kontrollert ned til den minste detalj. Alt som kan være kilde til konflikt blant menneskene er fjernet. Fargesynet (for å unngå diskriminering), følelser, og til og med været er fjernet. Alle får sin plass i samfunnet og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Oppveksten er fastsatt fra år til år. Ektepar blir satt sammen for å finne best mulig match, og de må søke om å få barn, som blir tildelt dem når barnet er ett år gammelt. Man kan kun få en gutt og en jente. Den samme seremonien blir brukt til å "feire fødselsdagen" til barna, frem til de er 11 år, eller rettere sagt, til de blir 'a Eleven'.
   The little girl nodded and looked down at herself, at the jacket with its row of buttons that designated her as a Seven. Fours, Fives, and Sixes all wore jackets that fastened down the back so that they would have to help each other dress and would learn interdependence.
   The front-buttoned jacket was the first sign of independence, the very first symbol of growing up. The bicycle, at Nine, would be the powerful emblem of moving gradually out into the community, away from the protective family unit.
Da Jonas fyller 12 år, skal han få utdelt sitt yrke. Det er tiden barna slutter å være barn, og starter med treningsperioden til det yrket 'The Elders' har funnet ut at de passer best til. For Jonas blir dette en helt spesiell dag. Han får ikke tildelt et yrke slik vennene hans får. Han blir derimot utvalgt til å bli den som skal overta alle minnene om fortiden, langt tilbake til den verden vi kjenner i dag. Det er kun en person i samfunnet som har disse minnene, og han som har hatt dette ansvaret er nå gammel og sliten. Det blir en tøff tid for Jonas, da han aldri har følt smerte, sorg eller noe annet.

Jeg synes dette var en utrolig bra bok, og den ga meg mye å tenke på. Denne boken brukes i undervisningen på barnetrinnet i USA, og jeg skjønner godt hvorfor. Boken innledes med følgende utsagn:
For all the children
To whom we entrust the future
Av alle de bøkene jeg har lest, så er det denne jeg sitter igjen med mest detaljer fra. Du blir gradvis sluppet inn i historien, og du får tid til å tenke underveis. I ettertid er det ting i vårt samfunn som jeg legger ekstra merke til. Det å skulle beskytte seg mot smerter, ubehag og annet som faktisk gjør deg til det mennesket du er i dag. Det å aldri skulle bli utsatt for noe skummelt, vondt eller ubehagelig. En artikkel i Agderposten, som jeg normalt kun ville blitt alvorlig provosert av, slo nå mot meg, med spesielt en setning: " At folk kan bli skremt når en fremme hund plutselig dukker opp, og at samfunnet må beskytte seg mot dette". Etter å ha lest The Giver var det akkurat som om det sto å blinket en rød varsellampe over denne uttalelsen: "Dette er begynnelsen..." Jada, jeg vet det er overdrevet, og jeg tror ikke at dette er begynnelsen til et totalt kontrollert samfunn, men det er følelsen boken har gitt meg i ettertid.

Liker du dystopi, så er i mine øyne denne boken et must... Dette er en del av en trilogi. Det lille jeg har lest om de andre to bøkene er litt blandet, så jeg ser det an litt før jeg leser de. Det er så kjedelig med nedturer etter at man har blitt glad i en bok.


Tørre fakta:
Utgitt: 1993
Forlag: Delacorte Press
Sideantall: 179 (pocket)
ISBN: 0-385-73255-4
Kilder: Kjøpt

Mens vi venter...

Jeg skrev i går at jeg lurte på hva jeg skulle vente på nå, som Harry Potter er ferdig. Det finnes jo en ny serie som snart finner veien til lerretet, så får en håpe at filmskaperne klarer å gjøre det slik at det er verdt ventetiden...

Leseplaner uke 29

Uken som gikk fikk jeg lest ferdig Juliet, Naked av Nick Hornby og Huskere dere meg ikke? av Sophie Kinsella. Det har ikke vært så lett å skrive her, eller lese bøker, da det har vært litt prikker som har tatt endel av tiden min. Jeg har nemlig en dalmatinerfrøken på prøve for en uke, og det trengs å lære inn både skikk og bruk for at alt skal gå bra. Hun er veldig søt, men det er mye lyd. Som datteren min sa, "hun høres ut som en ødelagt blokkfløyte", noe som stemmer veldig med sannheten. De første dagene pep hun hele tiden, og da var det perfekt å ha Sophie Kinsellas bok foran ansiktet og ignorere pipingen. Så kanskje jeg skal sende en takk til Kinsella for hjelpen? Det pipes nesten ikke lenger nå...
Alle mine firbente... Ellie, Iko og Frekja.
Blir ikke tid til å kjede seg her i huset nei.


