tirsdag 31. mai 2011

Lesesirkel, hurra!

Denne morgenen våknet jeg, veldig lite uthvilt, og tenkte at jeg ville starte en lesesirkel! Jeg vet ikke hvorfor det var det første jeg tenkte på, siden jeg hele morgenen hadde strevd meg gjennom et veldig slitsomt skiskytterløp med stor snømangel og dårlig løypemerking. Men, iallefall, jeg ville starte en lesesirkel. Tanken svirret rundt i hjernen min hele dagen, og fant ut at når huset roet seg og barn sov, så ville jeg sjekke ut saken litt nærmere. Nå skal jeg ikke påstå at jeg ikke har tenkt tanken før, men det har aldri vært noen seriøs eller alvorlig tanke.

Etter å ha googlet litt, tok jeg mot til meg og gikk gjennom vennelisten min på Facebook. Hvem skulle jeg tørre og be? Var det i det hele tatt noen som hadde tid eller gadd noe slikt? Pessimisten satt bak i hjernen min og kvernet ut negative tanker. Jeg er vant til å dra i gang ting som er tungrodd, og hvor man ender opp med mer eller mindre null resultater (ja, hundefolk, det er dere jeg tenker på her!). Men det var da ingen grunn til å tenke negativt! For noe tull av meg. Vips så var det tre meget entusiastiske mennesker som hadde meldt interesse. Med andre ord, jeg har fått min lesesirkel! Hurra! Med smileys og utropstegn ble de med, og det er fortsatt mange som ikke har sett invitasjonen min ennå.

Dette er nok en ting som varmer et leserhjerte! Så da skal jeg legge meg, tenke på bøker og leseglade mennesker og forhåpentligvis ikke gå noe mer på ski i natt.

mandag 30. mai 2011

It's Monday, what are you reading? Uke 22

En liten oversikt over fortid, nåtid og fremtidig lesing, arrangert av Bookjourney., selv om dette er noe jeg strengt tatt gjør for meg selv, for å se om jeg klarer målene, eller om det blir noen endringer...

Denne uken har jeg virkelig fått tid til å lese. Null TV, kun lesing. Slikt liker jeg. Jeg har nesten klart denne ukens mål, jeg holder på med siste boken nå, men den kan ikke leses raskt hvis man i det hele tatt skal få tak på den.


Bøker jeg leste forrige uke:
Et rom med utsikt av E.M. Forster
Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg
Morderen fra mørket av Stein Riverton (lydbok)

Bøker jeg leser nå:
Swanns kjærlighet av Marcel Proust


Bøker i CD-spilleren:
Heksen fra Portobello av Paulo Coelho (i bilen)

Fyrvokteren av Camilla Läckberg (mp4-spilleren)

Bøker jeg skal lese denne uken:
Historikeren av Elizabeth Kostova
Warm Bodies av Isaac Marion




Bøker anskaffet forrige uke
Ingen :D

Bøker jeg planlegger for neste uke:
A Visit from the Goon Squad av Jennifer Egan
Emma av Jane Austen

Ha en god leseuke folkens!

søndag 29. mai 2011

Smakebit på en søndag: Swanns kjærlighet av Marcel Proust


Jeg har nå begynt å lese Marcel Proust. Boken heter egentlig Swanns kjærlighet, men skal også bestå av to bøker til, nemlig Veien til Swann 2 og På sporet av den tapte tid II. Forvirrende? Ja, når hele boken et eviglangt kapittel (og er på kun 204 sider). Men jeg skal finne ut av det til senere. Boken er nemlig kjøpt på loppemarked, og det skulle ha fulgt med et hefte om boken opprinnelig, som jeg sa selvsagt ikke har...

Når det er sagt, så er det ikke en lettlest bok Den har noen innviklede og lange setninger som man må holde tunga rett i munnen og konsentrasjonen i sjakk for å forstå. Men boka er bra, med helt herlige personkarakteristikker. Jeg liker den foreløpig, selv om jeg må lese mye saktere enn jeg er vant til... Boken er utvalgt til å være en del av Bokklubbens Århundrets Bibliotek.
"Han satte foran seg på skrivebordet, som et fotografi av Odette, en reproduksjon av Jethros datter, Han beundret de store øynene, det fine ansiktet som lot ane en ikke helt fullkommen hud, hårets tunge lokker langs de trette kinnene; og alt hva han inntil denne dag i estetisk forstand hadde funnet vakkert, det tilpasset han nå idéen om et levende vesen og lot sitt skjønnhetsideal gå over i rent fysiske fortrinn, som han priste seg lykkelig over å ha funnet forenet i en person som det var mulig å eie".
Vil du lese flere smakebiter eller delta selv? Ta en tur innom bloggen til Ladybug hvor du kan se bl.a. regler og andre smakebiter.

Ha en fortsatt god helg!

EFIT 28/5-2011

EFIT - eller Ett foto i timmen - dokumenter din dag med et foto i timen...

Her er min dag:

Jeg ble vekt av et lite bustetroll som spilte spill på dataen
Det er nesten litt mer sosialt å spille Ludo, selv om jeg ikke kan beherske meg... Jeg spiller taktisk hele tiden og vinner selvsagt! Men det ser ut til at enkelte begynner å forstå hvordan det bør gjøres.
Ut på tur, aldri sur osv... Hele familien er ferdig pakket og klare.
"Sti for øyet" - En litt anderledes tursti på Fossnes i Vestfold.
Heldig er den fuglen som får bo her!
Barna fikk ut det siste av overskuddet før vi dro videre. (Kun det ene tilhører meg).
LUNSJ! Mmmm ... så sunt...

Jarlsberg Travbane, i "nydelig" vær... Min søster skulle ha oppvisning med dølen sin, men det ble så forsinket at jeg ikke rakk å få det med meg. Heldigvis, nesten, for jeg begynte å bli veldig våt!
Avlevering av barn til far... Alenehelg :)
Helgens handletur. Glemte kamera i bilen, så det ble ''etterpåbilde'', i tillegg til heksen til Coelho som ville være med hun også. (Handleposen kommer fra Tanum Bokklubb, bare for å snike med enda litt mer litteratur-ting).
Blogge litt må man jo selvsagt...
Bør jeg si noe om hva jeg har planer om her tro? På tide å ta tilbake stua!
Det er jo ganske selvsagt... Når mor endelig har en kveld fri, så er det husarbeid som står for tur...

Endelig har jeg fått verdensherredømme over stua igjen, iallefall nesten... Alt er klart for sofaen. Middagen er ferdig, godteri står klart, boka er på plass. Til og med mobilen ligger slik at jeg skal slippe å reise meg i tilfelle noen skulle finne på å ringe meg.

Jeg forsøker å komme meg inn i Marcel Prousts verden. Jeg vet ikke om det kommer så tydelig frem på bildet, men boken, som er kjøpt på loppemarked, har fullt av understrekninger i seg. Tidligere eier var veldig opptatt av kunst og musikk tydeligvis!

Tissepause for Knoll og Tott (neida, det er ikke det de heter).
Null konsentrasjon i kveld ... snurr film istedet!
Siden det ikke var noe særlig å ta bildet av, så får jeg vise at nå er EFIT over for denne gang istedet. God natt!

Neste EFIT er søndag 12. juni.

lørdag 28. mai 2011

Bokanmeldelse: "Se til meg som liten er" av Ingrid Elfberg


I Se til meg som liten er, skrevet av svenske Ingrid Elfberg omtales et tøft tema. "Hvordan ville du takle at din to år gamle sønn blir bortført av en pedofil mann?"
Evas sønn Sebastian er to år gammel da han blir bortført fra bakgården av en ukjent mann. Etterpå blir ingenting som før.

