torsdag 29. desember 2011

Lesemål 2012

Etter å ha diskutert med meg selv i det vide og det brede, så setter jeg opp følgende lesemål for 2012. Opprinnelig hadde jeg bestemt meg for å ikke ha en eneste utfordring i år (siden det gikk veldig dårlig med disse i 2011), men et eller annet sted på veien gikk det forferdelig galt... Kall det inspirasjon, kall det galskap... Jeg regner med at 30/12 2012 blir en sorgens kapittel når jeg ser alle målene rakne, men da har jeg i det minste forsøkt!


Målet mitt er å lese 15 dystopiske romaner.



Følgende bøker skal leses innen 31/12-2012 fra min bokhylle.
Dette gjelder kun bøker som står der allerede pr. 1/1-2012.
  1. "Deilig er jorden, merkverdig er Guds himmel" av Mary Clark og Carol Higgins
  2. "Jeg savner deg, jeg savner deg!" av Peter Pohl
  3. "Moonraker's Bride" av Madeleine Brent
  4. "Envy" av J.R. Ward
  5. "Eremittkrepsene" av Anne B. Ragde
  6. "The Help" av Kathryn Stockett
  7. "The Story of a Beautiful Girl" av Rachel Simon
  8. "Alice I Have Been" av Melanie Benjamin
  9. "Emma" av Jane Austen
  10. "Seven for a Secret" av Victoria Holt
  11. "Far de Goirot" av Honoré de Balzac
  12. "A Clash of Kings" av George R.R. Martin
  13. "A Storm of Swords" av George R.R. Martin
  14. "A Feast for Crows" av George R.R. Martin
  15. "Det som er mitt" av Anne Holt
  16. "Slangebæreren" av Unni Lindell
  17. "The God of Small Things" av Arundathi Roy
  18. "Mammutjegerne" av Jean M. Auel
  19. "Hotellet på hjørnet av bitter og søt" av Jamie Ford
  20. "Hobitten" av J.R.R. Tolkien
  21. "Delirium" av Lauren Olivier
  22. "1984" av George Orwell
  23. "Skandale i Bøhmen og andre Sherlock Holmes eventyr" av Sir Arthur Conan Doyle
  24. "Dracula" av Bram Stoker
  25. "Bel-Ami" av Guy de Maupassant
  26. "Oliver Twist" av Charles Dickens
  27. "Bleak House" av Charles Dickens
  28. "Min kamp 1" av Karl Ove Knausgård
  29. "Skumring over landskapet" av Kazuo Ishiguro
  30. "Thirteen Hours" av Deon Meyer
Charles Dickens fyller 200 år!
Som så mange andre, henger jeg med på Dickens-lesning i år. Jeg legger lista lavt, og har planer om å lese minst 3 romaner.


Torbjørn Egner fyller 100 år!
Nok et jubileum, og her blir det masse god lesing for min datter tenker jeg!
  1. Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen
  2. Folk og røvere i Kardemomme by
  3. Karius og Baktus
  4. Jumbo som dro ut i byen
  5. Da Per var ku
  6. Tommy og elefanten
  7. Barna i Humlegata
  8. Truls og Kari: en liten bok for store og små
  9. Truls og Kari kommer til den store byen
  10. Truls og Kari i en store digre skauen
Bjørnstjerne Bjørnson
Jeg skal lese minst 4 skuespill av Bjørnstjerne Bjørnson

The Song of Fire and Ice
Det er på tide å dykke ned i denne serien en gang for alle. Første boken har jeg lest, se neste 4 gjenstår.
  1. A Clash of Kings
  2. A Storm of Swords
  3. A Feast for Crows
  4. A Dance with Dragons
10 norske, moderne forfattere
Det er ikke til å skjule at jeg har lest veldig lite av kjente norske forfattere fra vår tid, så Nesbø, Egeland, Knausgård, Holt & co, her kommer jeg!
  1.  
Nynorsk
To bøker SKAL leses på nynorsk i år.
  1.  
Les en debutant
Jeg henger meg på Bokelskerinnens utfordring om å lese en norsk debutant hver måned.

Lesesirkel 1001 bøker
Jeg henger meg også med på Lines biblioteks lesesirkel, litt spent på om jeg rekker dette, men...
  1. "Store forventninger" av Charles Dickens (29. januar)
  2. "Cold Comfort Farm" av Stella Gibbons (26. februar)
  3. "Ringeren i Notre Dame" av Victor Hugo (25. mars)
  4. "The Moonstone" av Wilkie Collins (29. april)
  5. "Trainspotting" Irvine Welsh (27. mai)
  6. "Anna Karenina" av Lev Tolstoj (24. juni)
  7. "Den hemmelige historien" av Donna Tart (31. juli)
52 noveller på 52 uker
Jeg vet ikke om Boklesebloggen kjører denne i 2012 også, men om hun gjør det, er jeg med. 1 novelle i uken skal jeg vel klare...
  1.  
Pensum
Det er 4 bøker jeg skal lese i dette semesteret i engelsk 3, som en del av temaet The Empire writes back. Det blir nok flere bøker til høsten, og om studieplanene mine blir som jeg har tenkt, er det en viss fare for at alle utfordringene mine her kommer til å kollapse. Men, den tid, den sorg...
  1. "Heart of Darkness" av Joseph Conrad 
  2. "Things Fall Apart" av Chinua Achebe
  3. "Disgrace" av J.M.Coetzee
  4. "The God of Small Things" by Arundhati Roy 
Bøker fra alle verdens hjørner
Inspirert av Migrating Coconuts, kommer jeg til å gjøre noe av det samme. Jeg har lenge hatt lyst til å lese bøker fra forskjellige deler av verden. Dette blir ikke en utfordring for 2012, denne blir nok lenger, og jeg har allerede lest flere bøker som kommer med her. Det holder ikke bare at forfatteren kommer fra landet, men handlingen må også være lagt til forfatterens eget land, og aller helst innen moderne tid.
  • Australia - Tomorrow When the War Began av John Marsden
  • Danmark - Gutten i kofferten av Kaaberbøl & Friis
  • England - En dag av David Nichols
  • Finland - Tordengudens sønn av Arto Paasilinna
  • Jugoslavia - Zlatas dagbok av Zlata Filipovic
  • Norge - Berlinerpoplene av Anne B. Ragde
  • Pakistan - The Reluctant Fundamentalist
  • Romania - Til salgs: Mariana 15 år av Iana Matei
  • Skotland - Divided City av Theresa Breslin
  • Sverige - Potensgiverne av Karin Brunk Holmqvist
  • Tyskland -Høytleseren av Bernhard Schlink
  • USA - Winter's Bone av Daniel Woodrell
  • USA - indianere - The Absolute True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

tirsdag 27. desember 2011

Bokanmeldelse: Snøbarnet av Eowyn Ivey

En virkelig god bok skal rokke ved synet på livet ditt. I dag har mitt syn fått oppleve en real forskyvning. Ute er det stjerneklart, og jeg ble stående å se på himmelen lenge og bare nyte synet. Inne merket jeg at jeg var litt trøtt og slapp, og registrerte at jeg nok var sulten. Det er grenser for hvor lenge Twist kan holde liv i deg etter nilesing fra klokken 03.00 om natten (ok, jeg har sovet litt innimellom). Jeg sto på kjøkkenet, registrerte at jeg ikke hadde noen rene kjeler, men klarte ikke å få hjernen min til å forstå at jeg måte vaske de eller hvordan jeg skulle gjøre det, så det ble et par pølser. Jeg har nemlig lest en bok som har satt meg helt ut, og det kjennes ut som jeg plutselig er helt malplassert i livet mitt. Jeg skulle vært i Alaska nå, levd i ett med naturen og kjent snøen bite meg i ansiktet mitt!