Over til leseplanene mine. Jeg begynte akkurat på Sherlock Holmes, men det skrifta var så liten! Nå er det sannelig på tide å finne frem lesebrillene igjen. Jeg synes det blir veldig tungt å hele tiden måtte myse for å se hva det står. Og så blir jeg fort lei når det tar en evighet før jeg kan bla om... Jeg har en seriepocket jeg fikk gratis, liggende. Jeg lurte på om jeg skulle lese den i full fart. Jeg leser aldri serier, men denne er fra mitt eget hjemdistrikt, så den gjorde meg litt nysgjerrig.

Jeg er i gang med ny lydbok i bilen. Det kommer til å gå litt tregt fremover, grunnet sommerferien, men det får bare stå til. Jeg lytter til Beate Grimsruds En dåre fri. Når man lytter til en lydbok, har den som leser stor påvirkningskraft. Jeg sliter litt med at det er forfatteren selv som leser, det blir nesten litt for personlig og intimt, det er litt for lett å putte forfatteren i rollen som Eli. Men jeg har så vidt begynt på den, og etter 1,2 mil er det litt for tidlig å si noe. Ellers tror jeg at det blir Game of Thrones-lesing for meg. Jeg trenger litt eventyr og spenning nå.

Jeg har henger etter med flere anmeldelser. De kommer, de kommer... Mange av de er ferdig kladdet. Med sommerferie, ny hund og et barn som gjerne vil ha mammaen sin andre steder enn bak en PC-skjerm, så går det litt tregere nå i ferien. Det er vel slik det skal være! Og den som venter på noe godt osv...

Og ikke minst, jeg har endelig fått fikset på bokhyllen min! Akkurat nå er det totalt kaos, da jeg prøver å få sortert litt. Det er fortsatt for liten plass, men det hjelper i allefall litt! Det mest spennende er alle bøkene som har vært bortgjemt og som plutselig har dukket opp! En aldri så liten 'trip down memory lane' ble det! I morgen satser jeg på at alt er på plass, sånn nogenlune i allefall!

Ha en fortsatt fin sommer!

tirsdag 19. juli 2011

Filmanmeldelse: Harry Potter and the Deathly Hallows, part 2 2D (spoiler alert)

I går fikk jeg sett den aller siste Harry Potter filmen, og som alltid før så er første møte med disse filmene på lerretet litt anstrengende for meg. Det har ingen ting med at jeg ikke liker de, det er bare et at jeg ikke har lest bøkene siden den siste kom ut, og hjernen min jobber alltid på høygir for å huske hva som egentlig skjedde i boka, vente på ting som jeg tror skal dukke opp, huske rekkefølge, fundere på hva som mangler osv. Jeg klarer rett og slett ikke å la vær! Det er utrolig irriterende og ødeleggende, for når jeg senere ser DVD'en, så er alt greit. Så på bakgrunn av dette faktum, skal jeg ikke gi filmen terningkast. Antagligvis vil den få veldig høy karakter, men jeg er ikke klar for den ennå. Jeg hadde også vondt i hodet og krampe i skuldrene, noe som også gjorde at jeg ikke helt klarte å slappe av og slippe filmen inn. Se den en gang til, kanskje?

Utover det, så var det en spennende og tårevåt film. Jeg tenkte at det var bra at det triste var midt inne i filmen, men neida, måtte gråte en skvett helt på slutten også. Det er så gøy å gå rett ut på brygga hvor alle koser seg ute på restaurantene i Tønsberg, med tårevåte og røde øyne... Men, jeg ble veldig rørt av slutten, en slutt jeg ikke hadde sansen for i boken (jeg liker aldri en oppsummerende slutt hvor man forteller hva som skjer i fremtiden).

Det jeg likte med filmen var selvsagt effektene. Hermoine og Rons lille seanse i Mysteriekammeret. Neville Longbottom var i mine øyne en av de største heltene i filmen, og McGonagall var så herlig der hun sier: "I've always wanted to use that spell". Jeg kan selvsagt ikke glemme de utrolig rørende og tårevåte minnene til Severus Snape, som ble spilt med utrolig følelse og ekthet. Jeg likte hvordan Harry dukket opp fra rekkene på skolen og utfordret Snape. Jeg kan sikkert ramse opp mange slike episoder i fleng.

Det jeg på stående fot kan si at jeg skulle ønske mer av i filmen: LITT kjemi mellom Harry og Ginny hadde vært greit. Jeg ventet litt mer av forhistorien til Dumbledore. Sikkert helt greit at det ikke var med, men når jeg hadde forventningen om det, så var det litt skuffende. Alt gikk også så fort føltes det ut som. Det var akkurat som om jeg ventet meg mer hele tiden, og at det skulle vare lenger. Sier kanskje noe om intensiteten, for det er jo ikke akkurat en kortfilm. Mulig at jeg gjerne ville tyne det siste møtet så lenge som mulig? Det at alle de kjente og kjære som døde bare var et lite glimt, føltes litt tamt. Jeg gråt jo som bare det, men det hjelper så lite når det ikke ble et skikkelig farvel. Jeg er antageligvis litt ødelagt etter tidligere dramastudier, men innimellom ble det litt tydelig skuespill, spesielt blant statistene.