Førskolelæreren Mattias er dømt og fengslet for overgrepet, og Sebastian er hjemme igjen, men for Eva er alle illusjoner om en trygg verden knust. Hun vet at Mattias er uskyldig! Monsteret som bortførte hennes sønn, finnes fortsatt der ute et sted. Når som helst kan han slå til igjen ... Eva innser at det er opp til henne å beskytte Sebastian.
Dette er ikke en bok for alle. Jeg kunne nok heller ikke lest denne boken for noen år siden selv, da datteren min var yngre og ordene 'skadet' og 'barn' i samme setning fikk meg til å bryte ut i hikstende gråt. Nå har jeg nok blitt litt tøffere, og det var noe med boken som gjorde at jeg ville lese den. Den ble anbefalt av Norlis bokinspirator, Liv Gade, på bokcaféen jeg var på tidligere i år, og magefølelsen ga meg klar beskjed om at den måtte havne på ønskelisten min. Så da boken dukket opp på flyplassen i Bardu, ble den med meg hjem.

Boken har en nerve som holder tak i deg hele veien, du får bittesmå hint underveis som du tror avslører hvem overgriperen egentlig er. For selvsagt har Eva rett, den skyldige er ikke tatt, men hvem tror på en halvt hysterisk mor, når de fleste rundt henne er folk som er mer opptatt av status og fasade enn hvordan det faktisk står til med deg? Etter tre måneder er det sannelig på tide å vende tilbake til hverdagen! Alt annet er bare et bevis på hysteri.

Underveis i boken vokser Eva seg stadig sterkere, og det er en fryd når hun endelig setter ned foten ovenfor svigermor fra helvete. Hun bryter ut fra fortvilelsens svarte kjeller og tar opp kampen selv. Forfatteren tar for seg mange sider av pedofili, både fra overgriperens, offerets, offerets families og etterforskernes synspunkt. Boken er veldig sammensatt, og jeg syntes det var en bra og sterk historie. Jeg kan ikke tillate meg å la en sånn bok bli en favorittbok, temaet og ordet favoritt orker jeg ikke uttale i i samme setning (jeg gjorde det akkurat her, og kjente jeg ble kvalm).  Jeg slet også med å bruke bokmerket fra SOS barnebyer i denne boken, legge bildet av den uskyldige jenta inn blant permene hvor en slik mann har tilholdssted. Men dette er en bok som kommer til å sitte i en stund fremover

Var boken for sterk? Nei, det synes jeg ikke. Den var ikke sterkere enn forventet eller hva man kan høre om på nyhetene. Men det er sterkt, selvsagt. Jeg har selv opplevd å miste et barn på et handlesenter, og det var de grusomste femten minuttene i hele mitt liv (nå fant vi toåringen i andre enden av senteret, en etasje ned, hvor hun hadde stukket fra meg rundt en hylle på Meny og endt opp på Kiwi hvor hun koste seg med et eple). Den isende kloa som griper tak i deg, panikken som spinner ute av kontroll i hodet ditt, og sikkerhetsvakten som nok tenker at du er en hysterisk mor, alt det kjenner jeg veldig godt. Det må være helt horribelt å oppleve det Eva gjør, jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det.

Når alt dette er sagt, så vil jeg komme med et par mindre positive kommentarer tilslutt. Et par ganger så reiser skrivingen litt på egne veier. Det var et par tilfeller hvor jeg syntes lesingen ble litt hakkete pga mye bruk av komma. Et par ganger kommer det litt dårlig frem hvor/hvem/hva som skjer og jeg må gå litt tilbake for å se om jeg misset noe. Som regel gjorde jeg ikke det... Jeg må også si at det var enkelte detaljer rundt slutten som irriterte meg. Utover det var det en god bok jeg vil anbefale videre til deg som liker krim og kan takle temaet, og de småtingene jeg nevnte spilte egentlig ingen rolle hvis man ikke er ekstremt pirkete.

Andre kritikeres mening om boken:

"Drivende godt skrevet"  
                                   Det gode liv
"Årets mest skremmende psykologiske thriller, ikke for den sarte ... nakkehårene reiste seg og ble stående"
                                  Maren Sekkingstad, Bokhandler
"Et dypdykk i menneskets innerste mørke. En bok det er umulig å legge fra seg."
                                 Familien
 
Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Silke Forlag
Oversetter: Astrid Eggesvik
Sideantall: 319 (pocket)
Originaltittel: Gud som haver (2009)
ISBN: 978-82-8270-006-1

torsdag 26. mai 2011

Fra A-Å - #J

Denne uken er det tid for min favorittbok på J. Det er ikke så lenge siden jeg leste boken Jeg fatter ikke hvordan hun får det til av Allison Pearson, og den blir favoritten denne gangen. Boken handler om karrierekvinnen som gjerne vil være god mor, husmor, kone osv. på en gang. Selv om jeg aldri har forsøkt meg på den kombinasjonen, så kan jeg kjenne meg igjen i mange ting, og jeg anbefaler boken varmt. Anmeldelsen min kan du lese her.

Vil du lese om flere favoritter på J, eller være med selv, ta en tur innom Anettes Bokboble.

tirsdag 24. mai 2011

Bokanmeldelse: "Et rom med utsikt" av E.M. Forster (eller ble dette egentlig til en filmanmeldelse?)


Når det blåser og regner som verst ute, hva er vel bedre enn å tilbringe tiden inne med en god gammel klassiker?

Da jeg var en ung pike (ikke at jeg føler meg så innmari gammel nå heller, men årene har nå gått allikevel) så jeg en utrolig romantisk film og jeg falt pladask. Filmen het A Room with a View. Etter det har jeg sett et par andre versjoner, men jeg foretrekker uten tvil den originale versjonen fra 1985.



Unge Lucy Honeychurch må bruke både hjertet og hjernen når hun søker etter den store, ekte kjærligheten. Hennes begjær, hennes drømmer og hennes jakt på sannhet og ærlighet gjør ikke livet enkelt når hun må velge mellom sine to beundrere: Velstående og kyniske Cecil, og George som kommer fra enklere kår.
Boken begynner på et vertshus i Firenze, Italia, hvor Lucy har reist med sin kusine og anstand, Charlotte Bartlett. Her møter vi flere originale karakterer, som sognepresten Mr. Beebe, forfatteren Miss Lavisham, de to eldre søstrene Theresa Alan og Miss pole, for ikke å glemme far og sønn Emerson.

Mens filmen er veldig romantisk, så fokuserer boken i mye større grad på klasseskillet i England på begynnelsen av 1900-tallet. Lucy er en ung pike som rives mellom sin personlighet og hva som er forventet av henne. Hun kan virke som en usikker og vinglete pike. Hvordan er det korrekt å reagere i de enkelte situasjoner? Hva bør hun si? Hvilke mennesker bør hun egentlig like? Og hvem er Lucy egentlig oppe i det hele? En ting vet jeg, og det er at jeg hadde blitt gal av å leve i et slikt samfunn. Jeg tror at jeg med hånden på hjertet ikke har lest en roman som får dette dilemmaet bedre frem enn denne (det finnes helt garantert flere slike bøker, men jeg har ikke lest dem).