ALASKA 1920

Jack og Mabel, et ektepar i femtiårene, har flyttet ut til Alaska for å komme seg vekk fra omverdenen og fra tapet av deres ufødte barn. De ønsker å starte på nytt som nybyggere på et tøft og ensomt sted. På den første snødagen lager de en liten jente av snø, og kort tid etterpå oppdager de ei lita jente i skogkanten, med vottene og skjerfet fra snøfiguren. De forsøker å få kontakt med det sky barnet, et barn naboene påstår må være endel av deres fantasi. Det er ingen savnede barn i området, og hvordan kan hun klare seg dere ute i den kalde vinteren? Men er hun egentlig fantasi, eller er hun virkelig?
Jeg fikk boken til jul av min søster. Egentlig skulle det vært den siste Harry Potter-filmen, men siden det var noen som slet med å holde på en hemmelighet, ble det avslørt at jeg allerede kom til å få denne, så da var det bare å skaffe noe nytt til meg! Og takk for det! Her har jeg savnet å lese en bok som bare suger tak i meg med både hud og hår, og endelig kom den! Det er nesten kun Ole Lukkøye som har klart å skille oss, og det var ingen vei tilbake da jeg bestemte meg for kun å lese det første kapittelet. Noen timer senere var halve boken lest, og på et eller annet tidspunkt sovnet jeg. Kontrasten til lesetempoet, er boken jeg akkurat hadde fullført. Den var på litt over 200 sider, og jeg brukte flere uker på den. Snøbarnet har jeg brukt under en dag på.

Forfatteren, Eowyn Ivey (bare en liten digresjon, kan man ha et vakrere navn?), ble inspirert til å skrive boken da hun kommer over denne barneboken i bokhandelen hun jobbet i. Dette er et russisk eventyr om et eldre ektepar som lager et lite barn i snøen, og som blir levende. Hver sommer forsvinner barnet, og om vinteren kommer hun tilbake. Dette eventyret har en sentral plass i romanen, og gjør at man virkelig aldri vet om det er sant det de opplever, eller om det kun foregår i hodene deres. Det er også det som gjør at du må lese videre. Du ha svar, du forstå. Samtalene mellom menneskene i boken, er markert med hermetegn, men med jenta er det ikke det markert. Hører de stemmen hennes bare i tankene? Det er så mange mystiske ting rundt jenta, er hun som jenta i eventyret? Mabel tror det, mens Jack sitter inne med litt annen info. Men hvem har egentlig rett?

Jeg liker ofte ikke å direkte anbefale bøker. Folk har så ofte forskjellig smak. Men nå sier jeg følgende: Les boken! Den er gjennomført vakker og sterk, og jeg kommer til å gå salig gjennom de neste dagene og leve på følelsene den har gitt meg. En ting er sikkert, neste gang jeg ser et snøfnugg kommer jeg ikke til å se på det med samme øyne.

Skal jeg nevne noe negativt: Et par slurvefeil har fått snike seg med dessverre.  Hvalp skriver man da virkelig ikke med h!






Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Pantagruel
Oversetter: Heidi Grinde
Sideantall: 375 sider (innbundet)
Originaltittel: The Snow Child(opprinnelig utgivelsesår)
ISBN: 978-82-7900-477-6

søndag 18. desember 2011

Bokanmeldelse: Tomorrow When the War Began av John Marsden

Den siste boken jeg hadde som pensum før eksamen, var Tomorrow When the War Began, skrevet av australske John Marsden. Den første australske roman jeg har lest faktisk. Boken er første bok i en serie, og jeg grudde meg til å begynne på den. Flere i klassen klaget stort over at boken var så kjedelig, den var så dårlig og det hjalp ikke at jeg hadde veldig liten tid til å bli ferdig med den. Det å skulle lese en treg og dårlig bok under press, er ikke min sterke side. Så da er det jo bra at smaken er som baken?


For heldigvis for meg, så fant jeg ikke boken kjedelig i det hele tatt. Jeg brukte en og en halv dag, og vips så var jeg ferdig med den. Dette er ikke nødvendigvis stor litteratur, men det er en ungdomsbok med spenning og driv i seg fra begynnelse og slutt, og den gir deg litt tanker rundt temaet.

Boken handler om syv ungdommer som drar på camping ute i bushen, istedet for å delta på det årlige markedet i byen. Når de kommer tilbake er det eneste de finner, døde dyr. Alle er borte. Etterhvert forstår de at de har blitt invadert og at nå er det krig. Alle innbyggerne er tatt til fange. Ellie og hennes venner må nå overleve uten å bli tatt av fienden, og etterhvert gjøre et forsøk i å kjempe mot fienden.

En grunn til at denne historien appellerte til meg, var at flere ganger når jeg har vært avgårde på et eller annet, hvor jeg har befunnet meg "i en boble", avsondret fra alt annet som skjer, så har tanken falt meg inn at nå kunne alt ute i verden endret seg uten at jeg hadde fått det med meg. Så scenarioet om å dra ut på camping, langt borte fra samfunnet for så komme tilbake til full krig eller lignende, har alltid vært en litt syk tanke som har lusket bak i hodet mitt. I denne boken skjer det jo faktisk, og var en av grunnene til at jeg opprinnelig (før de andre delte sin misnøye) hadde lyst til å lese boken og at den faktisk sto på ønskelisten min før jeg fikk pensumlisten i høst.

Boken ble filmatisert i fjor, og gikk på norske kinoer uten de altfor gode kritikkene, hvis jeg ikke husker feil. Bok nummer to kommer ut som film i 2012. Jeg må jo selvsagt se filmen snart, for å se om den var noe brukbar, både kun som film, og som en fortolkning av boken. Utifra traileren virker det som om det er puttet inn litt mer action. Men det er en trailer som skal selge filmen, så det kan hende at inntrykket mitt blir feil.




Noe som faktisk er et pluss for snodige lille meg, er papirkvalitet og hvordan boken er sydd sammen, av alle ting. Måten papiret kjentes mot fingrene, hvordan det lager en knitrelyd og hvordan den ble bulkete fordi den var sydd i ryggen, gjorde at den ble ekstra god å holde i der jeg krøllet meg sammen på sofaen. Når jeg nå åpner boken, ser den virkelig lest ut, på en god måte. Ja, jeg vet. Jeg er litt rar (og stolt av det).

Kanskje på tide å spore tilbake på selve handlingen i boken? En av kommentarene mot boken, er at det er usmakelig å la ungdommer nyte krig. Jeg fikk inntrykk av at de nøt det i det hele tatt. Spørsmålet blir jo: Hvordan ville du taklet det i en slik situasjon. Jeg har selv tenkt mye på tanken (nå virker det som om jeg er fiksert på faren for krig, noe som ikke er tilfelle, jeg lover) etter at vi diskuterte litt på skolen hvordan vi ville reagert under andre verdenskrig. Ville vi gjemt oss eller kjempet? Jeg synes det er en interessant tanke. Nå er dette selvsagt en spenningsroman, en fiksjon, men allikevel fikk det meg til å tenke litt på spørsmålet igjen. Svaret vet jeg nok ikke før jeg står i situasjonen, noe jeg satser på at jeg aldri kommer til å gjøre. Enkelte spørsmål kan jeg fint filosofere over uten å måtte finne fasiten på.