Det er egentlig så mye jeg kan si, så mye jeg har glemt og som jeg kommer på etterhvert. Det er intens opplevelse når man har fulgt det hele så lenge, og har du sett de forrige filmene, ikke nøl med å se denne! Det ville være kriminelt å droppe den! Har du ikke sett de andre filmene, gjør det først!

Jeg kjenner for øyeblikket at jeg er litt trist. Nå er det ikke mer å se frem til i dette universet. Filmene kan sees på DVD om igjen og om igjen. Bøkene kan (og skal) leses på nytt. Men det var dét, ingen nye eventyr. Hvordan skal det gå nå?

søndag 17. juli 2011

En smakebit på en søndag: "Juliet, Naked" av Nick Hornby


Denne ukens smakebit kommer fra et av Nick Hornbys univers. "Juliet, Naked" er om kjærligheten til musikk, bortkastet tid og kjærlighet, og søken etter noe mer.

"A mile or two? I'm not sure I can wait that long."
"Up to you."
"Where's the key?"
"There's a loose brick in the porch there. Low down."
"And you're sure the key still there? When did you last look?"
"Honestly? I went in just before you came. I didn't take a single thing. But I can never believe that I'm standing in Juliet's house, you know? Fucking Juliet, man!"
 Jeg tror rett og slett jeg skal slutte å lese musikkrelaterte bøker, for det fenger meg ikke (jeg lytter ikke til musikk på samme måte som en virkelig musikkelsker gjør). Boken har et par artige ting som skjer, og jeg regner med at jeg er ferdig med den mot slutten av dagen i dag. Vil du lese flere smakebiter eller delta selv, ta en tur innom Ladybug. I dag har hun også en konkurranse gående, siden det er bursdagen hennes, så nå du har muligheten til å vinne en bok samtidig som du får nye boktips.

lørdag 16. juli 2011

Bokanmeldelse: "Husker dere meg ikke?" av Sophie Kinsella

Som en avslutning på lesemaratonet forrige helg, startet jeg på denne romanen, Husker dere meg ikke? av Sophie Kinsella. Den handler om Lexie som våkner på sykehuset og tror at det er 2004. Sjokket er stort når det viser seg at det har gått tre år, tre år som hun overhode ikke kan huske! Det siste hun husker er en bytur med venninnene sine, hvor kjæresten ikke møtte opp og hun falt og slo hodet. Nå våkner hun opp til det perfekte liv. Hun er gift med en utrolig kjekk millionær, hun er sjef for avdelingen hun jobbet i, hun bor i en enorm leilighet, tennene er ikke lenger skjeve og hun har dyre merkeklær. Hva mer kan man ønske seg? Eller...

Dilemmaet til Lexie er nå: Hvem kan hun stole på når det gjelder å finne ut hvem hun kan stole på for å finne ut av hva som har skjedd med henne de tre siste årene? Hvem juger og hvem snakker sant? Er tilværelsen virkelig så bra? Hvordan har hun blitt den personen hun plutselig ser ut å være nå? Med andre ord, en ganske standard oppskrift, men den fungerer som underholdning. For dette er en fornøyelig roman, selv uten de store overraskelsene og en god dose forutsigbarhet. Lexie får plutselig mulighet til å se på det livet hun lever utenfra, og med overfladiske mennesker som er mer fortvilet over all sladderen hun har glemt, og en mor som sammenligner tap av hukommelsen med å ofte glemme ting, så er det fritt fram for mange flaue og morsomme episoder. Språket flyter lett og greit, og over 400 sider fyker avgårde i en fei!

Se også min "smakebit på en søndag" fra denne boken.

Sommerlitteratur for meg, er bøker jeg kan kose meg med, samtidig som jeg kan forstyrres av barns uendelige "se på meg nå, mamma!", og som jeg kan starte og legge fra meg mange ganger uten at jeg mister tråden. Dette er den perfekte sommerromanen utifra disse kriteriene. Så med stikkordene: Målgruppe jenter/kvinner, sommerroman og underholdning i bakhodet, får denne terningkast 5.

Tørre fakta:
Utgitt: 2010 (første gang på norsk 2009)
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Vibeke Saugestad
Sideantall: 410 (pocket)
Originaltittel: Remember Me? (2008)
ISBN: 978-82-05-39562-6
Kilder: Kjøpt

torsdag 14. juli 2011

Favorittbok fra A-Å: #O

Da er endelig Anette ferdig med å feriere, så da er det på tide å presentere min favorittbok på O. Det må bli Opp i flammer av Suzanne Collins, bok nr. 2 av Dødslekene. Jeg har lest mange, gode bøker. Bøker du husker og leser ganske kontinuerlig. Og så kommer man innimellom over en bok som suger helt og holdent tak i deg, som er så spennende at hverdagen stopper og du ikke har lyst til å gjøre noe annet, du vil ikke prate om noe annet, det er bare denne flukten fra virkeligheten som opptar deg der og da. De to første bøkene i serien hadde definitivt den oppslukende effekten på meg.

Her er mine mening om serien:
Dødslekene
Opp i flammer
Fugl Føniks

tirsdag 12. juli 2011

A Game of Thrones

Siden serien A Game of Thrones går sin seiersgang på TV, og bokserien Song of Ice and Fire av George R.R. Martin leses av flere og flere, tenkte jeg å tipse mine medlesere at om at nå er hele serien på tilbud hos Tanum! Har akkurat bestilt den selv og skal hente den om tretti minutter. En god mulighet til å få litt spennende lesing i sommer til kun 180,- kroner for fire bøker. Sånn! Det var dagens gratisreklame...

mandag 11. juli 2011

Bokanmeldelse: "Mørkets elsker" av J.R. Ward

Lenge har jeg har jeg hatt planer om å lese J.R. Wards serie The Black Dagger Brotherhood. Jeg har ikke fått meg til å bestille den, men har kikket etter den i bokhandlene, uten suksess. Eller, det er ikke helt korrekt, jeg fant den siste boken i serien her for ikke så lenge siden hos Ark Bokhandel på Farmandstredet i Tønsberg. Nå er det veldig dumt å starte med siste bok i en serie, så da lot jeg det være. Heldigvis, da jeg svingte innom Norli i Sandefjord på jakt etter en annen bok, sto det et par eksemplarer i hyllen. Riktignok på norsk, men siden jeg hadde bestemt meg for at om fant jeg bøkene, så skulle jeg kjøpe dem, så fikk det stå til. De hadde kun nr. 1, 2 og 6, så det betyr at resten antageligvis må bestilles.

Den sorte dolks brorskap som den heter på norsk, er nok en vampyrserie. Jeg er egentlig litt lei av vampyrromantikk, det veldig mye av det samme der ute. Her følger vi et brorskap som er satt til å beskytte vampyrer mot ondskapen som truer med å utrydde dem. Her er det snakk om vampyrer som får barn og som lever i samfunnet (selv om menneskene ikke vet hva de er). De lever ikke av menneskeblod, men vampyrblod, og man kan ikke bli vampyr ved et bitt. Så en litt annen vri på den tradisjonelle varianten med andre ord.

I bok 1 møter vi Beth. Hun er en vanlig jente på 25 år som jobber i en avis. Det hun ikke vet er at hun er halvt vampyr, og snart står hun foran sitt livs store endring. Fram til man er 25 år lever man som et vanlig menneske, for så å bli til en vampyr. Beth er helt uvitende om dette, noe som er livsfarlig for henne. Hennes biologiske far, som hun selvsagt ikke vet noe om, blir drept i en eksplosjon, men før det har han fått vampyrenes leder, Wrath, til å hjelpe henne med overgangen hvis faren ikke skulle være i live.

Selv om jeg begynner å bli lei av akkurat dette temaet: Vampyr og menneske tiltrekkes nærmest dyrisk av hverandre og har het og vill sex, han vil ikke binde seg og de kjemper i mot til det ikke er noen vei tilbake, så må jeg si at J.R. Ward er den første som i mine øyne faktisk virkelig klarer å få det til. Boken er gjennomgående spennende og og handlingen henger godt sammen fra begynnelse til slutt. Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde lest denne først, og at de andre bøkene jeg hadde lest kunne være bleke kopier jeg leste etterpå (eller at jeg ikke hadde lest de i et hele tatt). Men det er ikke en bok som man husker. Det er et par uker siden jeg fullførte boken, og jeg må si at den begynner å bli et vagt minne allerede.

Hvis jeg skulle anbefale bøker av J.R. Ward, vil jeg nok si at du burde prøve Fallen Angels istedet. Den likte jeg mye bedre. Nå har hun jo skrevet endel bøker mellom Mørkets elsker og Covet, den første boken i Fallen Angels-serien, og jeg merker det. Fallen Angels er mer original. Da jeg leste Mørkets elsker, slo det meg at det var noe ekstremt kjent med historien, før det slo meg at boken er nesten identisk med den mørkeste natten, den første boken i Underjordens herskere av Gena Showalter. Den eneste forskjellen er at i sistnevnte er det snakk om guder og demoner. Det er som om Showalter har lest den sorte dolks brorskap og har villet lage sin egen vri på historien (uten å egentlig insinuere at det er tilfelle, bare for å klargjøre det likheten mellom de to historiene). Jeg har også lest det samme plottet med varulver nå nylig, så ja, jeg er lei. Og som sagt, ingen av de foregående har klart å få det til helt.