"...Men vær dem selv. De har en tendens til å lage floker, hvis jeg kan få dømme ut fra i går kveld. Vær Dem selv. Trekk tankene De ikke forstår opp av dypet og spre dem ut i solskinnet og bli kjent med hva de betyr. Ved å forstå George kan de lære å forstå Dem selv, det vil være bra for dere begge:"
Mr. Emerson til Lucy

Det er mange gode sitater å plukke fra denne boken, og det er en av grunnen til at jeg liker den så godt.
"...Jeg kan ikke la være å tenke at det finnes noe å beundre hos alle, selv om man ikke synes om dem."
Miss Alan


Dette klippet fra Youtube er fra da Lucy prøver å skyve George og hennes følelser for ham vekk.. Det er dette jeg synes er essensen i et likeverdig forhold:


Jeg elsker den siste setningen Lucy sier til Charlotte Bartlett i filmsnutten. Mens jeg leste om den martyristiske (er egentlig det et ord?) kusinens sutring fikk jeg så lyst til å hyle: "HOLD KJEFT, HOLD KJEFT, HOLD KJEFT!" I boken er det mye jatting med det kvinnemennesket, noe som tydelig viser hva som er forventet reaksjon og ikke hva som egentlig ønskes å skulle bli sagt.

Jeg synes boken er søt og litt tankevekkende for oss som har ytringsfrihet og et veldig lite klasseskille. Det er en kjærlighetshistorie, men som jeg nevnte over så er ikke det fokuset her. Vil du ha romantikken, se filmen. Jeg merker at jeg gjerne vil se den igjen nå, ganske med en gang egentlig!

Jeg var litt nervøs for slutten. Det er ikke så lenge siden jeg så en nyere versjon, hvor filmen sluttet helt anderledes enn jeg tidligere hadde sett, og den var så trist! Heldigvis kom ikke dette fra boken. Når det er sagt, ble slutten en veldig brå overgang. Filmversjonen fra 1985 er derimot veldig tett opptil boken, med da unntaket om at romantikken er skrudd opp ganske kraftig. Og hva er vel ikke bedre en et herlig BBC-drama med dyktige og kjente britiske skuespillere?

Her ble det mye snakk om filmen, men jeg føler det er viktig å dra disse parallellene. Eller rettere sagt, hjertet mitt sier at det er viktig... Og i dette tilfellet vil jeg anbefale og både lese bok/se film. De kompletterer hverandre synes jeg. Og det som er fint med klassikere er jo det at det er en grunn til at de har overlevd tidens tann. Det er som regel godt skrevet bøker.

Forfatteren Edward Morgan Forster (1879-1970) er kjent for flere romaner (som også har blitt filmatisert). Howards End, A Passage to India og Maurice (som ble utgitt etter hans død).


Andre kritikeres mening om boken:
"...en klassiker som langt fra har gått ut på dato."
                                                Jorid Mathiassen, Bok og Samfunn
 "Forster har elegante formuleringar of presise karakteristikkar som ligg og bikkar mellom det satiriske og det spøkefulle."
                                               Marta Norheim, NRK
 
Tørre fakta:
Utgitt: 2008 (første gang utgitt på norsk i 2007)
Forlag: De norske Bokklubbene AS
Oversetter: Kirsti Øvergaard
Sideantall: 269 (innbundet)
Originaltittel: A Room with a View (1908)
ISBN: 978-82-525-6950-6

mandag 23. mai 2011

It's Monday, what are you reading? Uke 21

En liten oversikt over fortid, nåtid og fremtidig lesing, arrangert av Bookjourney., selv om dette er noe jeg strengt tatt gjør for meg selv, for å se om jeg klarer målene, eller om det blir noen endringer...

Etter en meget travel start på uken, med 17. mai med mer, så har det blitt endel lesing på sofaen for en sliten mor... Det jeg henger etter med nå er lydbøkene, som jeg plutselig begynte å høre på litt her og der. Det eneste jeg har fått hørt litt på er Paulo Coelho de 7 km. det tar til og fra skolen til min datter (etter at jeg har levert eller før jeg skal hente henne).

Men i dag har det vært det perfekte lesevær. Vind og regn innbyr jo til å fordype seg i en bok! Det blir en egen atmosfære når vinden dundrer rundt hushjørnene og regnet pisker på vinduet.


Bøker jeg leste forrige uke:
Room av Emma Donoghue
The Host av Stephenie Meyer

Bøker jeg leser nå:
Et rom med utsikt av E.M. Forster


Bøker i CD-spilleren:
Heksen fra Portobello av Paulo Coelho (i bilen)
Morderen fra mørket av Stein Riverton (på PC'en)
Fyrvokteren av Camilla Läckberg (mp4-spilleren)

Bøker jeg skal lese denne uken:
Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg
Swanns kjærlighet av Marcel Proust
Høre ferdig Rivertons bok (den er på kun 3 timer, men han som leser, leser så fort og stressende)

Bøker anskaffet forrige uke
Warm Bodies av Isaac Marion

Bøker jeg planlegger for neste uke:
Historikeren av Elizabeth Kostova
Warm Bodies av Isaac Marion

Så skal det bli spennende å se hvordan det går med disse planene... Forrige uke klarte jeg det iallefall!

søndag 22. mai 2011

Bokanmeldelse: "The Host" av Stephenie Meyer

Dette er en bok jeg har hatt stående i bokhylla i godt over et år, tatt den ut igjen og satt den tilbake. Årsakene til det er:
  • Det virker som dette er en bok du hater eller elsker. Jeg har lest litt for mange anmeldelser på Goodreads, så jeg var forutinntatt. Jeg var redd for å hate den, siden jeg er en av de som har sansen for måten Stephenie Meyer skriver på
  • Vaskeseddelen på baksiden appellerte ikke til meg i det hele tatt. Det er sjelden jeg har sans for slike trekantdramaer, jeg er for gammeldags og trofast for slikt tror jeg...
"Melanie Stryder refuses to fade away. The earth has been invaded by a species that takes over the minds of their human hosts, and most of humanity has succumbed.

Wanderer, the invading 'soul' who has been given Melanie's body, knew about the challenges of living inside a human: the overwhelming emotions, the too-vivid memories. But she did not expect that Melanie would refuse to relinquish possession of her mind.

Melanie fills Wanderer's thoughts with visions of the man she loves - Jared, a human who still lives in hiding. Unable to separate herself from her body's desires, Wanderer yearns for a man she's never met. As outside forces make Wanderer and Melanie unwilling allies, they set off to search for the man they both love"
Det tok meg litt tid å fullføre, eller rettere sagt, komme skikkelig i gang. Mest fordi jeg skulle ut å reise, og denne boken er for tykk til at det var praktisk å ta den med meg, og jeg fikk ikke satt meg ned lenge nok til å få flyt i lesingen. Med andre ord, det var ikke boken sin skyld. Etter å ha lest to kapitler på sengen, sovnet jeg med boken i hånda, og fortsatte å drømme om den resten av natten. Jeg måtte virkelig sette meg å sortere hva som var bok og hva som var min fantasi!

Det eneste jeg har å utsette på begynnelsen, var at jeg ikke klarte å se for meg hvilken retning dette ville ta, på noen måte. Jeg har aldri opplevd et stort ønske om å lese slutten først, før nå. Heldigvis klarte jeg å motstå fristelsen, det hadde jo ødelagt alt! Det er ikke det at jeg liker forutsigbarhet, overhodet ikke. Jeg liker det uventede, men jeg tror at dette var en helt ny sjanger og ikke likt noen bok jeg har lest tidligere. Så jeg mistenker at kontrollbehovet mitt tok over. Starten kan også virke litt treg, så den ga meg ikke det store suget etter å lese videre, der hvor man bare må lese 'non stop' for å få vite hvordan dette går. Det er ikke lett å like Wanderer i begynnelsen, hun overtar jo Melanies kropp, ei jente man kan føle sympati ovenfor gjennom hennes minner som Wanderer ser. Heldigvis endrer dette seg, og i går leste jeg nesten hele dagen, og i natt var jeg endelig ferdig.

Siden jeg ikke leser mye science fiction (ikke spør meg om hvorfor, for jeg har ikke noe svar, det har bare blitt slik), så representerte denne boken noe nytt for meg. Og jeg elsker alt som er nytt. Elsket jeg boken? Nei, kanskje ikke, men jeg likte den veldig godt.