Bok nummer to skal kjøpes inn på nyåret og det er hele syv bøker i serien. Det blir spennende å se om bøkene klarer å engasjere meg hele veien igjennom. Det er mye som skal skje i en krig når det er så mange bøker, uten at det skal føles som en gjentagelse. Utifra det jeg har lest om den, så klarer den å holde nivået oppe. Om jeg er enig gjenstår selvsagt å se.


Utgitt: 2006 (opprinnelig utgitt 1993)
Forlag: Scholastic
Sideantall: 277 sider (pocket) + 1. kapittel i bok nr. 2 The Dead of Night
ISBN:978-0-439-82910-6
Kilder: kjøpt, pensum

lørdag 17. desember 2011

Anmeldelse: Doktor Proktors Prompepulver av Jo Nesbø

Min første Jo Nesbø-bok (jeg har jo sagt at jeg har vært elendig på å lese kjente norske forfattere) ble den vanvittige boken om Doktor Proktor, den bittelille rødhårede Bulle og Lise. Målet var et kapittel med høytlesning hver kveld for min datter, noe vi aldri klarte å holde. Det ble bare ett kapittel til! Og et til! "Mamma, les et kapittel til, vær så snill!" Med andre ord, ikke det beste alternativet for nattesøvnen, men du så morsomt det var!

Da har jeg jo allerede avslørt hva jeg/vi syntes om boken. Men når det er så fornøyelig som dette var, så klarer jeg ikke å holde meg. Her er det rom for å lage morsomme stemmer slik at karakterene blir enda mer spennende, her er ville og utrolige hendelser og selvsagt årsaken til at vi fortsatte og fortsatte ut i de sene nattetimer (tja, en liten overdrivelse kanskje?) - nemlig at hvert kapittel sluttet med en aldri så liten cliffhanger.

libris.no
Boken består av en samling herlige karakterer. Doktor Proktor er en "gal" professor som bor i slitent hus med en hage med veldig høyt gress. En dag flytter Bulle, en bitteliten (av vekst) gutt med knallrødt hår inn ved siden av, og han blir bestevenn med Lisa, nabojenta. Sammen skal de selge prompepulver til barna i området, til 17. mai, en en av de mange mislykkede oppfinnelsene Professor Proktor har kommet opp med (det skulle egentlig være et anti-prompemiddel). Etter det blir livene deres aldri det samme, slik som det skal være i slike historier.

Dette er absolutt en bok som må leses for barna. Min datter er syv år, og hun elsket boken (hun er kresen når det gjelder høytlesning). Anbefalt alder er 6-15 år (og så oss voksne selvsagt). Den er et funn for både store og små, og jeg gleder meg til å ta fatt på de to andre bøkene, Doktor Proktors tidsbadekar og Doktor Proktor og verdens undergang. Kanskje.

For å gi dere en smakebit, gjengir jeg beskrivelsen på baksiden av boken:
Det var en gang en nydelig prinsesse som bodde i et slott omgitt av en enorm hage med de vakreste roser og orkidéer. 

Men det er en helt annen historie.
Denne derimot, handler om promping.
Ikke sånne små smygere du lurer ut uten at noen merker det. Neida. Her snakker vi kanonsmell, promper som brenner hull i buksa og sender små gutter ut i verdensrommet - og tilbake igjen. Og så handler det litt om onde tvillinger, mongolske vannrotter, lange karamellpuddinger og enda lengre kvelerslanger. Men aller mest handler det om hva som skjer når knøttlille Bulle med ildrødt hår flytter inn i Kanonveien og møter Lise og en nesten gal professor en solfylt dag like før 17. mai.

En historie om verdien av vennskap promping.


Tørre fakta:
Utgitt: 2007
Forlag: H. Aschehoug & Co.
Sideantall: 207 sider (innbundet) + første kapittel i Doktor Proktors tidsbadekar
ISBN:978-82-03-24960-0
Kilder: Kjøpt

Intervju med Jo Nesbø (på engelsk)


Her er en artig filmtrailer laget av en 6. klasse i USA, jeg måtte bare dele den med dere.

Bokanmeldelse: Shifters-serien av Rachel Vincent

Jeg har de siste to ukene lest serien Shifters (jeg har ikke sett et norskt navn på på serien, så jeg bruker den engelske selv om jeg leste bøkene på norsk), med unntak av den siste boken som kommer ut nå i desember. Siden jeg har lest bøkene så tett på hverandre, fant jeg ut at jeg fikk skrive om alle da det ble vanskelig å skille de helt fra hverandre.

Årsaken til at jeg begynte på serien, var at jeg trengte noe lett underholdning på travle dager med masse forstyrrelser. Jeg var litt i tvil, jeg har ikke veldig imponert over bøkene jeg hadde lest fra Forlaget Harlequin tidligere, men det har vært lettleste bøker og det var det jeg var ute etter. Heldigvis, disse bøkene var en trivelig overraskelse som ga meg akkurat det jeg var ute etter. Det som skiller denne fra de andre bøkene fra forlaget, og da Nocturne-bøkene, er at alle de andre mer eller mindre handler om sex. Et apr ganger ahr jeg tenkt at jeg like gjerne kunne kjøpt Cupido. Her har de sex, men det er ingen detaljer som får deg til å rødme og det er faktisk utrolig godt skrevet.

Serien handler om Faythe Sanders. Hun er en varkatt og en sterk og selvstendig kvinne i et mannsdominert samfunn. Varkattene ser slik ut i katteskikkelse, hvis du lurte:


Faythe har reist fra flokken for å studere, noe som ikke er vanlig. Varkattene har en stram flokkultur, men Faythe sliter med å underordne seg den. Hun vil leve sitt eget liv, ha sine egne meninger. I varkattflokkene blir det født ekstremt få kvinnelige varkatthunner, hver alfaleder får kun en datter blant mange sønner, og det finnes nå kun 8 kvinnelige hunkatter i USA. Med andre ord, det er rift om kvinnfolka, og hannkatten som får henne ender opp som alfa. Kvinnen skal forsørge familien og føde barn, noe som gjør det ekstra vanskelig for Faythe da hun ikke er klar for å gifte seg. Når faren truer henter faren hennes Faythe hjem, mot hennes vilje, og historien er klar til å begynne.

Rachel Vincent har klart å skape et helt nytt univers som man virkelig kan tro på. Hun beskriver det meget godt, og hamskiftene er veldig detaljerte og spennende, man kan nesten kjenne de på kroppen. Strukturen i samfunnet fungerer bra og jeg kan ikke finne noe å sette fingrene på i Vincents varkatt-verden.

#1 Herreløs

Bok 1 begynner på følgende måte (engelsk versjon):

 Jeg ser ut som en hvilken som helst student, men jeg er en varkatt - en shapeshifter - og jeg lever i to verdener. Til tross for mine foreldres protester har jeg klart å komme meg unna alle kravene og forventningene til flokken min og skapt meg et normalt liv. Helt til en omstreiferkatt overfalt meg.

Jeg har blitt advart mot omstreiferkatter - varkatter uten flokk, hele tiden på jakt etter noen som jeg: en attraktiv og fertil varkatt. jeg slapp unna, men fikk vite at to av mine medkatter er forsvunnet. Min nærkontakt med faren var alt flokken trengte for å kalle meg tilbake, for min egen sikkerhets skyld, påsto de. Men jeg er ingen kattunge, og jeg er villig til å utfordre hvem som helst - og hva som helt. Til og med herreløse omstreifere...
I første boka møter vi Faythe i full opposisjon til alt og alle, hun er temmelig egoistisk, men med et sterkt pågangsmot og tøffhet. Jeg fikk virkelig sansen for historien og ville uten tvil lese mer om henne.