Tørre fakta:
Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm AS
Oversetter: Kari helene Bergsjø
Sideantall: 480 (pocket)
Originaltittel: Dark Lover (2005)
ISBN: 978-82-02-31188-9
Kilder: Kjøpt

Leseplaner uke 28

En helg med 24 timers lesing, har ikke gjort at jeg har gått lei av bøker, og jeg ser frem til nye og spennende historier og verdener. Denne uken tror jeg at jeg skal gjøre meg ferdig med alle påbegynte bøker.  

Historikeren, som jeg har holdt på med lenge er en av de. Jeg kommer virkelig ikke inn i boken, selv etter over 150 sider og jeg merker stadigvekk at jeg mister interessen. Men boken skal ikke seire over meg altså! Jeg er for sta til å gi opp, for den er jo ikke dårlig heller. Under lesemaratonet begynte jeg på Juliet, Naked av Nick Hornby, men ga opp ganske raskt. Mest fordi jeg begynte å bli så trøtt, og bokstavene var så små. Trøtthet og mysing (orket ikke lete etter brillene mine) truer faretruende med søvn, så boken ble byttet mot boken jeg fortsatt leser, nemlig Husker dere meg ikke? av Sophie Kinsella. Ny i CD-spilleren i bilen blir En dåre fri av Beate Grimsrud. Jeg leste en novelle av Neil Gaiman under lesemaratonet, og jeg kommer til å fortsette med å lese i novellesamlingen hans Fragile Things. Det fine med noveller er jo at man kan snike de inn her og der, så jeg burde bli flinkere til å lese forskjellige samlinger.

Jeg tenker dette holder mer enn nok jeg. I dag har solen kommet , det er deilig å varmt ute, så litt strandliv og andre sommerferieaktiviteter må vel også skvises inn? Skulle det derimot bli lesetid til overs, har jeg akkurat lånt alle bøkene om Sherlock Holmes av mamma. Jeg har rett og slett tenkt å ha et helt Sherlock Holmes-maraton for meg selv en dag (eller, det blir vel snakk om flere dager for å være helt ærlig)! Jeg har lenge hatt lyst, men ble litt inspirert av Neil Gaiman-novellen jeg akkurat leste, A Study in Emerald. Den stammer nemlig fra Sherlock-novellen A Study in Scarlet, så da må jeg jo selvsagt sammenligne! Jeg tror at et par av tingene jeg ikke forsto i Gamians novelle kan få en oppklaring når jeg kjenner til opprinnelsen dens.


Noen nyanskaffelser har ikke vært til å unngå helt. Jeg klarte å styre meg i Sverige, og kom meg ut med kun lydboken Spilleren av Fjodor Dostojevskij. 49,- for en hel masse norske bøker og lydbøker ... det er farlig det, som Ludvig ville sagt. Men heldigvis hadde jeg et stramt budsjett å feriere for, så det var egentlig ikke rom for noen bøker. Men av prinsipp måtte jeg jo kjøpe én, og så noterer jeg meg det bak øret at neste gang jeg eventuelt skal på svenskeshopping...


En annen bok jeg har kjøpt, var The Giver av Lois Lowry. Planen var å lese den under maratonet. Dette er en bok jeg har gledet meg til lenge, og jeg ble ikke skuffet! Jeg skal skrive mer om den (og flere andre bøker) om noen veldige strakser...

Det som sårt trengs nå, er å få ordnet med bokhyllene mine. Jeg har kjøpt lister, de er kuttet opp, og de bare venter på å bli skrudd opp. Jeg har nemlig tenkt å lage hyller mellom bokhyllene, for å utnytte mest mulig plass. Det eneste som mangler nå er rett verktøy og stor dose tålmodighet... Noe sier meg at det siste blir det vanskeligste!?!

Ha en fortsatt god sommer!

søndag 10. juli 2011

En smakebit på en søndag: "Husker dere meg ikke?" av Sophie Kinsella

Det kjennes ganske utrolig ut, men etter 24 timer med lesing, så har jeg fortsatt lyst til å ... lese (jeg har sovet tre timer)! Jeg startet tidlig i morges på denne boken, og etter andre kapittel begynte jeg å finne den veldig fornøyelig. Tema er ikke ukjent. Person våkner opp etter en ulykke, har mistet hukommelsen, og blir presentert for sitt liv som er komplett ukjent for henne. Jeg har ikke lest noe av Kinsella tidligere, da hun ikke skriver bøker som tilhører helt min sjanger, men jeg må innrømme at hun skriver veldig fornøyelig.
"Åh, ikke kom og si at hun har fått hukommelsen tilbake!" Mamma blir lang i maska. "Etter at vi har drasset alle disse bildene hele veien hit. Er du klar over hvor mye fotoalbum veier? Og ikke var det noe ledig på parkeringsplassen -."
s. 78
Ønsker du å lese flere smakebiter eller ønsker å delta selv, ta en tur innom Ladybugs blogg.


Jeg klarte det!!!

Lesemaratonet er fullført! Jeg er herved hyperaktiv, føler meg nesten fyllesjuk (koffeinsjokk) og det er sinnssykt varmt!!! Lurer på om Tor er klar for litt hammerhamring...

Her er en liten lesemaratonsnutt jeg har laget til dere alle sammen :)


2 bøker fullført, 3 kapitler fra Legenden om Narnia ble lest som høytlesning denne morgenen. lydbok tur/retur Stokke og Sande, samt tur/retur butikken x2 (fordi noen bokormer glemmer å flytte penger til rett konto, og man får ikke kjøpt mye belønnesegselvføde for 62,- kroner). Jeg startet på 2 bøker som jeg raskt ga opp. De passet rett og slett dårlig for en slik dag, og jeg ble bare trøtt av dem. En artig liten Neil Gaiman-novelle er lest, og jeg er i god gang med Sophie Kinsellas Husker ikke dere meg?

Glemmes må heller ikke to miniutfordringer som ble vunnet, og jeg har to bøker til som skal få komme til bokhyllen min.

Dette blir jeg med på en annen gang, om det passer slik! Jeg har hatt det morsomt og kost meg med det jeg liker best. Bokanmeldelser av The Giver og Luremus kommer utover uken, når jeg får summet meg litt...

God natt, godt folk! (og bær over meg hvis det er masse skrivefeil, jeg klarer ikke lese korrektur akkurat nå...)

Oppdatering - lesemaraton

Her skal jeg holde dere oppdatert om min lesing:

Oppdatering 09:15

Trøtt! kjenner meg nesten litt feberaktig, det er veldig varmt og fingrene mine er faktisk hovne...  45 minutter til!!! Hvordan skal dette gå! MÅ jo bare klare det! Bah!

Oppdatering 08:15

Her går det unna i svingene! Bokskifte!!! husker jo at jeg nå har slitt med Historikeren et par uker, så hvorfor begynne med den nå? Dermed blir det Husker dere meg ikke? av Sophie Kinsella i stedet. trenger jo ikke bøker som gjør meg trøtt, nå som jeg er rett ved målet!

Oppdatering 07:50

Ferdig med Luremus. Den tok seg opp mot slutten, og selv om  mange har sagt at den var forutsigbar, så så ikke jeg hele slutten. Det reddet boken for min del, selv om jeg gjerne skulle tatt meg en alvorsprat eller ti med Siwa. Anmeldelse kommer en dag. Nå tror jeg at jeg skal fortsette på den boken jeg egentlig leser, nemlig Historikeren  av Elizabeth Kostova. Det føles helt feil å begynne på noe nytt nå. To timer igjen av utfordringen, og jeg tror jeg kan si at jeg har klart det nå. Skal litt til for at jeg sovner helt brått nå!

Oppdatering 06:20

Neida, jeg sover ikke... Jeg har bare ikke hatt så mye å oppdatere, og gamlehunden hadde lagt seg så bedagelig foran kontorstolen min... Jeg leser fortsatt Luremus, og har kommet over halvveis. Har ikke akkurat satt rekord i hurtiglesing! Her er nok jevnt og trutt som har vært gjennomgangstema. Og så vant jeg også ennå en miniutfordring! Jeg fikk aldri skrevet den her i bloggen, hund i veien, trøtt osv... Du finner den her.

Oppdatering 03:25
Trøtt! Duppet av, våknet brått etter et helt minutt!  Har vurdert å bytte bok igjen, klarer liksom ikke å bli fenget. Men skal jeg bytte igjen tror jeg bare jeg blir møkklei, så jeg holder ut. Min kjære hund har akkurat stjålet lefsene mine mens jeg var en tur på toalettet, den frekke lille... Jeg klarte å stoppe han, men restene frister ikke. Hvem er det egentlig som er med på lesemaraton her? Kan ikke påstå at den slu lille tullingen har gjort noen nytte for seg... Ikke hjelper et at han har hatt vondt i kroppen og vært litt skrall i hele dag (han er 13 år nå), for så å få raptus og spinne over mine bare tær med alle sine klør...

Oppdatering kl. 02:10


Juliet får være så naken hun bare vil, men når bokstavene er så små at man myser når man leser, da fungerer det dårlig når klokken begynner å bli mye. Nå er det en sterk pizza, og Elin Rises Luremus' som gjelder, så får vi se hvordan de siste timene vil foregå. Jeg satser på våken tilstand!

Oppdatering kl. 00:05
Novellen A Study in Emerald av Neil Gaiman fullført. En salig blanding av litt spesielle kongelige vesner med grønt blod, en Sherlock Holmes-detektiv og hvor Watson er en av kjeltringene. Det var også noen artige "annonser" innimellom, og har lyst til å dele den ene med dere:
At Long Last Doctor Henry Jekyll is proud to announce the general relase of the world-renowned 'Jekykk's Powders' for popular consumption. No longer the rpovince of the privileged few. Release the Inner You! For Inner and Outer Cleanliness! TOO MANY PEOPLE, both men and women, suffer from CONSTIPATION OF THE SOUL! relief is immediate and cheap - with Jekyll's powders! (Available in Vanilla and Original Mentholatum Formulations.)
Jeg har ikke helt skjønt poenget med dem, men har ikke lest for å analysere novellen akkurat nå heller...

Nå skal jeg starte med Nick Hornbys Juliet, Naked. Jeg liker det han har skrevet tidligere, så jeg er spent på denne.
Et par gode kombinasjoner...
På klokken skulle det egentlig stå kl. 00:30,
men kameraet nektet å ta det med...


Oppdatering kl. 22:10
Hva skal man lese videre da? Her sitter jeg med en bunke bøker, og klarer ikke helt å bestemme meg. Nick Hornby, Elin Rise, Nail Gaiman (noveller) eller Sophie Kinsella er forfatterene det står mellom. Jeg hadde opprinnelig tenkt Luremus, men så fant jeg så mye annet også... Ubesluttsomheten lenge leve! Tror jeg satser på en novelle først i allefall...

Oppdatering kl. 22:00
The Giver
er herved fullført. Ny bok er også herved oppført på min favorittliste. Anbefales! Nå skal jeg ta 5 minutter pause, og ta en tur i bokhyllen for å se hva jeg velger videre... Jeg nyter lyden av regn, finnes ikke trøtt (selvsagt ikke, klokka er jo ikke så mye) og jeg er stappmett :)

Oppdatering: 19.50:
Nå er et deilig å sitte inne å lese! Plutselig blåste det opp noe helt vanvittig, og himmelen er beksvart! Lesingen går i et behagelig tempo, og jeg storkoser meg. Ikke har jeg dårlig tid heller, fortsatt mange timer igjen! Boken jeg leser er bra og tankefull. Den handler om et samfunn hvor alt er likt for alle. Selv fargesynet er tatt bort... En skikkelig god dystopi, min favorittsjanger for øyeblikket.

Oppdatering kl. 17.25:
Jeg vant miniutfordring nr. 3!!
Nå blir det en rask tur til butikken for å kjøpe energidrikk, potetgull, sjokolade og en pizza! Så her blir det et lite avbrekk med lydbok :)

Oppsummering frem til kl. 14.10:

Hesten og hans gutt av C.S.Lewis - Høytlesing for min datter mens hun var hjemme. Vi rakk tre kapitler, og det begynte å bli veldig spennende før vi måtte dra.

Ida og Emil i Lønneberget av Astrid Lindgren: Lydbok på vei til Sande. Rakk å høre to historier før vi var fremme.

Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill: Jeg rakk tre spor fra denne lydboken på veien hjem. Den nærmer seg slutten nå, så det er litt ergerlig når jeg hele tiden kjører så lite alene!

En kjapp handletur etter mat fikk jeg gjort, men kom på at jeg hadde glemt å overføre penger! :( Så det ble bare midlertidig litt, og så må jeg nok ned en tur til (jippi, jeg får høre lydboken!)

Leser nå: Endelig kan jeg starte The Giver av Lois Lowry. Den har ventet på meg i nesten en hel uke...

Jonas's world is perfect. Everything is under control. There is no war or fear or pain. There are no choices. Every person is assigned a role in the Community. When Jonas turns twelve, he is singled out to receive special training from The Giver. The Giver alone holds the memories of the true pain and pleasure of life. Now, it is time for Jonas to receive the truth. There is no turning back

Miniutfordring #10 - Lesemaraton

 Karin fra En verden full av bøker har gitt oss en ny utfordring:
Hvor mange sider har du lest til nå?
Du kan også delta om du har hørt på lydbøker, bare skriv antall timer og minutt ned sammen med antall sider.

