søndag 6. mars 2011

Fastelaven

Jeg har ikke alltid helt kontroll og oversikt, det kan vel de fleste som kjenner meg (inkludert meg selv) si seg enig i. Og i går fant jeg plutselig ut at det var fastelaven denne dagen. Ikke det at jeg synes disse merkedagene er så viktige, men det er jo koselig med litt fastelavensris i vinduet og jeg sier ikke nei takk til en deilig fastelavensbolle med luftig krem og litt syltetøy! Tidligere har jeg nok hatt litt mer kontroll, siden datteren min laget fastelavensris i barnehagen, men det har de ikke gjort på skolen i år. Så da ble det nå ikke noe ris på oss i år (vi får vel se og plukke inn et, så vi får litt grønt til å henge malte egg i, til påske), men boller blir det nå.

Men, så fikk jeg akkurat det spørsmålet fra min datter som jeg faktisk ikke kan svare på! Vet ikke om jeg har hørt en forklaring tidligere, og bare glemt det. Eller om jeg rett og slett bare aldri har hatt peiling, eller interesse for å finne det ut. Men spørsmålet var som følger: "Mamma, hvorfor feirer vi fastelaven?" Nei, hvorfor gjør vi det da? En liker jo ikke innrømme for barnet at dette vet man ikke, man skal jo være allvitende som forelder, i allefall foreløpig! Før de finner ut sannheten i allefall. Ikke kunne jeg finne på en historie heller, det ville vært en smule dumt, så jeg svarte at det måtte vi finne ut av når vi kom hjem (slik som pedagogiske foreldre jo skal gjøre). Vel hjemme var hele fastelaven (i allefall det som gjaldt spørsmålet) glemt, men i dag kom temaet på bane igjen fra en vitebegjærlig seksåring. Så da måtte jo mor benke seg foran dataen og søke på Wikipedia. (Hvordan klarte foreldre før datatiden seg egentlig?)

Så hva fant jeg? Fastelaven (eller fleskesøndag som det ble kalt før), var søndagen før fasten. Fasten startet på askeonsdag, 46 dager før 1. påskedag (se, det visste jeg i allefall, at det hadde en forbindelse med påske). Mandagen ble kalt blåmandag eller fleskemandag (en får krysse fingre og tær for at det ikke blir en skikkelig blåmandag i morgen), tirsdagen for hvitetirsdag eller fetetirsdag. Så etter at man tydelig hadde gått inn for å fete seg skikkelig opp, kom fasten.  Et mer kjent, dog ikke så veldig norsk navn på fetetirsdag, er Mardi Grass, og er avslutningen på karnevalstiden.

Fasten var enda en høytid som kristendommen stjal forskjellige skikker fra hedensk tro . Fastelavensriset ble opprinnelig brukt som en fruktbarhetsvekker, og trær, dyr og kvinnene og jorda foran plogen fikk seg en omgang med riset. Det var også lenge vanlig å delta i utkledningsleker (denne lever fortsatt gjennom karneval), våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen! Utrolig så kristent dette virket du! Og glad jeg slapp å være naken jomfru og dra rundt på en plog, spesielt siden fastelaven jo er på vinteren... Det er vel greit at enkelte tradisjoner dør ut kanskje.

Men nå satt jeg med nye spørsmål. Var fasten kristen, eller hedensk? Og hvorfor fastet man? Med et lite trykk i Wikipedia, fikk jeg beskjed om at askeonsdag var tradisjonelt en dag man mintes menneskets dødelighet. I Den Katolske Kirke inneholder liturgien utdeling av askekors. Aske fra palmeblader fra fjorårets palmesøndag ble brent og en geistlig tegnet et kors av aske og vann i pannen på den troende (vet ikke om dette er praktisert i dag, merker at der stopper nysgjerrigheten min litt). Men det som forundrer meg litt, i vårt protestantiske Norge, er at det er hovedsaklig er de ortodokse kirkene som legger vekt på fasten, og ikke den protestantiske. Så her er det snakk om en etterlevning fra gammelt av tydeligvis? Men, det skal ikke hindre meg fra å frotse i fastelavensboller, så det så!

Sikkert mye fakta som mangler. Vi snakker tross alt om dyptgående research fra wikipedia.no her! Men jeg vet i allefall såpass, at jeg nå kan gå og fortelle min datter litt om hva fastelaven faktisk er.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg