lørdag 19. mars 2011

Bokanmeldelse: Pilegrimsreisen av Paulo Coelho

Jeg har i mange år hørt om Paulo Coelhos fantastiske bøker, men aldri fått ut fingeren og lest noen av dem. Da jeg i høst fant to mp3 lydbøker på tilbud, fulgte de med meg hjem. Det viste seg at selv om begge CD-spillerne mine her hjemme har lovet meg at de kan håndtere mp3, så tror jeg at de jugde en liten anelse, for det ble merkelig stille fra dem da de fikk prøve seg på Coelho. Eller kanskje det rett og slett ble litt for filosofisk for dem? Så da ble løsningen bilen, den takler slikt helt fint. Det eneste å utsette på det å lytte til slike bøker i bilen er at det blir veldig oppstykket. Man kan IKKE høre på Paulo Coelho med en skravlesyk seksåring i baksetet som aller helst vil ha musikk på full guffe, slik at jeg må si ”hva sa du?” fireogtredve ganger før jeg får med meg hva som ble mumlet (for jeg kunne jo forsøke å dempe musikken). Så det ble det de 4 kilometerne til og fra skolen når hun ikke var med, når jeg kjørte til butikken, og de få gangene jeg kjørte langt alene. Til nå har det blitt til sammen et par døgn, for begge CD’ene er endelig ferdig lyttet til.

Nå skal denne anmeldelsene fokusere på Pilegrimsreisen, men jeg kan ikke unngå å dra inn den første lydboken jeg hørte på, nemlig Zahir. Denne elsket jeg, og den fikk topp score av meg. Flere ganger ble jeg sittende litt ekstra i bilen før jeg gikk inn, bare for å få meg litt til. Pilegrimsreisen derimot slet jeg med. Selv om tema er mye av det samme, det er snakk om religion og kjærlighet, så er det en hovedfaktor som utgjør den store forskjellen. Zahir er en oppdiktet roman, mens Pilegrimsreisen handler om Paulo Coelhos egen vandring langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela og hans åndelige utvikling. Zahir omhandler mange gode og viktig tanker rundt kjærligheten, forholdet, og det å virkelig se partneren din. Jeg kan ikke sies å være en særlig religiøs person, og katolisismen har jeg et veldig lite forhold til. Derfor kjente jeg at jeg stritter veldig i mot når det ble mye snakk om djevelen og Jomfru Maria. Kampen med hunden, som visstnok var djevelen, kjente jeg at provoserte meg veldig. For var det egentlig en djevel i denne hunden, eller var det bare en vanlig hund som Coelho sloss med (jada, er hundemennesket i meg i meg som kommer fram her). Kan heller ikke nekte for at jeg fikk et par assosiasjoner til denne artikkelen...

En annen episode jeg slet veldig med, var en av RAM-øvelsene, hvor Coelho forestilte seg at han ble begravd levende. Det er IKKE en god idé å kjøre i 90 km/t i regnvær på E18 når han beskriver mark som kryper inn i ører, hals og endetarm og begynner å spise han levende. Jeg fikk helt hetta, kjente de kravlet rundt på meg, men hadde ingen muligheter til å stoppe. Det var rett og slett bare ekkelt og kvalmt, og jeg ble veldig fristet til å hoppe over det. Jeg motsto den fristelsen, men det tar litt tid før jeg klarer helt å riste av meg det avsnittet der.

Det er selvfølgelig ikke en helt elendig bok dette her, og det er ikke boken sin skyld at jeg får litt sperre når det er snakk om menneskets tolkning av kristendommen. Dette gjorde at jeg ofte glemte å følge med, noe som er faren når man skal lytte til en bok og ikke leser selv. Et par ganger spolte jeg litt tilbake, bare for å få med meg et par viktige hendelser. De to siste avsnittene var et slikt tilfelle, men da jeg endte opp med å stå langs E18 og vendte på Falck i en time, fikk jeg tid til å konsentrere meg om de. Eller, jeg gjorde så godt jeg kunne, men det var slitsomt. Tankene seilte alle andre retninger... Dette blir en av de bøkene som man er glad man har ”lest” (det føles litt galt å si lest, siden jeg strengt tatt har hørt på den) og at man er ferdig. Med god samvittighet skal den legges tilbake i bokhyllen. Jeg ser frem til flere bøker fra denne mannen, og håper at de matcher Zahir og vel så det. Pilegrimsreisen er Coelhos første bok, og danner grunnlaget for det meste av hans forfatterskap. Neste billektyre vil bli Heksen fra Portobello.

Jeg avslutter denne anmeldelsen med et utsagn fra Petrus, Paulo Coelhos veileder på turen:

"We always have a tendency to see those things that do not exist and to be blind to the great lessons that are right there before our eyes."


Et intervju med forfatteren langs veien til Santiago de Compostela.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Populære innlegg