Jeg har lyttet på lydbok i 1 time og 45 minutter sånn temmelig nøyaktig (kan ikke vite hundre prosent, for det betyr at jeg må inn i en meget mørk garasje for å slå på tenninga). Jeg har lest 293 sider tilsammen. Kjenner at konsentrasjonen min er temmelig flyktig i dag, men jeg leser sakte men sikkert :)

Miniutfordring #9 - Lesemaraton

Klokken er over ett på natten, og jeg hiver med på enda en utfordring jeg!


Ann Helen fra Migrating Coconuts spør følgende spørsmål:
Hvilken klassiker er din favoritt, og hva gjør den til din favoritt?

Det finnes mange gode klassikere, og det står en haug av uleste i bokhyllen min... Favoritten er nok ganske tradisjonell, og jeg tviler jeg er alene om å si Pride and Prejudice av Jane Austen! Det er noe med magien mellom mellom Elizabeth og Mr. Darcy. Den ufrivillige tiltrekningen og tilslutt ettergivelsen. Jeg så første episode av BBCs miniserie, og oppdaget plutselig at jeg hadde boken i bokhyllen min. Deretter leste jeg boken, så resten av serien og var solgt. jeg har sett miniserien non stop på DVD (var ferdig klokken 4 på natten), og skulle ønske det fantes en Mr. Darcy der ute til meg også *dån*. En som ikke ga opp håpet, og som bare elsket deg. *dån igjen* Selv etter at man har såret han, og selv om man ikke er perfekt...

Jada, jeg er en gammelromantiker på min hals, og jeg er stolt av det!



Denne snutten sier så meget om hvorfor dette er min favoritt. Så pinlig keitete, og veldig romantisk...

lørdag 9. juli 2011

Miniutfordring #8 - Lesemaraton

 Da er det Ladybug som står for denne utfordringen. 
I denne lille utfordringen skal vi bare lage en liten artig historie ved hjelp av ord i boken vi leser akkurat nå. Slå opp på side 25 i boken og skriv av teksten men bytt ut strekene med ord du finner i din bok og post ditt svar i kommentarfeltet her
Da jeg gikk til ____ møtte jeg ____ som viste meg et helt _____ bilde. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen da du hadde på den _____ genseren din eller dine _____ sko. Du var nok litt misunnelig på min ____, men alt i alt var den dagen var helt utrolig _____. 

Den ble litt kronglete. Få adjektiver å bruke, på engelsk. Neil Gaimans språk er jo også litt spesielt, men det ble da en tekst ut av det tilslutt! Her er mitt svar...

Da jeg gikk til den gode doktoren møtte jeg inspektør Lestrade som viste meg et helt fantastisk bilde. Jeg kommer aldri til å glemme den dagen da du hadde på den perfekte genseren din eller dine gale sko. Du var nok litt misunnelig på min høye mann, men alt i alt var den dagen var helt utrolig ille.

Miniutfordring #7 - Lesemaraton

Ny utfordring! Dette er gøy! Denne gangen er det Karin fra En verden full av bøker som står bak følgende utfordring:
Hvem er din litterære helt eller heltinne?
Og selv om disse utfordringene er artige, så tror jeg dette må være den vanskeligste! Velge en helt/heltinne? Jeg har jo lest om så mange aktuelle! Jeg hater å velge altså... Du har Frodo og hans venn Sam fra Ringenes Herre, som kjemper seg gjennom de utroligste utfordringer. Du har Elizabeth Bennet, Lyra fra His Dark Materials, Aminata fra Noen kjenner mitt navn... Ja, jeg kunne ramset opp i fleng her, og jeg har sikkert glemt flere som hadde fortjent å være her.

Men, jeg tror jeg vil gå for ei jente som er en litt upopulær heltinne for veldig mange, og jeg kan skjønne veldig godt hvorfor. Årsaken til at jeg velger henne,er fordi jeg ser så skremmende mye av meg selv i henne, både i måten å være på og ting hun har opplevd (selv om det selvsagt er et par ting jeg ALDRI kommer til å oppleve!). Jeg ser også et par ting jeg skulle ønske jeg hadde da jeg var på hennes alder, og det er spesielt styrken til å tørre å ta sjansen, selv om det nødvendigvis ikke var bra valg.

Den jenta heter Bella Swan. Jada, vi snakker Twilight her dere... Mange som rynker på nesa over både Bella og bøkene. For meg så var det en reise i en tøff oppdagelse, og for hver gang jeg leste de, oppdaget jeg et par nye ting ved meg selv, veier jeg har gått i livet, ting jeg har opplevd. Selvsagt har det vært dårlig med kjekke vampyrer og everlasting love her i gården, men det er ikke så viktig. Bella er min heltinne fordi hun tør å stå i det og fordi hun er endel av meg og faktisk har sortert et par tanker om meg selv...

Bella, litt utilpass med situasjonen
hun er i. Det er noe veldig kjent
med akkurat det der, å ikke helt
passe inn...

Populære innlegg