Som jeg nevnte over, så har jeg lest mye på Goodreads om boken, og sett hva folk diskuterer rundt den. En del av meg var nok litt forutinntatt, men siden jeg likte Twilight-serien så godt, så ville jeg gi boken en sjanse. Argumentene mot boken på Goodreads er:
  • Språket til Meyer. Jeg har aldri hatt problemer med det, og jeg har tenkt på de kommentarene i det siste. Normalt sett så kan jeg irritere meg over dårlig språk, så hva er det som gjør at jeg liker skrivingen til Stephenie Meyer så godt?  Jeg tror svaret ligger i årsaken til at så mange IKKE liker skrivemåten hennes. Hun bruker mange beskrivelser på folks reaksjoner, noe mange føler er overdrevent og gjentagende. "He flinched, she murmured, he gasped" osv. For meg så gir dette mer følelse av karakterene og deres reaksjoner, og jeg liker å lese det som får frem slikt. For meg så er det å lese Stephenie Meyers bøker som å føle mye. Jeg kjenner gleden og smerten i meg, i mye større grad enn noe annet.
  • Aldersforskjell. Mange reagerer på aldersforskjeller, både her og i Twilight. Hvorfor de skal reagere på det her, forstår jeg lite. Ja, så er Melanie 17 og Jared 26 når de møtes. Men de tror jo at de er de eneste to menneskene på jorda! Og Jared er usikker pga. alderen i begynnelsen. Men normale konvensjoner fungerer jo strengt tatt ikke i en slik verden, hvor de fleste mentalt fort blir mye eldre pga, et litt tøffere liv enn normalt (for å si det mildt). Aldersforskjellen som kommer opp på slutten er kanskje litt verre å håndtere (uten at jeg skal avsløre noe mer om det), men det har jo sine årsaker.
  • Heltinnen. Jeg ser at mange synes at heltinnene til Meyer er dumme. Nå har Bella og Wanderer mye til felles, den ser jeg, men er de dumme, bare fordi de er selvoppofrende og vil det beste for alle andre? Og kanskje ikke de tar de beste avgjørelsene hele tiden. Men seriøst, gjør alle det? Selv ser jeg mange paralleller til meg selv, jeg var nok veldig like Bella på mange måter da jeg var yngre, nå har jeg lært meg noen lekser, men jeg kjenner meg fortsatt igjen. Derfor kjenner jeg meg litt provosert av folks uttalelser, eller kanskje rettere sagt litt støtt. For hvorfor skal disse kvinnene hele tiden være den o'store rollemodellene som er supersterk og gjør alt rett hele tiden? 
Og ja... Jeg kunne fortsatt med en lang liste, men jeg har ingen planer om å skrive en kjempelang avhandling her (selv om jeg nok skulle kunne klare å holde på en stund).

Så hva var det jeg virkelig likte med denne boken:
Jeg likte historien i stor grad, og som nevnt over, selve skrivestilen. Jeg likte kontrasten mellom menneskene og "The Souls" (heter de sjeler i den norske oversettelsen?). Er de som beskrives som kun gode, egentlig gode, og de onde menneskene egentlig de som er onde? For hvem skal bestemme det egentlig, at menneskerasen må tas over fordi de er onde og ødelegger alt. Og er de som da tar over noe bedre, siden de på mange måter dreper milliarder av personer og lar kroppen deres overleve istedet, samt planeten. Er det da bare planeten som har rett til å overleve, og ikke menneskene også? Jeg liker at selve kjærlighetshistorien ikke tar helt over og blir så altoppslukende som den blir i Twilight-serien. Den er viktig, men har ikke så stor betydning. Jeg likte også enkelheten med den. Navn og alt er så opplagt at jeg synes det fungerer.

Det jeg ikke likte:
Boken kunne vært mye kortere. Slutten burde kommet mye før. Boken burde sluttet med det tredje siste kapitlet, og man ble sittende med en litt mer åpen slutt. De siste kapitlene synes jeg rett og slett var unødvendige og dårlige, en krampetrekning for å nøste sammen historien. Jeg ville at vi ikke skulle få vite om Wanderer fikk viljen sin eller ikke. I min utgave har Meyer også skrevet et siste kapittel. En idé som dukket opp da boken skulle bli manus (for ja, det kommer en film). Denne ble bare tam, og her kunne hun kjørt opp temperaturen mellom Melanie og Jared en hel del, når hun først måtte skvise inn denne delen (som jo var helt unødvendig og egentlig bare kunne gis direkte til manusforfatter).

Ellers så var det en helt grei bok, som jeg likte å være en del av. Som med den forrige boken jeg skrev om, så føler jeg meg litt delt når det gjelder karakter. Følelsemessing vil jeg gi den 5, men jeg føler ikke at den fortjener mer enn 4 når jeg analyserer selve boken. Tror jeg skal ende opp med en sterk 4 denne gangen.


Og tilslutt må jeg bare tilføye: Vaskeseddelen, den forteller bare en ørliten del av historien. De som håper på en intens kjærlighetshistorie á la Twilight, vil bli skuffet... Heldigvis ble det en lettelse for meg...

En smakebit på en søndag:" Et rom med utsikt" av E.M. Forster

Denne søndagens smakebit kommer fra en god gammel klassiker, nemlig fra  Et rom med utsikt. Da jeg var en ung jente så jeg filmen med samme navn, og falt helt for historien! Den var jo bare såååååå romantisk! Etter det har jeg sett flere versjoner av den, men ingen kommer opp mot den med Helena Bonham-Carter som ung jente. Foreløpig virker boken identisk med filmen, men så har jeg heller ikke kommet lenger enn til side 35. Smakebiten kommer fra den foregående siden.

"Dette var virkelig avskyelig nærgående, og hun burde blitt rasende. Men noen ganger er det like vanskelig å bli sint som det andre ganger er å unngå det. Lucy klarte ikke å bli fornærmet. Mr. Emerson var en eldre mann, og en pike måtte da føye ham. På den annen side var sønnen en ung mann, og hun følte at ham burde en pike bli fornærmet på, eller iallefall vise ham at hun var fornærmet. Det var ham hun så på da hun svarte."

Ny give away hos Anettes bokboble!

Anette gir bort en bok til en heldig vinner! Så vil du også delta, ta en tur innom henne da vel, hos Anettes Bokboble.

fredag 20. mai 2011

Fra A-å: #I

Denne ukens favorittbok kommer fra min ungdoms dager. Jeg tror dette er boken jeg har lest flest ganger, selv om jeg i dag ikke vet om jeg hadde likt den en gang! Men minnene er viktige, og konkurransen er tynn denne gangen. Og siden deler av sagaen også står mitt hjerte nært (selv om jeg etter å ha lest den tre ganger frem til jeg var 16-17 år kunne konstantere at de ikke var skrevet så veldig bra).

Boken heter I jordens dyp og er bok nummer 24 i Sagaen om Isfolket.
Anna Maria Olsdatter kom til det lille gruvesamfunnet Ytterheden i Sverige for å holde skole for arbeidernes barn. Men alle var ikke like glade for å se henne der, og til slutt prøvde noen å drepe henne.
Anna Maria skrev til sin slektning Heike Lind og ba om hjelp. Da Heike kom, var det på høy tid - for nå var flere alvorlig truet...
Så romantisk det var, med Anna Maria og Kol. Et aldri så lite hjertesukk, selv om jeg kun husker bruddstykker. Tror kanskje ikke jeg skal nevne antall år siden jeg leste boken? Det er noe med at når man må gange ting med 2, da har man ikke så lyst til å tenke så mye over saken.

Hvis du ønsker å lese om flere favorittbøker, eller vil være med selv, så ta en tur over til Anettes Bokboble du også!

Et sitat før helgen: Jane Austen

"The person, be it gentleman or lady, who has not pleasure in a good novel, must be intolerably stupid."
      
                                                                                                     -Northanger Abbey

onsdag 18. mai 2011

Bokanmeldelse: "Room" av Emma Donoghue

I Room, skrevet av Emma Donoghue, møter vi fem år gamle Jack. Han bor sammen med moren sin i kun et lite rom. Jack har levd her i hele sitt liv, og vet ikke at det finnes noe annet liv utenfor rommet. For syv år siden ble hans mor kidnappet og stengt inne, og for å gjøre livet til gutten enklest mulig, lar hun han ikke få vite at det finnes en verden der ute som han ikke kan få oppleve.Det eneste inntrykket de får fra utsiden er TV, men Jack tror at dette kun er fargede bilder og ikke ekte. I boken følger vi Jacks møte med verden, gjennom en fem-årings øyne

Ideen til boken kom fra saker som Josef Fritzl og lignende saker som har hendt den siste tiden. Hvordan er det for barna og vokse opp innestengt, for så å bli plutselig skulle leve i den virkelige verden? Boken er nå også oversatt til norsk.

Så hva synes jeg? Etter å ha lest 20-30 sider hadde jeg mest lyst til å legge boken vekk fra meg. Det er fem år gamle Jack er den som forteller historien, og som småbarnsmor kjenner jeg at jeg analyserer alt for mye. Jack har egennavn på alle gjenstadner i rommet. Det er Bed, Table, Rug, Bed Wall osv. Samtidig er han rå på mer abstrakte ting som prosent, lesing og andre mer avanserte ting. Jeg slet med å få plassert barnet inn i skrivestilen, det skurret litt. Det ble også litt langtekkelig, med to sider om Dora og Boots (og for deg som ikke er kjent med dagens barne-TV, så er dette noe en av de viktigste heltene, selv her i Norge). Men så er det en ung gutts verden. Det kan jo bli litt ensformig i lengden...

Og hvis du klarer å lese deg gjennom de to første kapitlene, så er mye gjort, og den spennende delen begynner. Det betyr at du nok må lese minst 123 sider, men det overlever du. Når jeg begynte å øyne håpet, var det ingen vei tilbake, og det kom et par veldig spennende øyeblikk hvor jeg ikke kunne stoppe. Selv om min egen datter ikke fikk sove og ville at jeg skulle sitte hos henne. Så jeg avtalte at jeg kunne sitte i sengen hennes til hun sovnet, mot at jeg fikk lese i min egen bok. Og jeg ble sittende der selv etter at hun sov.

For de kommer seg ut tilslutt, og det er her jeg synes det blir virkelig interessant. Og den gutten jeg slet med å analysere og få plassert tidligere i boken, kommer frem i sin fulle rett. En får så tydelig føle hvordan det er for han å bli revet vekk fra det eneste han kjenner. De mener at han bør være glad over at han endelig er fri. Men for Jack er alt annet skummelt, og Room er det trygge stedet for han. Der hvor han visste hva alt var og alt var under kontroll. For når han ikke vil leve det nye livet, er moren i en helt annen situasjon. Endelig er hun fri. Samtidig er det veldig fascinerende å få se sin egen verden gjennom Jack øyne, man får vår travle og egoistiske forbrukerhverdag satt litt i perspektiv.
"In Room we knowed what everything was called but in this world there's so much, persons don't even know the names."
Jeg kjenner jeg er litt i tvil når det gjelder terningen denne gangen. En del av meg vil gjerne kaste en femmer, mens fornuften sier meg at den ikke er verdt mer enn en firer. Endel av historien er sterk nok til å komme opp på fem, men ikke helt. Så en svak femmer/sterk firer? Kanskje jeg kunne gi den en karakter som lærerer gjør - da ville denne boken nok fått 4/5 tenker jeg.

Og for deg som tenker at du ikke orker å lese om barn som lider. Jeg er en som lett griner og takler dårlig barn som har det vondt. Men denne boken har en barnslig naivitet over seg og er egentlig ganske herlig. Alvoret ligger under og lurer, men det er ikke våre voksne, rasjonelle tanker som ligger til grunn. Så det som potensielt kunne vært en potensielt grusom historie, blir på mange måter en vakker historie, og jeg vil fint kunne anbefale boken videre.

Give away

Det finnes noen herlige bokbloggere som gjerne vil at vi andre bokormer skal ha det bra tydeligvis! En av disse er Julies Bokbabbel. Bare ta en titt på hva hun er villig til å dele med to heldige vinnere!


Det du trenger å gjøre for å delta er å fortelle hvordan akkurat DU liker å lese i kommentarfeltet i bloggen hennes... Lykke til!

tirsdag 17. mai 2011

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen alle bokormer (og alle andre også, selvsagt)! Håper dere alle får en god dag. Her er det lillejentas første tog som førsteklassing og uten mamma. Jeg er forvist på sidelinjen denne gangen. Hun har derfor vært veldig voksen i hele dag, selv om hun gleder seg som en liten unge!
   "Mamma, du bekymrer deg så hele tiden!" (Da jeg ba henne ta på seg en bukse)
   "Sånn er livet mamma" (da jeg kom med et hjertesukk over ødelagt oppvaskmaskin og mye oppvask).

Det som er garantert er at vi kommer til å ha dårlig tid med alt som skal rekkes før toget går, inkludert selve toget. Det kommer til å bli is, jordbær, vafler og rømmegrøt :) Og i kveld, når alt er stille og fredelig skal jeg krype opp i sofaen for å se en film. Så selv om jeg helst bare skulle tatt det helt med ro på denne dagen, slik jeg kunne før jeg ble mor, så er det veldig koselig med tradisjoner og glade mennesker...


mandag 16. mai 2011

En smakebit på en søndagsmandag...

Siden søndagen min ble brukt på dansende hunder og eiere i nord, og senere på fly og tog, så kommer mitt bidrag litt senere denne gangen.

Smakebiten kommer fra boken Room av Emma Donoghue. Den handler om gutten Jack på 5 år, som kun har opplevd verden som et enkelt lite rom hvor han og hans mor har vært innestengt. Forfatteren min fikk inspirasjon fra alle sakene som har dukket opp de senere årene, bl.a. Fritzl-saken.

"Mouse was liking the crumbs."
"Jack!"
"He was real, I saw hjim."
She drags Stove out, there's a little crack at the bottom of Door Wall, she hets the bundle of aluminum foil and starts pushing balls of it into the crack.
Dette er tatt fra side 39, og er Jacks første møte med den virkelige verden. Fram til nå har han trodd at den verden tilhørte TV, og at det ikke var ekte.

Vil du lese flere smakebiter, eller delta selv? Tatt en tur innom bloggen til Ladybug!

It's Monday, what are you reading? Uke 20

En liten oversikt over fortid, nåtid og fremtidig lesing, arrangert av Bookjourney., selv om dette er noe jeg strengt tatt gjør for meg selv, for å se om jeg klarer målene, eller om det blir noen endringer...

Dette er uken hvor jeg har begynt på mye, og fullført lite... Jeg startet på The Host, men det var så mye som skjedde, så jeg rakk ikke å lese noe særlig. Uken ble avsluttet med en flytur til Bardu, og The Host ble strengt tatt litt i tykkeste laget for både flytur og koffert, så jeg valgte å ta med Room av Emma Donoghue samt Läckberg i mp4-spilleren... Lydbøker får jeg sjelden lyttet på annet enn innimellom, så de går strengt tatt veldig stykkevis og delt!