#2 Ni liv
Historien fortsetter seg der forrige bok slapp, og nå snører komplikasjonene seg til. Jeg skal ikke si noe om handlingen til de neste bøkene, slik at jeg ikke ødelegger noe for deg som ikke har begynt å lese serien. Dette er i mine øyne den svakeste boken i serien, men det betyr langtifra at den er dårlig. Det serien sliter mest med, sammen med så mange andre, er gjentagelsene. Det er greit nok at et og annet viktig blir oppsumert for de som ikke leser bøkene rett etter hverandre, men det finnes da grenser! Vi vet nå at varkatter ikke sporer som hunder, det trengs ikke gjentas og gjentas og gjentas hver gang det blir aktuelt (og siden luktesansen er ganske sentral, så blir det jo noen ganger kan du si)? Utover i serien begynte jeg å skumlese de stedene, for ikke å irritere meg for mye over det...

Faythe begynner nå å bli tøffere og hun modnes litt kanskje, hun innfinner seg ihvertfall situasjonen hun er i på en bedre måte enn tidligere. Det er en god del action i serien og det blir aldri kjedelig å lese.

#3 Flokken
Det politiske spillet og alle dets frustrasjoner har begynt. Faythe sliter litt med å kontrollere seg i et mannsdominert samfunn hvor spill spilles og man kan fort havne i saksa når munnen flommer over med det man har på hjertet. Denne boken er triggeren til Fayths vekst som person. Det største problemet denne boken hadde, var ikke handlingen, men den informasjonen som står på baksiden da den er litt misvisende. Jeg har skrevet om det tidligere, og jeg nevner det igjen. Jeg liker ikke å bli fortalt at historien skal handle om slikt og sånt, og så stemmer det ikke helt med det jeg leser. Forventningene mine blir feil og da blir jeg irritert. Heldigvis var ikke dette så grovt, og ødela ikke leseropplevelsen, men jeg måtte kikke bakpå et par ganger da jeg ikke helt forsto sammenhengen med det som sto der.

#4 Byttet
Når katt og mus ikke lenger er en lek... Det jeg liker best med Fayth er at hun er beintøff, men langtfra perfekt. Hun gjør en haug med feil, hun stamper uti det med begge bena og selv om hun er en varkatt som lever i en totalt annen verden enn oss mennesker, så er hun utrolig menneskelig. I denne boken kommer dette frem veldig tydelig, og selv om jeg tok meg i å rope ut: "hva er det du gjør!", så bygger det virkelig opp under den videre spenningen i bøkene.

#5 Opprevet
Dette er den beste boken til nå. her er det spenning og action gjennom hele. Vi blir introdusert til en helt ny art, nemlig tordenfugler, og nok en gang klarer Rachel Vincent å skape et helt nytt univers som fungerer veldig bra. Ting blir vanskeligere for Faythe på alle kanter, men her var det en handling som kunne blitt mye vanskeligere og fyllt med komplikasjoner og som heldigvis ikke ble utnyttet. Da hadde det nemlig blitt for mye. Fortsatt irriterende mye repetisjon, JEG VET AT VARKATTER IKKE ER SPORHUNDER!!!!!

#6 Den siste kampen

Nå er det bare å sette seg ned og vente på siste bok i serien. Den skal komme nå i desember, men har ikke sett noen dato. Forrige bok kjøpte jeg på Rema 1000, så jeg får følge med, den burde jo komme ut nå snart! Utifra det jeg kan lese om den, lover det bra!

De siste to setningene er nemlig:
Det er en kamp jeg ikke vet om jeg er klar for. Men livet venter aldri på at du skal bli klar …
En ting jeg håper skjer, og som er en ørliten detalj er at Michales kone (hun er et vanlig menneske, Michael er Faythes bror) avslører sannheten om at de ikke er vanlige mennesker. Det er bare utifra en liten telefonsamtale dem i mellom, og det er bare flisespikkeri fra min side. Men skjer det ikke noe på den fronten, blir det en løs tråd i min verden. Så da gjenstår det jo å se!

Litt spenning og adspredelse er alltid godt i julestria, og liker du fantasy og ikke vil ha alt rosa og fluffy, bør du så absolutt lese denne.

Å gi terningkast på hele serien i sin helhet ønsker jeg ikke, men den ligger et sted mellom en sterk firer og en femmer.

fredag 16. desember 2011

Bokanmeldelse: Winter's Bone av Daniel Woodrell


Winter's Bone er ikke en tykk bok med masse handling, men det har tatt meg virkelig lang tid å bli ferdig med den. Underveis har jeg hatt lyst til å gi opp, jeg har lest tre andre bøker i mellomtiden, med andre ord har progresjonen vært treg. Jeg hadde nedtelling underveis, 25 sider igjen, 17 sider igjen, 3 sider igjen...

Så hvorfor i huleste skal man bruke tiden på en slik bok, som tydeligvis ikke fenget? Jo, nå skal du høre. Etter at jeg ble ferdig med boken sent i går kveld, har det skjedd noe rart. Det begynte egentlig om morgenen etter, da jeg kjørte min datter på skolen. Jeg tenkte på boken hele tiden, og gradvis har den fylt hele meg fullstendig. Fra  være et slit, har den vokst seg til å bli en stor leseropplevelse, uten at jeg helt har forstått hvordan det har skjedd!

Noen av årsakene til at jeg slet med boken, var følgende:
  • Språket. Selv om jeg sjelden sliter med engelsk, så gjorde jeg det her. Her er det tykk amerikansk aksent, fra fjellene i Missouri, med uttrykk jeg aldri har hørt før, og flere ganger hadde jeg lest en side uten å få med meg noe og var tvunget til å begynne på nytt. Dette er en bok som må leses sakte.
"Oh, you poor whupped little kid, you - them Hawkfall gals sure 'nough beat the pee-waddy-do out your ass, didn't they."
  • Boken er ingen "kosebok", her er det rett og slett ikke trivelig! Fattigdom, elendighet, mangel på hjertevarme og kjærlighet. Det er kaldt, det er håpløst, du føler hele historien som en fortvilet klamp rundt hjertet. Spør du de gale spørsmålene, blir du banket opp, og familiekjærlighet får en litt annen mening enn hva vi er vant til.
"Her teeth chattered and she tried to put a tempo to the chattering, to control the shivers into a sort of chomping song. She parted her lips ans snapped her teeth in step with that happy silly song they sang in grade school about the submarine that was yellow and had everybody living in it. She snapped her teeth in time and wagged her head as though joyful even inside a shrouding of ice. The hood creaked when she moved her head, and cracked when she stood."

Tredje søndag i advent i et vanlig
norsk hjem, en sterk kontrast til
hverdagen i Winter's Bone hvor
neste dags måltid aldri er sikkert
og håpet er det du klamrer deg til
for å overleve, men sjelden får
oppleve.
Litt om handlingen:
Rees far har ofret huset moren og brødrene hennes bor i, for å klare kausjon. Hvis han ikke møter opp til rettsaken mot ham, mister de huset. Faren er arrestert for å produsere metamfetamin, noe nesten alle i området gjør for å tjene penger. Ree må forsøke og finne faren sin før det er for sent, men møter liten velvilje og hjelp fra familie og bekjente.

Boken er filmatisert og dro med seg hele fire Oscar-nominasjoner. Jeg har ikke sett filmen, og selv om jeg egentlig hadde veldig lyst, føler jeg at det er en viss fare for at filmen er for depressiv? Samtidig, hvis filmen klarer å gi meg samme følelse i ettertid som boken har gjort, så er det helt sikkert verdt det. Når vi først er inne på filmatiserte bøker, så er Jennifer Lawrence som spiller hovedrollen som Ree, samme person som spiller Katniss i The Hunger Games.

Det som står igjen som det positive er styrken til Ree, pågangsmotet og ønsket om å redde familien sin, som hun har tatt seg av. De er fattige, moren er gal, mest sannsynlig grunnet narkotikabruk, og hun har to yngre brødre.

Denne boken har jobbet seg opp fra terningkast tre og opp til en femmer. Et lite øyeblikk, da jeg sto i dusjen og var en smule ekstatisk, var jeg oppe på en sekser, men fikk samlet meg og havnet med bena på jorden igjen.

Tørre fakta:
Utgitt: 2007 (først utgitt i 2006)
Forlag: Sceptre
Sideantall: 193 sider (pocket)
ISBN: 978-0-340-89798-0
Kilder: Vunnet i bloggmaratonet sommeren 2011

Boktema: denne boken leser jeg akkurat nå

Da slenger jeg med på den ukentlige utfordringen hos Anettes Bokboble, og denne gangen spør hun om hvilken bok vi leser akkurat nå.

For øyeblikket leser jeg The Rum Diary av Hunter S. Thompson, og ja den omhandler endel drikking etter som jeg har forstått. Jeg har ikke kommet så veldig langt foreløpig, men språket flyter lett og ledig. Boken er filmatisert og går/har gått på enkelte kinoer, med Johnny Depp i hovedrollen. Og den boken er som skrevet for han. For øyeblikket er det Johnny Depps stemme som faktisk leser boken for meg, og det er vel ikke så ille?

Goodreads sier følgende om boken:
Hunter S. Thompson worked in the late 1950s and early 1960s as a reporter for a variety of publications, notably The Nation, the National Journal, and the well-received stories, but he really wanted to be a novelist. As such, he created The Rum Diary, a roman-a-clef about a drunken young journalist in the tropics. Now, with Thompson's reputation at an all-time high, this novel has been resurrected and revealed. It is a work of exuberance, madness and comedy, the first true sign of the genius that is Hunter S. Thompson.
Dette er ikke normalt en bok jeg ville lest, men den virker veldig lovende foreløpig!

lørdag 10. desember 2011

Bokanmeldelse: Berlinerpoplene av Anne B. Ragde

For en som har lest veldig lite av populære, norske forfattere, så var det på tide og starte opp med det jeg hadde i bokhyllen. Den første boken ble Berlinerpoplene, og jeg var veldig spent på om dette var noe for meg. Hvorfor jeg har en sånn aversjon mot å lese slike bøker, har jeg ingen anelse. Sikkert den samme som jeg har mot å lese alt som er populært hos den allmenne mann og kvinne. Antageligvis har jeg en fiks idé inne i hjernen min om at slike bøker bare er hauset opp, noen ganger har jeg rett, men ofte tar jeg veldig feil. Denne gangen tok jeg heldigvis feil.
Tre brødre samles for første gang på mange år ved morens dødsleie. Eldstemann Tor driver slektsgården, Margido eier et lite begravelsesbyrå, og Erlend jobber som vindusdekoratør i København. De har ikke sett hverandre på mange år, og møtet blir skjebnesvangert for dem alle tre. Berlinerpoplene er en roman om å forsøke å rive over røttene sine, bare for å oppdage at de stikker dypere enn man trodde.
Bokkilden
Dette er ikke boken for deg som må ha masse handling og driv hele tiden, for det skjer strengt tatt ikke så mye på disse 314 sidene. Det som gjør denne boken så bra, er de detaljerte og hjemmekjære beskrivelsene. Man ser alt så tydelig for seg, ingenting er utelatt og man kjenner smaken av brødskiva, hører kaffen trakte og ser for seg møkka på gardinene. Det kunne fort bli for mye detaljer, men det synes jeg helt enkelt ikke det ble her. For meg som har gått på landbruksskole i min fortid, kjente igjen alt som foregikk i grisehuset til detalj, jeg kjente den lune varmen fra varmelampene, så for meg sekken med grisegodt og hørte grisene grynte og skrike, selv om jeg egentlig satt på et fly til København.

Den eneste kjennskapen jeg hadde til Berlinerpoplene, var serien jeg ikke så. Den virket så kjedelig og traust, så urnorsk som det går an å få blitt. Min søster kunne bekrefte at den var kjedelig, og det skjønner jeg hvis man skal lage en serie ut fra den første boken, som sagt; det skjer ikke så innmari mye. Du blir kjent med personene, man får innblikk i konfliktene, og man får avslørt noen hemligheter. Det er det eneste. Heldigvis fungerer det helt supert som en bok, og jeg ser frem til å lese de neste to bøkene om familien på Neshov.

Et utdrag fra NRK-serien



Utgitt: 2004
Forlag: Forlaget Oktober as
Sideantall: 314 sider (innbundet)
ISBN:  978-82-495-0272-1
Kilder: Kjøpt

tirsdag 6. desember 2011

Sofies verden - hvorfor bør jeg lese denne?

På Facebook oppdaget jeg plutselig et innlegg om at Sofies verden av Jostein Gaarder fylte 20 år i går. Det vil si at jeg nå har hatt denne boken i bokhyllen min i snart 20 år uten å lese den! Hvorfor har jeg ikke gjort det? Jeg vet egentlig ikke. Det er noe med magefølelsen. Da jeg var yngre var det ikke helt min type bok, etterhvert som har blitt eldre har den bare blitt stående og mer eller mindre glemt. Som et inventar du har sett så mange ganger at du ikke lenger legger merke til det.

Så da er mitt spørsmål til dere: Bør jeg lese boken, eller kan jeg like gjerne la være? Med min interesse for bøker, har jeg gått glipp av noe viktig, eller har det i ettertid kommet ut flere bøker som har veid opp for mangelen av innputt fra Sofie?

mandag 5. desember 2011

Bokbloggturnéen: Himmelfallen av Brian Selznick

I et mylder av bøker som prøver å leve av andres suksesser og popularitet, er det helt vidunderlig når man kommer over noe så anderledes og unikt som jeg følte Himmelfallen er for meg. Velkommen til denne ukens bokbloggturné, jeg er den første som skal omtale boken, i morgen er det egentlig The Labytinth sin tur, selv om det ser ut til at hun har tatt en bloggpause(?). I såfall er det Av en annen verden som skal blogge om den på onsdag.

Helt siden moren hans døde, har Ben følt seg bortkommen. Rose bor sammen med faren sin, og er svært ensom. Da Ben finner en mystisk ledetråd gjemt på morens rom, og muligheten byr seg for Rose, risikerer begge barna alt for å finne det de søker.
Da jeg mottok boken, skjønte jeg først ikke hva dette var. Jeg klarte ikke med en gang koble det til at jeg dette var en bok fra bokbloggturnéen før jeg så pakkseddelen, for boken var så utrolig tykk! Hele 637 sider er boken på, og motivasjonen og tiden min når det gjelder tykke bøker var virkelig ikke tilstede der og da. Etter at jeg hadde kjent bokens tyngde i hendene mine på flere måter i noen sekunder, begynte jeg å bla i den. Det første jeg fant ut var at dette var en meget lovende og spennende bok. For hva er vel ikke mer motiverende enn når en tykk bok består av en masse tegninger, korte kapitler og store bokstaver? Som min datter på 7 år sa: Mamma, denne kan jo jeg også lese. Hun skal nok få lov til å vente litt, selv om hun fint kunne lest boken. Det bør det vel kanskje en modningsprosess til før hun får noe ut av selve historien.

Så en kveld, da jeg rett og slett ikke fikk sove, tok jeg frem Himmelfallen og begynte å lese. Jeg tror jeg var ferdig etter ca. 3 timer. Det føles innmari deilig ut etter 637 sider, så barnslig må jeg innrømme at jeg er. Det gir en liten boost til selvfølelsen og få unna en murstein på så kort tid, og det vil jeg tro at det gjør for de som den faktisk er ment for. Boken har en anbefalt målgruppe på 10-15 år, men det gjør nok ingenting om du er eldre.

Handlingen har jeg nevnt litt om ovenfor. Det som gjør denne boken så unik, er at det er to parallelle historier. Den ene foregår i 1977, hvor vi møter Ben, Rose lever i 1927. Hva er så spesielt med det sier du? Jo, for hele historien om Rose er tegnet! Her ser dere et utdrag fra begynnelsen av boken, fra amazon.com.


Det skrytes av at "Himmelfallen er et mesterverk og et manifest fra en usedvanlig begavet og visjonær kunstner" og jeg er helt enig i det. Historien i seg selv er ikke så unik, men den er overraskende og jeg klarte ikke å se for meg hvor det skulle ende. Når du i tillegg får "filmatisert" halve boken gjennom tegninger, så er det verdt hvert eneste sekund. Dette er en bok som jeg tror kan motivere flere anti-lesere, selv om den med en gang kan virke avskrekkende med sin tykkelse. Lærere, dette er noe der børe tipse elevene deres om, og for engelsklærere: den engelske versjonen, Wonderstruck, bør absolutt sjekkes ut (jeg har ikke gjort det selv). Her er det mange sider lesemotivasjon og originalitet.

Jeg måtte diskutere litt med meg selv når det gjaldt hvilken vei terningen skulle trille. For meg, som en voksen leser ville det vært naturlig å gi en femmer, rett og slett fordi historien ikke er rettet mot meg og blir litt tynn. Men siden det er og annet år siden jeg var i aldersgruppen så fant jeg ut at det jo måtte være utgangspunktet mitt, og slenger på en prikk til. Les, se og nyt!


Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Oversetter: Johan Grip
Sideantall: 637 sider (innbundet)
Originaltittel: Wonderstruck (2011)
ISBN: 9788202362324
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm

Bokanmeldelse: Tordengudens sønn av Arto Paasilinna

Jeg hadde lenge hørt om bøkene til Paasilinna, og visste at jeg måtte lese minst en av de. Nå har jeg lest en, og for en reise det var! Dette var unikt, sprøtt, sært, hysterisk!



Det finske folket tilber og ofrer ikke lenger til sine egne guder. De er blitt omvendt til kristentroen. På et møte i den finske himmel melder Tordengudens sønn, Rutja, seg frivillig til å misjonere blant finnene. Han er forberedt på alt. Absolutt alt.
  Slik blir det til at den hårete kraftkaren Rutja, med bjørnepels, et hodeplagg av rovfuglfjær og en enorm kubbe, vender tilbake til jorda. Rutja er troskyldigheten selv, og det er med forskrekkelse han oppdager den menneskelige dårskap og sivilisasjonens underlige irrganger. For ikke å skremme vettet av folk reinkarnerer han seg i en fattig jordeier og antikvitetshandler. Men han tar ikke fem øre for å la lynet slå ned i dem han ikke liker. Og misjonsarbeidet, det går ikke så lett som ventet.
                                                                                                              Fra bokens bakside.

Begynnelsen er treg. Der fikk jeg introdusert den gamle, finske gudeverden. Det blir mange navn og mye mytologi jeg ikke har noe kjennskap til. Når man først kommer seg gjennom det, og begynner på selve historien blir det mye bedre. Jeg har sittet alene og ledd høyt, jeg har sittet på fergen og fnist for meg selv mens jeg har skult rundt og sett om noen oppdaget meg. Jeg har lest om episoder jeg aldri i min villeste fantasi ville trodd jeg ville finne fornøyelig. Som f.eks. når Rutja for første gang i menneskeskikkelse må på do og bæsje (guder spiser ikke og må derfor aldri på do), eller da Rutja første gang har sex (episoden jeg fniste av på fergen). Han kommer i skade til å tro at dette er et vanlig kveldsrituale, noe det blir litt misforståelser av.

Dette var en fornøyelse fra ende til annen, en anderledes bok (og jeg liker anderledes). Jeg vet endel er kritiske til språket Paasilinna bruker, men jeg likte det. Det har en egen klang over seg, en rytme jeg lett faller inn i. Jeg la ikke merke til det så mye i denne boken, men da jeg etterpå lyttet til en lydbok av samme forfatter, slo det meg at jeg likte å være tilbake i Paasilinnas verden.

Tilslutt gir jeg dere et ørlite utdrag fra boken:
På to dager hadde Rutja foretatt en undergjørende helbredelse av femten syke. Det var mer enn Jesus i sin tid hadde klart på to måneder. Men Jesus er ikke finsk da, slik som Rutja.
Tørre fakta:
Utgitt: 2011 (2. opplag)
Forlag: Aschehoug
Oversetter: Ellen Holm Stenersen
Sideantall: 234 sider (pocket)
Originaltittel: Ukkosenjumalan poika (1991)
ISBN:978-82-03-21489-9
Kilder: Kjøpt


søndag 4. desember 2011

En smakebit på en søndag: Winter's Bone av Daniel Woodrell

Da tror jeg at jeg skal være tilbake som en aktiv blogger, og så nå slenger jeg meg endelig med på smakebiten denne søndagen.

Boken jeg leser nå er Winter's Bone av Daniel Woodrell. Det er en meget bra bok som jeg egentlig ikke helt vet om jeg liker, ene alene grunnet smak og behag. Språket er ikke akkurat enkelt for en nordmann (selv om det er veldig bra), så det kan nok også ha noe med at det tar litt tid å komme seg gjennom denne tynne boken.


Sonny and Harold rushed together beaming then and slapped their bloody hands at each other. They stood still giggling for a moment and carefully rolled red fingers across each other's cheeks to make spotty war paint stripes. They laughed and hopped about the snow-caked yard, swatting away with bloody hands while Ree tossed the remaining squirrel onto the skinning board and bent to cut the suit.
Flere smakebiter finner du i bloggen Flukten fra virkeligheten.

lørdag 19. november 2011

Mine bokfrustrasjoner

Det kan vel hende at noen har meket at jeg ikke akkurat har blogget livet av meg i en måneds tid. Det har vært noen travle dager, og når jeg tror at ting begynner å falle på plass, så kommer det altids noe nytt. Jeg har knapt fått lest, jeg har begynt på flere bøker, men tatt pause fra dem, da jeg ikke har konsentrasjon nok. Den boken jeg egentlig leser nå, finner jeg faktisk ikke igjen! Så da begynte jeg på en til: Jeg tror jeg holder på med 4 bøker nå, de ligger litt her og der og skaper frustrasjon. Bloggebunken min inneholder også noen bøker jeg ikke har fått skrevet om. Men, som det så fint heter, jeg kommer sterkere og plutselig tilbake!

Litt av årsakene til at jeg henger etter i bokverden, er min andre hobby, nemlig hund. I oktober fikk jeg det ærefulle oppdraget å dømme i EM innen min hundesport, nemlig freestyle og heelwork to music. Det var noen intense og utrolig spennende dager i Danmark.

Her er en film fra arangementet, film- og litteraturinspirert selvsagt, med Alice in Wonderland. Det er meg som sitter foran med lilla hettejakke.



Hundefokuset mitt nå, ligger i det kommende mesterskapet, nemlig Nordisk på Lillestrøm neste helg. Der skal jeg selv delta med egen hund, så det må trenes og trenes. Samtidig kom det plutselig en valp på 10 uker i hus. Eierne kunne ikke ha henne, og jeg må finne et nytt hjem til henne i en fei. Den eneste gangen man kan få lest med en sånn tass i nærheten, er når hun sover... Hun er utrolig søt og herlig, men det er nå fire hunder her! Det er bare altfor mye, og jeg synes ikke jeg gjør noe annet enn å ordne med dem. Når den ene er såpass gammel at han begynner å bli litt surrete og kravstor, en ung omplasseringshund som fortsatt krever ganske mye, min egen datter og valpen (det var vel bare tre hunder sier du, svaret mitt på det blir at jeg har en enkel hund også).

Ved siden av alt dette, er det andre ting som tar fokuset. Så nå drømmer jeg om en stille husmorsferie, hvor det ikke finnes gnagende valper, masete hunder, ingen som roper at jeg må fikse og ordne... Bare ferie, lese stille og fredelig og dra til fantasiens verden og bli der... Jeg får drømme litt til...

onsdag 16. november 2011

Bok på film: Fredagens premiere!

Trenger jeg egentlig si så mye mer om helgens premiere? Jeg tror jeg tipper temmelig korrekt når jeg sier at dette er en film mange verden rundt har ventet på... Hvilken film snakker jeg om?

Breaking Dawn part 1

Etter å ha sett New Moon på premieren, vet jeg én ting: Jeg skal vente litt, til alle sukkende, fnisende og hylende ungjenter har sett filmen. Jeg foretrekker å se en film uten at jentene skal dåne så høylytt over Jacobs nakne mage... Utover det, gleder jeg meg veldig!

Traileren får en nøye seg med foreløpig, men jeg synes egentlig den avslører litt vel mye?




torsdag 10. november 2011

Bok på film: Premiere på One Day

Det er en stund siden jeg har hatt anledning til denne spalten, og den kommer en dag for sent, men spiller det noen rolle når den faktisk kommer? Forhåpentligvis er jeg igang med bloggingen som normalt, så neste onsdag er bok på film på plass igjen, forhåpentligvis.


I morgen, fredag, kommer One Day på kino, og jeg gleder meg. Boken ved samme navn (En dag på norsk) av David Nichols er nemlig en av mine favorittbøker. Når en favorittbok kommer på film, så er det selvsagt litt skummelt om den lever opp til forventningene.
Etter kun en dag sammen, den 15. juli 1988, dagen for skoleavslutning med vitnemålutdelelse, starter Emma (Anne Hathaway) og Dexter (Jim Sturgess) på det som skal bli et livslangt vennskap. Hun er en ambisiøs og prinsippfast jente av arbeiderklassen, med et mål om å gjøre jorda til et bedre sted å leve på. Han er den rike sjarmøren, for Dexter er jorda ett sted hvor han skal leke seg til suksess.

Gjennom de kommende to ti-årene i Emma og Dexters liv får vi innblikk i viktige øyeblikk i deres vennskap, satt i scene på en rekke 15. juli-dager de to opplever, enten alene eller sammen. De to gjennomgår gode tider og tøffe kamper, håp og tapte muligheter, latter og tårer.

Et sted på deres felles reise går det opp for dem begge at de de alltid har lett etter, det ligger der rett fremfor dem. Svaret finner de i den ene dagen, tilbake i 1988.
Filmen har fått terningkast 6 hos Film&Kino og terningkast 3 hos VG, BT og FilmMagasinet. Traileren virker lovende, og Anne Hathaway passer inn i bildet jeg hadde av Emma i hodet mitt. Dette er en film jeg MÅ finne tid til å se...

Boktema: En helt spesiell leseopplevelse

Denne ukens boktema hos Anette spør som følger om din helt spesielle leseopplevelse. Jeg har en leseopplevelse jeg sent kommer til å glemme. Det var mitt første år som engelskstudent, og det var siste bok som skulle leses før eksamen før jul. Selvsagt så måtte jeg gjøre som alle andre det året og få svineinfluensa. Både min datter og jeg lå rett ut på sofaen med feber, min datter kastet opp hele tiden, mens jeg svimte nesten av hver gang jeg forsøkte å bevege meg rundt i leiligheten. Jeg tenkte jeg fikk jo forsøke å lese denne boken, oddsen var jo at jeg fikk om den på eksamen!

Boken var The Road av Cormac McCarthy, og etter et par sider var jeg solgt. Jeg forsvant inn i dette dystre verdensbildet av jordens og menneskehetens undergang, og det eneste avbruddet jeg hadde i lesingen var da jeg sov litt. Jeg mener å huske at det tok meg en og en halv dag å lese, og jeg kom ut i andre enden med en følelse av å sette pris på det livet jeg har og får lov til og leve. Da jeg måtte ut å lufte hundene ble jeg stående og kikke opp på trærne, i min svimle feberørske, og det føltes som om verden hadde forandret seg litt. Sjokket var stort da jeg gikk ut for å ta bilde av disse trærne og innså at mange av de var hugget ned! Jeg har jo visst at de gjorde det, men da jeg ble minnet om opplevelsen med disse trærne som fikk meg til å føle at jeg virkelig levde, så ble jeg rett og slett litt trist!


Har du ikke lest denne boka sier du? Er du ikke en sart sjel heller? Da er det egentlig bare en ting å gjøre... Den er oversatt til norsk, men jeg vet ikke hvordan oversettelsen er. Jeg tror dette er en bok jeg ville lest på originalspråket, hvis engelsken din er sterk nok. Den har nemlig et så fantastisk og spesielt språk.

onsdag 9. november 2011

Bokbloggturnéen: Dragejakten av Bjørn Ousland

Boken som er med på bokbloggturnéen denne uken, er en barnebok ved navn Dragejakten. I går var det Les mye som blogget om boken, i morgen er det The Labyrinth som skal i ilden.

Bjørn Ousland har skrevet og tegnet om en prinsesse som er i overkant bortskjemt. Denne prinsessen får alt hun vil ha, men en dag blir ønsket litt vel vanskelig å innfri. Hun vil nemlig ha en drage! Alle de tøffeste i landet dukker opp og blir lovet prinsessa (når hun blir gammel nok til å gifte seg) og halve kongeriket. Nå er ikke drager det enkleste å fange, og det må en Askeladden til for å redde dagen.

Datteren min på 7 år, var litt skeptisk først hun så boken. Nå skal det sies at hun er særdeles kresen og tror ikke ting er bra hvis hun har bestemt seg for det motsatte. Helt til jeg får overtalt henne, eller prakket det på henne rettere sagt. Heldigvis for henne har mor en litt bedre kjennskap til hva som vil falle i smak eller ikke, og mine spådommer om boken stemte helt og holdent i forhold til henne. Så hva ble dommen?

Da jeg først leste gjennom boken for meg selv, syntes jeg den var artig og hadde en anderledes vri på slutten som jeg humret litt over. Dette var en bok som virkelig ba om å få bli lest høyt! Utover det syntes jeg den virket litt masete, ikke en bok jeg selv ville likt da jeg var liten, tror jeg. Jeg funderte også litt på om min datter ville takle å lese den selv. Det er store bokstaver og en enkel historie, for ikke å glemme at min datter er en meget god leser. Problemet ligger i at man må tenke litt for å følge rett leseretning. Noen ganger går setningene over begge sider, andre ganger ikke. Når noe sier noe, er det ikke alltid at teksten står i rekkefølge. Jeg som voksen klarer helt fint å se det, det er ikke så lett for en fersk leser.

Etter å ha lest boken høyt for min datter (for den ba jo om det, denne boken), spurte jeg om hun syntes den var fin. "Nei," var svaret. "Huh?" "Den var ikke fin, den var kul, mamma. Men jeg syntes det var litt mye skriking!" Ja, det blir jo endel skriking i denne boken, med en kravstor og bortskjemt prinsesse....

For oss havner denne boken litt midt på treet. Den var morsom, anderledes og kul (selvsagt). Den blir ikke noen favoritt, men den har en liten moral om at det lønner seg ikke å få hva det skal være, det kan gå deg ille og det er ingen som liker bortskjemte prinsesser.



Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Alder: 3-9 år
ISBN:978-82-02-35060-4
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damm

mandag 7. november 2011

En smakebit på en søndag: "Runesteinen" av Anette Riise-Hansen

Denne ukens smakebit kommer fra en fantastserie for barn som jeg akkurat har startet på. Den handler om dvergene Skjalg og Trym og deres eventyr i den norrøne verden. Foreløpig virker den helt grei, men det er jo tross alt en barnebok, så det er vel grenser for hvor spennende den blir for meg...

De listet seg bort til hulen. Åpningen var større enn på den forrige, og da de kom innenfor, kunne de stå helt oppreist uten å slå hodet i taket. Men i denne hulen bodde det tydeligvis noen, for borte i en krok lå det en haug med løv og kvist, og her og der så de dotter av mørkt hår, som om noen hadde gnidd seg mot bergveggen for å klø seg. Det luktet stramt av dyr. Trym snuste.
 For flere smakebiter kan du gå til utfordringens vert, bokbloggen Flukten fra virkeligheten.

fredag 4. november 2011

Boktema: Min favorittforfatter på A

Boktemaet hos Anettes Bokboble tar for seg favorittforfattere på A denne uken. For meg var dette en utfordring jeg tar på strak arm og slår til med to stykker uten å nøle.

Jane Austen
En forfatter som har satt et stort spor etter seg er Jane Austen, forfatteren som har fått mangt et pikehjerte til å sukke henført og drømme om sin egen Mr. Darcy, flotte kjoler, håpløs romantikk og kjærlighet. Har man ikke lest minst en roman av Austen, bør du kjenne din besøkelsestid!

Hentet fra goodreads.com

Hun døde i 1817, bare 42 år gammel, og rakk å skrive 6 romaner, samt en som hun ikke rakk å fullføre før hun døde, Sandition. Hun skrev også en novelle i brevform i 1794, Lady Susan, som først ble utgitt etter hennes død. Hun vant ikke populraritet før over 100 år etter sin død, og hun har i dag blitt en av de viktigste forfatterne i engelsk litteratur.

Hennes forfatterskap:

Sense and Sensibility
1811
Pride and Prejudice
1813
Mansfield Park
1814














Emma
1816
Northanger Abbey
1818
Persuasion
1818














Så over til noe helt annet, eller til en helt annen heter det vel strengt tatt, for jeg har en annen forfatter jeg gjerne vil ha med!

Sherman Alexie

En bok jeg leste nå i høst falt nemlig rett inn på favorittlisten min, takket være sin unike stil og sorte humor. Boken het An Absolute True Diary of a Part-Time Indian, og mannen bak boken heter da altså Sherman Alexie.

Bildet er hentet fra goodreads.com
 Han har skrevet hele 20 bøker og har vunnet mange priser for disse. Jeg har foreløpig kun lest en av bøkene hans, anmeldelsen min kan du lese her, men jeg kommer helt garantert til å lese mer!

mandag 31. oktober 2011

Bokanmeldelse: Minus meg av Ingelin Røssland

Denne boken skulle jeg egentlig lese til Cappelen Damms bokbloggturné, men det ble litt tull i utsendelsene denne gangen, og jeg fikk boken rett før jeg skulle blogge. Derfor rakk jeg ikke å bli ferdig til tiden (27. oktober) (hadde to dager på meg fra jeg startet til jeg skulle være ferdig). Det hjalp ikke akkurat at min datter ble syk, og deretter jeg. Men nå kommer i endelig min mening om boken.

Ingelin Røssland har skrevet en bok om 12, snart 13 år gamle Linda. Under en stupekonkurranse stopper plutselig hjertet hennes. Njål, en mystisk gutt hun nettopp har møtt, får i gang hjertet hennes. Vi følger Lindas liv etter at hun har fått beskjed om at hun vil kunne dø grunnet en sjelden hjertefeil.

Denne boken ville rett og slett ikke slippe meg inn. Det kan ha noe med at jeg akkurat hadde fullført en bok med et meget levende språk, at jeg var sliten og ikke frisk. Jeg vet ikke hvorfor, men det var liksom som om språket hindret meg i å ta del i selve historien og tro på den. Jeg leste hele tiden med en viss mistenksomhet og anstrengthet, noe som hindret meg fra å virkelig å bli fanget av historien.

Det jeg slet mest med, var Linda. Jeg følte ikke at hun ble helt troverdig som tolvåring, hjernen min ville hele tiden plassere henne i en alder av fjorten. Det er mulig at dagens tolvåring er anderledes enn den gangen jeg var tolv år, men for meg skurret det hele litt. Skriv det gjerne opp som en særhet fra min side, jeg vet egentlig ikke. Deretter følte jeg at historien ikke helt hang på greip. Det var noe med den mystiske undertonen som hele tiden var. Det kom hele tiden hint om at Njål er noe annet enn en vanlig gutt, og historien blir for meg litt rotete og unyansert. Det skjer ting som gjør at jeg bare vil si "Javel? Hæ?" til. Svaret på slutten gir en god forklaring på hvorfor historien føltes som den gjorde, men reisen dit gjorde at tankevirksomheten og undringen min fikk større plass enn nytelsen av selve lesingen. Slutten derimot, fikk meg til å gråte som bare det. Greit nok, jeg gråter alltid av slike slutter og jeg var i et litt melankolsk humør den dagen, men gråte, det gjorde jeg...

Nå tror jeg egentlig at jeg har gitt meg selv et svar ovenfor, om hvorfor jeg ikke slapp inn i historien. I tillegg så var det en bok skrevet i nåtid, og dette fungerte ikke for meg i denne gangen. Det var som om språket strittet i mot og det fikk aldri en helt god flyt. Jeg vet også fra tidligere, at når boken ligger i gråsonen mellom det naturlige/unaturlige, så sliter jeg litt. Jeg liker å vite hvilken verden jeg er i når jeg leser.

Her er det et par av de andre som har blogget om boken:
Les mye
Julies Bokbabbel
Ellikens bokhylle 




Tørre fakta:
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Sideantall: 269 sider (innbundet)
ISBN:978-82-02-36211-9
Kilder: Anmeldereksemplar fra Cappelen Damms bokbloggturné

Populære innlegg