Bøker jeg leste forrige uke:
Hvite netter av Ann Cleeves

Bøker jeg leser nå:
The Host Stephenie Meyer
Room av Emma Donoghue

Bøker i CD-spilleren:
Heksen fra Portobello av Paulo Coelho (i bilen)
Morderen fra mørket av Stein Riverton (på PC'en)
Fyrvokteren av Camilla Läckberg (mp4-spilleren

Bøker jeg skal lese denne uken:
Fullføre bøkene jeg holder på med.

A Room With A View av E.M. Forster


Bøker anskaffet forrige uke
Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg
Utrenskning av Sofi Oksanen
 
Bøker jeg planlegger for neste uke:
Se til meg som liten er av Ingrid Elfberg
Swanns kjærlighet av Marcel Proust

Så skal det bli spennende å se hvordan det går med disse planene...

fredag 13. mai 2011

Et sitat før helgen: J.R.R. Tolkien (Ringenes Herre)

"I don't know half of you half as well as I should like; and I like less than half of you half as well as you deserve."  -Bilbo-

torsdag 12. mai 2011

Fra A - Å - #H

Da var det tid for min favorittbok på H! Jeg tror jeg går for flere bøker jeg, nemlig Harry Potter-bøkene. Hvorfor? Fordi de er morsomme, i perioder hvor jeg var syk og egentlig ikke klarte å konsentere meg om lesing, klarte jeg ALLTID å lese Harry Potter - non stop. Og så er de gjennomførte, da jeg leste siste bok var det ingen tråder jeg følte ikke ble nøstet opp. Så Harry Potter kommer til topps her, selv om jeg har lest mange gode bøker på H.

Vil du lese om flere favoritter på H? Ta deg en tur innom Anettes Bokboble da vel! Det er hun som er initiativtaker bak dette boktemaet.

onsdag 11. mai 2011

Bokanmeldelse: "Hvite netter" av Ann Cleeves

I våres lånte min søster meg denne boken, og endelig fikk jeg begynt på den. Det passet bra med en krim som ikke var altfor stor og tykk kjente jeg, og da så dette ut som et passende objekt.
Mannen henger i en kraftig renneløkke festet til takbjelken. Da Jimmy Perez går nærmere, ser han at den døde har en klovnemaske med et stort smil over ansiktet. Et usannsynlig selvmord.

Politietterforsker Jimmy Perez gjenkjenner mannen fra et tilfeldig møte dagen før. Da så han mannen stå og gråte foran et bilde på en kunstutstilling og Perez forsøkte å trå støttende til. Mannen hevdet han led av hukommelsestap; han visste ikke hvem han var eller hvor han kom fra. Og nå henger han død under taket i en redskapsbod.
Det er sommer og lyse netter på Shetland og turistene strømmer til øyriket. Mange ukjente mennesker kommer og går i det ellers så oversiktlige samfunnet. Perez er overbevist om at morderen er å finne blant beboerne for etterforskningen avslører dype hemmeligheter og tragedier. Men Perez finner ingen skyldige og han frykter at det kan skje flere drap om de ikke løser saken raskt. 
Dette er tatt fra baksiden av boken, og nok en gang stusser jeg over at det som er skrevet der ikke alltid stemmer 100% med selve historien inni.  Kan ikke si at jeg på noe tidspunkt la merke til en bekymring for at flere skulle være drept, og det er ikke store avsløringene som kommer frem, før helt mot slutten. Men det er vel nok en gang et forsøk på å skru opp spenningen og forventningen til leseren, noe jeg synes er en dårlig idé. Heldigvis bet jeg meg ikke merke i det før helt på slutten, for det har tidligere ødelagt for leseropplevelsen.

Da jeg skulle til å starte på boken, fant jeg plutselig ut at dette var bok nr. 2 i en serie på fire. Jeg liker å starte fra begynnelsen av, men lot det stå til. I begynnelsen var jeg lit frustrert, jeg følte at jeg leste om personer jeg burde kjenne fra før. Men gradvis ble jeg veldig godt kjent med de allikevel, så det bød egentlig ikke på noen problemer. Betød det at det var mye repetisjoner fra forrige bok, eller at det var videreføring av personligheten deres og en utvikling? Det kan jeg ikke svare på, men kanskje andre som har lest bok nummer 1, Svart som ravnen, kan.

Og apropos Svart som ravnen. Denne boken vant i 2006 den høythengende Gold Dagger for årets beste kriminalroman. Hvor god fortsettelsen er, kan jeg jo heller ikke svare på. Jeg vurderer om jeg vil lese bok nummer 1, eller ikke. Jeg føler at det vil bli et skritt tilbake, siden jeg allerede vet i hvilken retning karakterene kommer til å gå. Men byr anledningen seg, så får vi jo se...

Så litt mer om selve boken. Dette var på en måte en behagelig krimbok, hvis man kan kalle den sjangeren behagelig? Men, i allefall, det jeg mener med det er at den har et avslappende tempo. Dette er ikke krim som oser av spenning, dramatikk og du bare MÅ lese videre fordi du MÅ vite hva som skjer. Men det betyr ikke at det er en dårlig bok. Jeg likte den ganske godt. Stemningen på Shetland kommer veldig godt frem, jeg følte at jeg ble kjent med øya på mange måter. Nå var det meningen at jeg skulle dra dit på ferie, og har gjort endel research rundt transport og selve øya (men så hadde min søte bil andre planer og forpurret planene). Derfor er det nok en viss gjenkjennelse, og jeg føler at hun har fanget det inntrykket som jeg satt med tidligere, godt i boken. Det er også en god veksling mellom de forskjellige karakterene, og en føler at man kjenner dem.

Når det kommer til selve løsningen, så er den helt uventet. Det jeg kanskje savnet litt, var noen hint som kanskje ikke sa hvem det var, men som man i ettertid kunne se tilbake og si 'aha'. Svaret kom så bardust på meg at jeg måte gå tilbake en side for å bli helt overbevist om at jeg hadde lest rett, og måten svaret ble presentert på ble litt for enkelt. Men allikevel skinner det gjennom at det er noe som ligger og lurer under overflaten i samfunnet, slik at det blir et driv fremover.

Som jeg nevnte, så hadde boken et behagelig tempo. Og i ettertid så sitter jeg med en følelse at av at jeg ikke har lest en krimbok, men en bok som inneholdt et mysterium ved siden av. Krim er ikke helt min sjanger, selv om jeg liker å lese det også. Med med skikkelig krim tenker jeg mer i samme gate som Hypnotisøren, hvor man hele tiden strever etter å finne svaret. Og når man får svaret, så har det ligget å lusket i bakgrunnen hele tiden, man har bare ikke vært i stand til å se det.


Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Oversetter: Toril Hansen
Sideantall: 366 (Pocket)
Originaltittel: White Nights (2008)
ISBN: 978-82-419-0615-2

mandag 9. mai 2011

It's Monday! What Are You Reading? Uke 19

En liten oversikt over fortid, nåtid og fremtidig lesing, arrangert av Bookjourney., selv om dette er noe jeg strengt tatt gjør for meg selv, for å se om jeg klarer målene, eller om det blir noen endringer...

Det har gått stille og rolig fremover med lesing de siste ukene, jeg prøver å snike det inn så ofte jeg kan, og lesing har mer eller mindre overtatt for TV-titting her i huset.


Bøker jeg leste forrige uke:
Crave av J.R. Ward
Til salgs: Mariana 15 år! av Iana Matei

Bøker jeg leser nå:
Hvite netter av Ann Cleeves

Bøker i CD-spilleren:Heksen fra Portobello av Paulo Coelho (i bilen)
Morderen fra mørket av Stein Riverton (på PC'en)

Bøker jeg skal lese denne uken:
Room av Emma Donoghue
Predikanten av Camilla Läckerberg (i mp4-spilleren på flytur)
The Host av Stephenie Meyer

Bøker jeg planlegger for neste uke:A Room With A View av E.M. Forster
Swanns kjærlighet av Marcel Proust

Så skal det bli spennende å se hvordan det går med disse planene...

søndag 8. mai 2011

Bokanmeldelse: "Crave" av J.R. Ward


“The battle between good and evil has left the future of humanity in the hands of a reluctant saviour and his band of fallen angels. Seven deadly sins that must be righted. Seven souls that must be saved. While his first task was success, Jim Heron is battling a demon that can take any form for the soul of someone he must identify on his own. If that weren’t enough, his old boss Matthias wants Jim to assassinate an AWOL member of The Firm - Isaac, the man Jim is pretty sure he is supposed to save. Jim knows first hand that once you’re in The Firm, there’s no getting out. But when Jim finds Isaac to warn him, he has been picked up by the police for illegal street fighting, and it is clear that Isaac is falling for his gorgeous public defender. Is their love the redemption that will save Isaac’s soul? Or has the demon Devina set an elaborate trap?”

Crave er bok nummer 2 i en ny serie kalt Fallen Angels, skrevet av J.R. Ward. Hun er mest kjent for vampyrserien The Black Dagger Brotherhood. Selv har jeg ikke fått lest den serien ennå, men den står høyt oppe på listen min, spesielt siden enkelte av karakterene fra The Black dagger Brotherhood visstnok dukker opp i Fallen Angels.

Jeg leste den første boken i vinter, og her er hva jeg skrev om Covet på Goodreads:

This is my first J.R. Ward-book, and I was quite excited before I started, since I'd heard great things about her writing. And I wasn’t disappointed. 

What I liked the most was the characters. You could really feel them, and you just  wanted to learn more about them. I also liked that this was written for a more grown up audience. Most fantasy books that I have read, was for younger people (though I liked those as well), but the rougher style felt refreshing to me. I will definitely read the rest of the series.

Bok 2 starter der den første sluttet. Dette er både positivt og negativt. Det brukes ikke noe ekstra tid på å repetere fra forrige bok, det er bare noen få ting som nevnes (normalt pleier jeg å irritere meg grønn over for mye repetisjon). Problemet er at når det har gått en stund mellom hver bok, så glemmer jeg. Dermed blir det litt tungt å komme i gang, fordi jeg må tenke så mye på hva som har skjedd tidligere.

Men når man først kommer i gang, så er det ingen vei tilbake. Og når du venner deg til skrivestilen, så er ikke dette en bok som er så lett å legge fra seg (og når du leser en annen bok etterpå, blir denne gjerne litt tam i sammenligning). Du må hele tiden lese et kapittel til, og kanskje et til. Når det er sagt, så er ikke dette en bok for alle. Her er det banning, kåtskap og rå sex, falne engler på Harley Davidson som er fulle av piercinger. Med andre ord, dette er ikke en ungdomsbok for sarte sjeler eller for deg som ikke har sansen for slikt, men en fantasybok for voksne. Og det er litt av som jeg synes gjør boken så forfriskende. Den har en helt annen tone enn de fleste andre bøker jeg har lest i samme sjanger. Den røffe tonen, humoren og de komplekse karakterene gjør at jeg storkoser meg.

Og så kan man ikke glemme romantikken da. I denne boken overkjører dette det meste, for forholdet mellom Isaac Rothe og Grier Childs er ganske intenst, og kampen mot det onde samt hovedpersonen Jim Heron havner nesten litt i skyggen. Dette er den umulige forelskelsen som kommer snikende mellom to personer som strengt tatt ikke passer sammen. Han er muskelmannen, hun er pen og smart. Men Ward skriver det så bra at man bare MÅ ha mer. Og hun klarer det mange fantasyforfattere ikke får til, nemlig å gi dybde og en grunn til at to mennesker faller for hverandre, og la det komme litt hindringer mellom dem før de får hverandre:
”Her client was absolutely huge as he perched on her stool, his busted-up hands taking care of her Birkin. And yet in spite of his size and the regard he was showing her bag, she wanted to crack his head on something hard. “
Dette var en ren nytelse, med et lite snev av ‘guilty pleasure’ når man leser. Serien byr på underholdning, smil, spenning, alvor og en god rømningsvei fra en ellers så kjedelig hverdag, og jeg håper det fortsetter slik videre utover i de kommende bøkene. Den tredje boken, Envy, kommer ut i september, og jeg gleder meg veldig.


Tørre fakta:
Utgitt: 2010
Forlag: Piatkus
Sideantall: 464 (pocket)
ISBN: 978-0-349-40019-8


Smakebit på en søndag: "Hvite netter" av Ann Cleeves

Ny søndagssmakebit, i regi av Ladybug.

For øyeblikket leser jeg krim fra Shetland (og er litt molefonken fordi ferieplanene jeg hadde om å reise dit i sommer er skrinlagt). Boken heter Hvite netter og er skrevet av Ann Cleeves. Det er bok nummer to om politietterforsker Jimmy Perez. Jeg har ikke lest den første boken, og kjenner at det gjør det litt tregt å komme i gang, siden det omhandler personer jeg burde kjenne fra før. Jeg har akkurat startet, og det ser ut som boken tar seg litt opp nå.
"Kenny ble stående og følge med til skikkelsen forsvant ut av syne der veien gikk ned i en dump. Mannen løp, med pussige, lange byks og så foroverbøyd at det så ut som om han skulle gå på hodet. Typisk for sånne mennesker som Bella omgikkes, tenkte Kenny. Kunstnere. De kunne ikke engang løpe som vanlige folk. Hun hadde alltid tiltrukket seg underlige mennesker. Om somrene, da de alle var yngre, var prestegården alltid full av folk utenfra som kom og gikk i eiendommelige klær, mens rar musikk strømmet ut gjennom det åpne vinduet og lyden av stemmene deres var å høre til alle døgnets tider. Men nå var hun helt alene, bortsett fra den nevøen hennes. Hun skulle ha holdt seg til Lawrence."
                                                                                                                                         s. 30
 Vil du lese flere smakebiter, eller kunne tenke deg å være med selv? Ta en tur innom bloggen Flukten fra virkeligheten.

lørdag 7. mai 2011

Loppemarked!

Akkurat nå er sengen min full av bøker, og jeg er stuptrøtt! Det er nesten så jeg vurderer å sove på sofaen, fordi jeg er for trøtt til å rydde de bort. Bøkene er et resultat av en runde på loppemarked, hvor jeg gikk litt amok. Posesalg for kr. 50,-. Vet ikke hvem som hadde flest stjerner i øynene. Seksåringen som fikk fulle en pose med hva hun ville, eller mor som hadde kommet over esker på esker med bøker...

Det var nok mange godbiter som hadde forsvunnet, for vi kom oss selvsagt ikke avgårde så tidlig som jeg ønsket, men et og annet tror jeg nok jeg fikk tak i, både for barn og voksne. Her snakker vi Bobsey barna, Svein og Rotta, Agatha Christie, Frk. Detektiv, Harry Hole, Proust, Sigurd Hoel og mye mer. Jeg teller 27 bøker (pluss et helt sett med taco skåler, krukker og annet snadder) til kr. 100,-. Fornøyd, jeg? Ja, det kan jeg nok påstå ja! Og det er nok ikke siste gang jeg tråler et loppemarked etter godsaker...

fredag 6. mai 2011

Et sitat før helgen: Robert H. Schuller

Never cut a tree down in the wintertime.
Never make a negative decision in the low time.
Never make your most important decisions when you are in your worst moods.
Wait. Be patient. The storm will pass. The spring will come.

torsdag 5. mai 2011

Fra A-Å - #G

Denne uken har turen kommet til favorittbok på 'G'. Jeg har lest veldig få gode bøker på 'G', så konkurransen var ikke veldig hard akkurat.

Den beste boken var Gutten i kofferten av Kaaberbøl & Friis.

"En liten gutt blir funnet i en oppbevaringsboks på Hovedbanegården i København. Hvorfor? Nina Borg er ikke en som lukker øynene. Hun bestemmer seg for å finne ut hvem han er, og hvor han kommer fra. Hun har bestemt seg for at dette barnet ikke skal få lov til bare å forsvinne. Det viser seg å være en livsfarlig beslutning." 

Her er hva jeg skrev om den på Goodreads:
Dette er en lettlest bok og en god historie. Jeg leser ikke så ofte krim, men for en gangs skyld ønsket jeg å lese noe anderledes. Jeg gjennomskuet plottet temmelig tidlig, og jeg likte ikke spesielt måten hovedpersonen, Nina, valgte å gjøre ting på. Men jeg er glad for at boken ikke endte opp som enda en historie om noen som ble beskyldt for et mord de ikke hadde begått, hvilket det raskt kunne blitt.

Kritikerne har sagt at det ikke er noen feil i denne boken, men jeg oppdaget flere. Men historien fungerte, og da blir jeg fornøyd når jeg ikke ønsker å gjøre annet enn å lese og koble ut hodet en liten stund.
 Hvis du vil lese om flere favorittbøker på G, eller vil være med selv, da tar du en tur innom Anettes Bokboble!

mandag 2. mai 2011

Bokanmeldelse: "Til salgs: Mariana, 15 år!" av Iana Matei

Her i Norge har vi hørt om menneskehandel og trafficking, men det er ikke noe som spiller så stor rolle i vårt daglige liv. Derfor er det lett å snu det blinde øye til, og tenke at det ikke er noe som gjelder oss.

Boken Til salgs: Mariana, 15 år, er skrevet av Iana Matei, og er en sann historie. Iana Matei er en tøff kvinne som til nå har hjulpet 420 unge jenter i Romania til et nytt liv, etter at de har blitt tidligere har vært solgt som sex-slaver av skruppelløse menneskehandlere. Matei var tidligere en rumensk aktivist som ble nødt til å flykte etter en større demonstrasjon mot kommunismen i Romania, og hun og sønnen endte opp i Australia. Der utdannet hun seg som psykolog. I forbindelse med avsluttende eksamen, fikk hun øynene opp for gatebarna i byen Perth, og etter et besøk hos moren i hjemlandet, fant hun ut at det var et stort problem også i Romania. Et problem som ingen egentlig ville snakke om. Hun reiste hjem og fortsatte sitt arbeid med gatebarn der, og i den forbindelse kom hun for første gang i kontakt med tre jenter som påsto de var solgt som slaver i utlandet. Etter den dagen var det ingen vei tilbake for Matei, og hun har viet store deler av livet sitt til å redde flest mulig jenter fra dette helvete. For arbeidet sitt er hun blant annet kåret til European Woman of the Year av Reader’s Digest (Det Beste) og Hero of the Year av US State Department.

Etter at Ceauşescu falt i 1990, har menneskehandel blitt til et alvorlig problem i Romania. Det er grovt regnet mellom 800 000 til 2,4 mill. ofre for menneskehandel på verdensbasis, ca. 300 000 av disse kommer fra Øst-Europa. Romania er det landet som i dag eksporterer flest prostituerte til EU. Det høres kanskje litt brutalt og upersonlig ut når en sier det på den måten, som om det er snakk om gjenstander, men i menneskehandlernes øyne er det akkurat det som er tilfelle. Jentene er deres varer som de skal tjene penger på. Fremgangsmåten er som regel den samme. Unge jenter drømmer gjerne om å arbeide i utlandet, og spesielt når de kommer fra trange kår er lovnaden om å tjene penger veldig fristende. Det er her snakk om jenter helt ned i 13-års alder. Mange ganger kommer tilbudet fra bekjente, så de sier som regel ja og gleder seg til å dra. Så fort de har kommet frem, blir de tatt fra passet og henvist til arbeidsplassen, som kan være en parkeringsplass eller nattklubb. Nekter de, blir de banket opp og truet. Noen opplever gruppevoldtekt, trussel om å bli drept og lignende grusomheter. Det er ikke grenser for hvor forferdelige enkelte kan være mot disse jentene, og innimellom blir noen jenter drept. Da helst foran andre jenter, for å sette et eksempel. Kan du fortsatt klare å vende deg vekk fra dette?
Selv kjenner jeg at hjernen min har mest lyst til å stenge av denne virkeligheten, at den ikke har lyst til å ta innover seg og tenke altfor mye over hvordan livet til disse jentene faktisk har vært. Selv om det ikke beskrives med store og dramatiske ord hva de har vært igjennom, så er det allikevel nesten for smertefullt til å skulle la dette synke helt inn. Dette er jenter som kanskje har begynt å tenke på kjærester, og at den første gangen de skal ha sex skal være noe spesielt. Og før de vet ordet av det må de ligge med opp til 10 menn om dagen og antageligvis ikke bare bli ødelagt psykisk, men også fysisk, for resten av deres liv.

Jeg føler at boken har mye viktig å si til oss, her vi sitter trygt hjemme på berget vårt. Boken forteller om en hard verden som ikke bryr seg noe om menneskeverd, og hvor penger er det eneste som teller. Dette er en bok du bør ha lest, for du får et innblikk i hvor vanskelig det kan være for de som jobber med dette, slik som Iana Matei gjør. Hun må hele tiden kjempe mot håpløst byråkrati, korrupte dommere og politi. Hun har hele tiden trusselen fra menneskehandlere hengende over skulderen sin, samtidig som hun må jobbe med å få tenåringsjenter på rett kjøl. Jenter som ofte er helt ødelagte, ikke bare for de grusomme opplevelsene de har opplevd som prostituerte, men mange av jentene har også problemer fra tidligere.
Boken handler mest om selve arbeidet til Matei, og ikke så mye om det som faktisk skjer med jentene. Hun sier selv at hun ikke liker tittermentaliteten som enkelte journalister driver med når de skal dekke temaet, og at de ofte gjør vondt verre for jentene når de skal fortelle om menneskehandel og det grusomme som foregår. Derfor tror jeg at hun heller velger å bruke mer tid på å fortelle om det arbeidet hun gjør på senteret sitt og hvor vanskelig det er for jentene å komme seg tilbake til et normalt liv.
Jeg synes det er vanskelig å kritisere en slik bok, den er så viktig. Og som det står på framsiden: ”Iana Matei anser seg ikke som en forfatter. Hun er bare mor – for mer enn 400 unge jenter hun har reddet for helvete” (Aftenposten). Dette er noe som gjenspeiles tydelig i teksten. Engasjementet oser fra sidene, du kjenner at dette brenner hun for. Teksten minner meg litt om når jeg har skrevet noe jeg mener mye om, men ikke organisert det jeg har skrevet. Det har bare kommet fra hjertet. Dermed blir det lett litt avsporinger, en god del gjentagelser og altfor få avsnitt. Men tar man boken for det den er, en ærlig fortelling om et stort problem om noe som eksisterer rundt oss over alt, så bør man ikke la dette hindre deg i å lese boken!

Denne anmeldelsen er skrevet for Sandefjords Blad.

Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Pantagruel Forlag AS
Oversetter: Anne Elligers (fra fransk)
Sideantall: 272 (innbundet)
Originaltittel: À vendre: Mariana, 15 ans (2010)
ISBN: 978-82-7900-456-1
Kilder: Sandefjords blad, anmeldereksemplar.

Populære innlegg